LENE SVENNING

lene.svenning@lomedia.no

Onsdag møttes de to delegasjonene fra arbeidsgiverne og arbeidstakerne i arbeiderbevegelsen til det årlige lønnsoppgjøret. Handel og Kontor, som organiserer de ansatte i blant annet LO, LO-forbundene og tilknyttede organisasjoner, la sine krav på bordet. I tillegg til et lavlønnstillegg, ønsket HK å prioritere lønna til rådgiverskiktet i organisasjonene.

LES OGSÅ: Slik økte de lønna på lageret med 66.000 kroner

Ulik rådgiverlønn

– Vi har tatt utgangspunkt i rapporten som vårt felles statistikkutvalg har lagt fram. Den viser at de rådgiverne som ikke er HK-medlemmer og som selv forhandler lønna si, har høyere lønn enn rådgiverne som lønnes etter tariffavtalen vi har med AAF. Det synes vi er snodig, siden det er vi som er frontfag i dette tariffområdet. Vi ønsker å rette opp i lønnsforskjellene. I dette oppgjøret hadde vi en sjanse til å begynne å jobbe oss oppover, men det var ikke motparten villig til, sier Bjørn Mietinen, nestleder i Handel og Kontor til HK-Nytt.

For høyt krav

Dermed brøt HK forhandlingene. Ifølge Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforening (AAF) skjedde det etter at arbeidsgiverne sa nei til HKs krav om 2,53 prosent lønnsøkning.

– Vi kan ikke være med på å forhandle fram et oppgjør som ligger langt over det som resten av arbeidslivet har fått i år. Den økonomiske rammen for dette oppgjøret, som ble lagt av frontfaget i vår, var på 2,4 prosent, sier Astrid Driva Rødsand, administrerende direktør i AAF.

Bjørn Mietinen ønsker ikke å kommentere størrelsen på kravene.

– Det er ikke vår policy, det tar vi over forhandlingsbordet, sier han.

Ikke pose og sekk

Rødsand mener dessuten at HK må bestemme seg for om de vil prioritere de lavest lønte eller rådgiverskiktet i arbeiderbevegelsen.

– Vi kan være med på den ene eller andre profilen, men vi kan ikke være med på å prioritere både de lavest lønte og rådgiverne. HK kan ikke få både i pose og sekk, sier hun til HK-Nytt.

Direktøren understreker at de ansatte i arbeiderbevegelsen slett ikke er underbetalt.

– Oppgjøret gjelder ansatte i mange bransjer, for eksempel Norsk Folkehjelp som er en humanitær organisasjon. De skal passe på at pengene de samler inn fra det norske folk går til de som trenger det, og ikke til høye lønninger, sier hun.

Streik i 2014

Nå er det Riksmekleren som skal forsøke å få til en enighet. Det er ikke klart når det skal skje.

Det er ikke første gang Handel og Kontor og AAF ikke klarer å bli enige. I 2014 endte lønnsoppgjøret i streik. Den gangen krevde HK å få innsyn i samtlige ansattes lønn, ikke bare de som lønnes etter tariffavtalen mellom HK og AAF. Etter en tolv dager lang streik innfridde arbeidsgiverne kravet. Det er denne statistikken som er grunnlaget for HKs krav i år om å utjevne lønna mellom de rådgiverne som lønnes etter tariffavtalen og de som ikke gjør det.

Denne saken er fra 2015, men er fremdeles interessant:

Organiseringskluss i fagbevegelsen