SGH: Vi har ikke noe valg

– Jeg skulle gjerne sett at alle ansatte hadde faste, hele stillinger, men det får vi ikke til i vår bransje, sier HR-manager Anne Westland i SGH.

Westland sier til HK-Nytt at handlingselskapet er avhengig av den fleksibiliteten som nulltimerskontraktene gir dem.

– Vi er i en bransje med knalltøff konkurranse. Vi kjemper om kundeavtaler hver eneste dag for å ivareta arbeidsplassene. Jeg skulle ønske at vi kunne tilby alle fulle stillinger, og det skal vi strebe etter, men vi har ikke annet valg enn å tilpasse oss konkurransen som råder i bransjen. Da er vi avhengige av fleksibilitet for å bemanne der det trengs til enhver tid, sier hun.

Westland sier at de må ta hensyn til både svingninger i trafikken, til økonomi og fravær når de skal tilpasse arbeidskraftbehovet. At dette gir uforutsigbarhet, er hun klar over.

– Jeg ser de ansattes perspektiv. Ikke alle ønsker en fast kontrakt med oss, men vi vet at andre gjerne vil jobbe mer. Vi går derfor jevnlig igjennom behovene våre og ser på muligheten til å oppgradere kontrakter. De som har gitt beskjed om at de vil jobbe mest mulig, blir kontaktet når det er behov. Med 1.500 ansatte blir det en del fravær. Problemet er bare at dette fraværet er vanskelig å planlegge. Når folk blir syke, må andre steppe inn på kort varsel, sier hun, og legger til at fast behov er dekket gjennom faste ansettelser.

– I SGH utgjør nulltimerskontrakter per i dag under 3 prosent, sier hun.

HR-manageren følger diskusjonene rundt nulltimerskontraktene, og har fått med seg at Ap-leder Jonas Gahr Støre vil forby dem. Det synes hun er risikabelt.

– Det kan være bransjer som misbruker disse kontraktene, det kan jeg ikke uttale meg om, men i vår bransje er vi avhengige av denne fleksibiliteten. Jeg er redd for at dersom man går for hardt ut her og forbyr overalt, så kan det på sikt føre til færre arbeidsplasser. Arbeidsgiver må tilpasse bemanningen og ha oversikt over økonomien, slik at vi kan trygge arbeidsplassene, sier Anne Westland.

LO og Ap: Nei, takk!

Nulltimerskontrakter var et tema på LO-kongressen i mai. I den tariffpolitiske uttalelsen som ble vedtatt uttrykker LO bekymring for utviklingen hvor løse tilknytningsformer i arbeidslivet, som midlertidige ansettelser og nulltimerskontrakter, gir rom for utnytting av arbeidstakere. LO mener at et «minimumskrav må være en bestemt stillingsprosent med en arbeidsplan som også gir en forutsigbar ukentlig/månedlig arbeidstid og at disse arbeidsvilkårene må framgå av arbeidsavtalen».

Også Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre sa i sin tale til LO-kongressen at nullprosentkontrakter er som løsarbeid å regne, og at disse kontraktsformene bør forbys. Ap har dette spikret i sitt partiprogram: De vil «fjerne muligheten til å bruke arbeidskontrakter uten lønn mellom oppdrag, og såkalte nulltimerskontrakter».

Ønsker ikke disse kontraktene

HK-klubbleder i SGH, Pål Gisle Andersen, er ikke begeistret for de såkalte nulltimerskontraktene. Tvert om. Han mener folk må få fast jobb.

Andersen er kritisk til at SGH velger å ansette så mange på nulltimerskontrakter. Han synes det er trasig at kolleger må ha flere arbeidsgivere for å klare seg økonomisk, og mener at bransjens varierende behov for antall ansatte burde dekkes opp på en annen måte.

– Jeg forstår at selskapet ønsker fleksibilitet, men nulltimerskontraktene er overhodet ikke ønskelig. Dette er jo kontrakter hvor det ikke står noe om arbeidstid. Mine medlemmer som går på nulltimerskontrakter vil alle ha høyere stillingsprosent og faste jobber. I tillegg har vi mange fast ansatte som ufrivillig jobber i lave stillingsbrøker, som følge av stor timebruk fra de på nulltimerskontrakter, sier han.

Andersen forteller at det er blitt vanlig å måtte jobbe i små, midlertidige stillingsbrøker i rundt tre år før man eventuelt kan gjøre krav på noe fast i SGH.

– Når man først får fast, er det gjerne kun i 25 prosent stilling eller halv stilling i nye to-tre år. Man kan jo ikke klare seg på det. Mange, selv de som studerer, er avhengige av flere jobber, sier han til HK-Nytt.

Klubblederen håper at han kan få litt drahjelp fra HK til å endre på situasjonen. Andersen har også forhåpning om at en mulig ny regjering kan forby disse kontraktene. Samtidig har han stadig en dialog med personalavdelingen og ledelsen for å diskutere bemanning, oppjustering av kontrakter og behovet for faste stillinger. For tiden er det spesielt vanskelig å komme noen vei når bedriften også har innført ansettelsesstopp.

– Ironisk nok har bedriften akkurat ansatt 49 sommervikarer. Dette er underlig når det er så mange på nulltimerskontrakter fra før, sier Pål Gisle Andersen.

Også nestleder i klubben, Roy Jonskås, er kritisk til ordningen med nulltimerskontrakter. Han sier at alle foreningene i SAS vil dem til livs.

– Ved å ha folk ansatt uten garanti for jobb, vil arbeidsgiverne få tak i arbeidskraft når de trenger det. Når de ikke trenger deg, har de ikke noe ansvar for deg. Det er klin umulig å livnære seg på en slik kontrakt. Dessuten kan man tape mye ved sykdom og man kan se langt etter tjenestepensjonsopptjening, understreker han.

Også Jonskås håper at en samlet fagbevegelse kan få satt en stopper for fenomenet.

– Det er vanskelig å gjøre noe med dette lokalt, selv om vi prøver, sier han.