Vikarfrislipp?

Betyr innføring av EUs vikarbyrådirektiv farvel til viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven og tariffavtalene? Vel, det finnes det ulike svar på.
10.11.2010
12:11
14.12.2013 12:32

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Regjeringen har sendt EUs vikarbyrådirektiv ut på høring, og før jul skal alle ha sagt sitt. Til våren skal Stortinget avgjøre om dette direktivet skal innarbeides i norsk lov eller ikke. På arbeidsgiversiden er de positive til direktivet. I fagbevegelsen er meningene delt.

Positivt og negativt

EUs vikarbyrådirektiv har grovt sagt to hovedmål. Det ene er å fjerne unødige restriksjoner på innleie av arbeidskraft. Det andre er å innføre et såkalt «likebehandlingsprinsipp» som skal gi vikarer samme lønns- og arbeidsvilkår som de ansatte i innleiebedriften. Det siste er jo gode nyheter for fagbevegelsen, men prisen å betale for at vikarene får bedre rettigheter, er at arbeidsgiver får økt adgang til å bruke midlertidig ansatte.

Arbeidsdepartementet vektlegger i sitt høringsnotat det positive med direktivet, nemlig den beskyttende vingen som vil bre seg over dem som livnærer seg som vikarer. Departementet mener direktivet fint kan innarbeides uten at man må endre på verken arbeidsmiljølovens formulering om at fast ansettelse er hovedregelen, eller lovens restriksjoner på innleie. Departementet mener også at tariffavtalene vil få være i fred.

Ulike tolkninger

Men mange mener at departementet tar helt feil. Faktisk er NHO og direktivmotstanderne i fagbevegelsen helt enige i sine tolkninger av vikarbyrådirektivet: Den norske arbeidsmiljøloven vil måtte endres slik at det blir lettere enn det er i dag å benytte seg av vikarer.

Dagens arbeidsmiljølov sier nemlig at fast arbeid er hovedregelen. Det står i paragraf 14-9. Det er kun i helt avgrensede tilfeller det er lov til å ansette midlertidig. Lovens paragraf 14-12 setter de samme begrensningene for bedrifters anledning til å bruke vikarbyråer. Denne paragrafen sikrer også de tillitsvalgte medbestemmelse over omfanget av innleie i bedriften.

Det store spørsmålet er om direktivets bestemmelser vil overkjøre norsk lov. I artikkel 4 heter det at ”forbud mod og restriktioner i anvendelsen af vikararbejde kun kan begrundes i almene hensyn til især beskyttelse af vikaransatte og krav til sundhed og sikkerhed på arbejdspladsen eller i behovet for at sikre et velfungerende arbejdsmarked og forebygge misbrug”.

Oppstår det tvilstilfeller om hvordan man skal fortolke dette, vil det i siste instans være EFTA-domstolen som skal avgjøre på Norges vegne.

Jippi fra arbeidsgiverne

I NHO er de helt sikre på at loven må endres for å oppfylle direktivets krav. I et intervju med Dagsavisen sier fagsjef i NHO Service, Even Hagelien, at han tror det blir for enkelt å legge til grunn at dagens system er holdbart – slik departementet gjør.

– Vi er av den klare oppfatning av at det må gjøres både lovendringer og endringer i tariffavtaler. Gjennom arbeidsmiljøloven setter man som hovedregel at det må være et midlertidig behov for arbeidskraft til stede for å leie inn. Da tar man ikke innover seg at arbeidstakere faktisk kan være fast ansatt i et bemanningsbyrå. Når arbeidstakernes rettigheter er sørget for, er det ingen grunn til å holde bemanningsbransjen nede, sier han til avisa.

Utfordrer grunnpilaren

Og mens NHO hilser direktivet og lovendringer velkomment, frykter fagbevegelsen konsekvensene. De Facto-utrederne Roar Eilertsen og Stein Stugu har lenge ropt varsku. I den omfattende rapporten «Vikarbyrådirektivet – fra vondt til verre?» skriver de at direktivet vil utfordre en av grunnpilarene i et anstendig arbeidsliv; nemlig retten til fast stilling og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår.

Eilertsen og Stugu frykter at fagbevegelsen vil tape terreng i et arbeidsliv hvor vikarbyråer får større og større plass. De mener det vil bli vanskeligere å organisere de ansatte, og at det i neste runde svekker både bedriftsdemokrati og de ansattes medbestemmelse. De to utrederne fra De Facto føler seg heller ikke trygge på at likebehandlingsprinsippet vil løse problemene med sosial dumping. I rapporten påpeker de at direktivet ikke garanterer for lik lønn:

«I prinsippet er et pålegg om likebehandling et viktig framskritt og den mest iøynefallende fordelen med vikarbyrådirektivet. (…) Det er uklart hva man eventuelt har rett på, og det er uklart hvor langt et pålegg om informasjon fra innleiebedriften om lønns- og arbeidsvilkårene for de fast ansatte kan trekkes», skriver de.

Grasrot-nei i HK

I deler av Handel og Kontor har debatten gått høyt om innføringen av direktivet. Region Midt-Norge har vedtatt at de ønsker norsk veto. I regionen er de spesielt skeptisk til artikkel 4 i direktivet og det faktum at Norge overlater tvilstilfellene til EFTA-domstolen. Regionen påpeker at tidligere dommer derfra slett ikke har gått i fagbevegelsens favør. «Dette kan føre til at EU-regler tvinger Norge til å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser om forbud mot midlertidig ansatte og viktige regler i overenskomster som forhindrer vikararbeid. Flere av våre overenskomster har bestemmelser om at tillitsvalgte skal godkjenne bruk av vikarer og innleie av arbeidskraft. Dersom vikarbyrådirektivet blir innført, vil disse bestemmelsene bli verdiløse», skriver regionen i sin uttalelse.

De oppfordrer fagbevegelsen til å slå ring om arbeidsmiljøloven og krever at det legges ned veto mot direktivet.

Tilsvarende uttalelse kommer også fra bransjegruppa industri i region Vest. Også de understreker behovet for å kjempe for faste ansettelser og de advarer mot å liberalisere vikarbruken.

Veto eneste mulighet

Også på LO-nivå har mange tillitsvalgte engasjert seg sterkt mot EU-direktivet. Flere lokale LO-ledere gikk i sommer ut og forlangte at Norge må legge ned veto. De mener at direktivet er uforenlig med den norske lovgivningen, og at veto derfor er eneste mulighet for å være hundre prosent sikker på at opparbeidede rettigheter ikke forsvinner. De lokale LO-lederne viser også til et vedtak som ble gjort på LO-kongressen i 2009: «Regjeringen må bruke reservasjonsretten mot EU-direktiv som innskrenker nasjonale virkemidler mot sosial dumping og som reduserer faglige rettigheter og velferdsgoder».

SV-politiker Dag Seierstad er også skeptisk til direktivets innretning. Han mener at det viktigste formålet med direktivet er å utvikle fleksible former for arbeid. Seierstad frykter at den fleksibiliteten blir på arbeidsgivernes premisser. Han mener dessuten at det finnes andre måter å oppnå likebehandling på.

– Det å gi innleide samme lønns- og arbeidsforhold som de fast ansatte, kan vi her i Norge få til uten å ta direktivet inn. Det kan skje ved en kombinasjon av vedtak i Stortinget og ved avtaler mellom partene i arbeidslivet. Vi trenger ikke direktivet for å gjennomføre slike endringer, skriver han i en kronikk i Klassekampen.

For tidlig for HK

Handel og Kontor jobber i disse dager iherdig med å lage en høringsuttalelse om saken. – I likhet med LO og mange andre forbund stiller vi oss ikke avvisende til direktivet. Men det er noen avklaringer og forsikringer vi må ha på plass, blant annet styrking av kontroll og innsyn, og ikke minst kollektiv søkmålsrett, før vi tar endelig stilling, sier HK-nestleder Bjørn Mietinen.

Han vil ikke forskuttere hva som blir HKs offisielle mening om vikarbyrådirektivet. – Vi skal ha en behandling i forbundet som vil avgjøre om vi går for et veto mot direktivet eller ikke, sier nestlederen.

Mietinen signaliserer at forbundet uansett vil påpeke prinsippet om fast ansettelse og retten til heltid overfor regjeringen. Han håper imidlertid at departementet har rett i at vikarbyrådirektivet ikke skal føre til lov- og avtaleforringelser. – Det som er bra er jo at direktivet gir en mulighet til å få ryddet opp i den mer useriøse delen av denne bransjen. Men vi vil ikke finne oss i at direktivet skal svekke norsk lov eller våre tariffavtaler, sier han.

Viktig for LO

Leder av LOs forhandlingsavdeling, Knut Bodding, tror at direktivet vil bli innført. I et intervju i denne utgaven av HK-Nytt sier han at det positive med direktivet er at det vil gi vikarer bedre rettigheter enn det for eksempel LO har klart å gi dem så langt. Men Bodding ser også at direktivet vil liberalisere utleiemarkedet. – Det er LO imot, sier han.

Derfor vil LO jobbe for å verne om det regelverket som finnes i Norge. Forhandlingslederen håper at direktivet vil gi partene i arbeidslivet en mulighet til å utvikle en enda bedre tariffavtale for ansatte i vikarbyråer.

LO-sekretær Trine Lise Sundnes deler Boddings syn. – Vi registrerer at regjeringen mener vi kan opprettholde dagens regelverk, det er bra. Vi er opptatt av at inn- og utleie skal reguleres på en slik måte at det ikke undergraver prinsippet om faste ansettelser eller medfører forringelse av lønns- og arbeidsvilkår og bedriftsdemokratiske prosesser, sier Sundnes.

Les hele temaet i HK-Nytt 9/10

Kilder:

– EUs vikarbyrådirektiv, dansk oversettelse

– Høringsnotatet: ”Høring om konsekvenser av vikarbyrådirektivet”, Arbeidsdepartementet

– Rapporten ”Vikarbyrådirektivet – fra vondt til verre?”, De Facto

– Pamfletten ”Utrygg”, Manifest Analyse

– Diverse kronikker, notater, presentasjoner og avisartikler om temaet

Direktivet ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union den 19. november 2008

Direktivet gir regler om inn- og utleie av arbeidskraft. De to mest sentrale bestemmelsene i direktivet er beskrevet i artikkel 4 og 5. Artikkel 4 regulerer medlemslandenes mulighet til å begrense bedrifters adgang til å leie inn og ut arbeidskraft. Artikkel 5 gir regler om hvilke arbeidsvilkår arbeidstakere ansatt i et vikarbyrå har krav på mens de er ute på oppdrag.

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å ta stilling til om direktivet skal bli en del av norsk lov. Norge har som EØS-medlem anledning til å legge ned veto mot direktivet, altså si nei

Det store stridstemaet i Norge er om vikarbyrådirektivet vil pålegge oss å endre arbeidsmiljølovens og flere tariffavtalers bestemmelser om inn- og utleie. Ved tvilstilfeller er det EFTA-domstolen som skal avgjøre hvilke lover og avtaler som kan gjelde i Norge hvis vi implementerer direktivet

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

10.11.2010
12:11
14.12.2013 12:32

Direktivet ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union den 19. november 2008

Direktivet gir regler om inn- og utleie av arbeidskraft. De to mest sentrale bestemmelsene i direktivet er beskrevet i artikkel 4 og 5. Artikkel 4 regulerer medlemslandenes mulighet til å begrense bedrifters adgang til å leie inn og ut arbeidskraft. Artikkel 5 gir regler om hvilke arbeidsvilkår arbeidstakere ansatt i et vikarbyrå har krav på mens de er ute på oppdrag.

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å ta stilling til om direktivet skal bli en del av norsk lov. Norge har som EØS-medlem anledning til å legge ned veto mot direktivet, altså si nei

Det store stridstemaet i Norge er om vikarbyrådirektivet vil pålegge oss å endre arbeidsmiljølovens og flere tariffavtalers bestemmelser om inn- og utleie. Ved tvilstilfeller er det EFTA-domstolen som skal avgjøre hvilke lover og avtaler som kan gjelde i Norge hvis vi implementerer direktivet