JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Slik ble de kvitt deltid

Butikk etter butikk har prøvd Runas metode, med hell. Resultatet er at færre jobber deltid ufrivillig.
20.06.2013
09:29
14.12.2013 12:36

lene.svenning@lo-media.no

Én, to, tre, fire, fem, seks, sju punkter består den av, oppskriften på hvordan man kan redusere ufrivillig deltid i varehandelen. Runa Bolstad Laume leder et prosjekt i regi av HK og Virke, som har nettopp det som mål. Hvorfor det?

– Fordi det er alvorlig for den det gjelder. Du må ha ei lønn å leve av, og rettigheter til både sykdom og pensjon er knyttet opp til inntekten din. I et større perspektiv er det smart å holde folk i mest mulig jobb for å bidra til samfunnets spleiselag, sier Laume.

Det lønner seg

Prosjektlederen mener også at det er lønnsomt for bedriftene å ha færre på deltid.

– En del ledere mener det er nødvendig med mange hoder for å få vaktlista til å gå opp. Og det kan være riktig. Men administrasjon av alle disse hodene er også dyrt, sier hun.

Runa Bolstad Laume understreker at det nødvendigvis ikke koster noe å få flere opp i større stillinger, siden det handler om gi ansatte flere timer når noen slutter. Dessuten er det er lettere å holde på de beste folkene når du kan tilby dem større stillinger.

– Turnover koster ekstremt mye, både i tid til ansettelsesprosesser og opplæring, sier hun.

Endre hele vaktlista

Nøkkelen til å redusere eller fjerne ufrivillig deltid er å endre på hele vaktlista. Det holder ikke å tilby den med lengst ansiennitet de ledige timene når noen slutter. Anledningen bør heller benyttes til å lage en helt ny vaktliste.

– Lederne må sette av tid til å jobbe med bemanningsplanlegging. Robuste vaktlister gjør hverdagen mye enklere, mener hun.

Så hvordan ser oppskriften hennes på redusert ufrivillig deltid ut?

– Først må man erkjenne at det finnes muligheter og ha vilje til å gjøre noe. Og et samarbeid mellom butikksjefene og de tillitsvalgte har vist seg å være en stor fordel, sier hun.

Deretter er det bare å sette i gang. Finn ut hvor mange som kan tenke seg å jobbe mer. Det er ikke sikkert at alle har tenkt over at det kan la seg gjøre. Lag nye vaktlister. Og send den gjerne ut på høring blant de ansatte.

– Kanskje går Anne på kor på onsdager? Det er lov til å tenke med både hjerte og hjerne, og tilpasse vaktene til den enkeltes behov. Dermed føler de ansatte seg både sett og hørt, sier Laume.

Om att og om att

Jobben er ikke gjort når den nye vaktlista er satt ut i livet. Laume mener det er fornuftig å omarbeide den to ganger i året.

– Da er du langt på vei mot en robust vaktliste. Det som måtte komme av endringer i vaktlista utover det, er kun kosmetisk, sier hun.

– Mange hevder at de lange åpningstidene i varehandelen gjør det vanskelig å få til heltidsstillinger. Hva mener du om det?

– Det er jeg ikke enig i. Lange åpningstider gir større muligheter for større stillingsbrøker, hevder Laume.

Brosjyre og nettsted

Etter at hun startet dette prosjektet, har Laume fått en del henvendelser fra nysgjerrige ledere og tillitsvalgte, som kanskje kan tenke seg å gå i gang med å redusere ufrivillig deltid. Derfor har hun laget en brosjyre og et nettsted som gir informasjon om hvordan de kan gå fram.

– Mange tror det er vanskelig, men det er ikke det, altså. Det gjør imidlertid arbeidsdagen mer forutsigbar for både ansatte og ledelsen. Ingen har noe å tape på å få flere over i større stillinger, sier hun.

Her er oppskriften mot ufrivillig deltid

20.06.2013
09:29
14.12.2013 12:36