LENE SVENNING

lene.svenning@lomedia.no

Vi har forsonet oss med det, forsikrer Oda Næristorp og trekker beina oppunder seg i den grønne sofaen hjemme i sin egen stue på Sagene i Oslo.

Den tidligere ansatte i Design Forum snakker om at Handel og Kontor har bestemt seg for ikke å rettslig forfølge eieren av butikkjeden som slo seg konkurs etter streiken i fjor. Det er ok for de ansatte som var i streik. Er det ikke juridisk mulig å vinne et søksmål, så er det ikke det. Oda er mest opptatt av å bli ferdig med streiken. Hun vil også at Handel og Kontor skal lære av det som skjedde, slik at de ikke gjør samme feil flere ganger. For Oda mener at feil er gjort.

Blanda følelser

Odas leilighet i tredje etasje i den røde blokka i «River’n» på Sagene i Oslo har opprinnelig vært to leiligheter. Det Rivertzke kompleks ble bygget for vel hundre år siden, som rimelige og funksjonelle boliger for arbeiderklassen. Den gangen var det 479 leiligheter i de 15 blokkene, i dag er det langt færre. Dagens arbeiderklasse vil ha mer plass. Oda og kjæresten Tarjei kjøpte sin første leilighet for nokså nøyaktig ett år siden. Oda sto på streikevakt da hun fikk tilslaget på den 67 kvadratmeter store leiligheten.

– Jeg hadde jo fått finansieringsbevis basert på at jeg jobba i Design Forum. Så satt jeg og bød på leiligheten på t-banen på vei til streikevakt. Da jeg fikk telefon om at vi fikk leiligheten var det med blanda følelser. Da var jeg glad for at jeg har en kjæreste med fast jobb, forteller hun.

Trengte tariffavtale?

Oda og fjorten andre ansatte i Design Forum streiket for å få tariffavtale. Men det var kanskje ikke det de trengte mest, mener hun.

– Det startet med en gjeng med damer som ikke hadde det bra på jobben, og trengte hjelp. Det var derfor de meldte seg inn i Handel og Kontor, ikke fordi de savnet en tariffavtale, sier hun.

Oda snakker om de andre. For det var kollegene hennes i Oslo som tok kontakt med HK. Etterhvert krevde forbundet tariffavtale med Design Forum. Det avviste eieren, og dermed ble det streik.

Selv jobbet Oda som butikksjef i Design Forums butikk på Lillehammer da konflikten startet. Hun var imidlertid ikke vond å be da de ville ha henne med. Snart ble hun en frontfigur.

Ikke tatt på alvor

Så hva er det hun mener HK har gjort galt? Oda nevner i fleng.

– Vi som var i streik har ikke blitt involvert. Vi har ikke sittet i noen streikekomité, vi har ikke fått være med å bestemme når vi ville gå til pressen, og med hva. Vi ble ikke tatt på alvor. HK trodde kanskje at det ville bli enkelt å få på plass en tariffavtale med Design Forum. Det trodde ikke vi som jobbet der. Vi skjønte tidlig at vi aldri ville komme tilbake på jobb igjen, sier hun og presiserer at hun er kritisk til HK sentralt. Lokalt i Oslo, og på Lillehammer, gikk samarbeidet knirkefritt under streiken, mener hun.

Oda mener HK hadde en mal for hvordan en streik skulle forløpe, og at Design Forum ikke passet inn i malen. Kanskje skulle streiken aldri blitt igangsatt, kanskje skulle andre virkemidler blitt tatt i bruk, undrer hun.

– HK manglet en strategi for streiken. Avgjørelser ble tatt fra dag til dag, uten at vi som var i streik var involvert. Hvis vi hadde fått være med å ta beslutningene, hadde det i alle fall vært vårt valg, sier hun.

Glad i sjefen

Oda hadde lang fartstid i Design Forum. Allerede i 2007 begynte hun å jobbe i kleskjedens filial i Tromsø. Oslo-jenta hadde reist dit for å studere statsvitenskap, og trengte en deltidsjobb. Da hun flyttet til Oslo noen år senere, var hun med å starte opp nok en Design Forum-butikk i hovedstaden, i Universitetsgata. Hun ble vist mye tillit og var godt likt av eieren Haakon Strømsmo, mener hun.

– Jeg var glad i Haakon. Det forholdet han og jeg hadde...jeg ble behandla med respekt. Han var en dårlig arbeidsgiver, men jeg har respekt for det han har bygd opp. Han har hatt en filosofi bak Design Forum; å gjøre kloke miljøvalg, og å bruke gode materialer i produksjonen, sier Oda.

– Jeg stolte på ham. Han har alltid holdt det han har lovet, sier hun.

Lojal

I 2013 åpnet Strømsmo en filial på Lillehammer. Årsaken til det var Oda. Hun bodde i byen, siden 2011 hadde hun studert produksjons- og prosjektledelse for fjernsyn på Høgskolen i Lillehammer. Den geskjeftige jenta elsket det fra første stund.

– Der ville alle de andre i klassen også lede prosesser. Det var deilig å komme i en gjeng hvor det var sosialt akseptert, sier hun.

I helgene reiste Oda til Oslo for å jobbe. Så ble hun butikksjef på Lillehammer, og ansatte sine egne folk. Butikken på Lillehammer gikk veldig bra økonomisk. Oda hadde en grei lønn, og var fornøyd med arbeidsforholdet sitt. Samtidig så hun at ikke alle ansatte ble behandlet med den samme respekten som hun selv ble. Så ringte kollegene fra Oslo og sa at de hadde fått nok, og at de hadde organisert seg. Ville hun være med?

– Det var ikke vanskelig å si ja. Lojaliteten min lå hos kollegene mine, ikke hos Haakon. Det som var vanskelig var at jeg hadde ansatte på Lillehammer. Heldigvis ville de også være med, forteller hun.

Oda var allerede fagorganisert, hun var studentmedlem i Norsk Tjenestemannslag. Flere ganger hadde hun argumentert for at kollegene i Design Forum også måtte organisere seg, men det var fordi hun trodde de ville trenge hjelp i forbindelse med nedbemanning og oppsigelser.

– Jeg trodde at det kunne komme til å gå dårlig, økonomien i bedriften var jo elendig. Design Forum var på randen av konkurs i mange år, hevder hun.

Angrer ikke

Da streiken var et faktum, ble Oda raskt en frontfigur. Først på Lillehammer, senere for hele streiken. Angrer hun?

– Nei, nei! Vi har tatt en viktig kamp. Spørsmålet er hvem vi tok den for: Oss selv, Handel og Kontor eller andre. Det vet jeg ikke. Det finnes ingen fasitsvar på en streik, men det er viktig at de som sitter igjen med konsekvensene også har vært med på å ta avgjørelsene.

– Det gjorde ikke dere?

– Nei. HKs hovedfokus var å få nok streikevakter, ikke å lage en plan for streiken. Vi kunne gjort så mye, hevder hun.

Oda var ikke overrasket over at Strømsmo begjærte bedriften konkurs. Likevel:

– Vi gav ham en unnskyldning for å gjøre det. Men det var ikke på grunn av streiken han gikk konkurs, slår hun fast.

Etter konkursen ble Oda og de andre kollegene stående uten jobb. På det tidspunktet hadde Oda bare noen få måneder igjen på skolen i Lillehammer. I april begynte hun å jobbe i NRK, som redaksjonsassistent for 17. mai-sendingen. I sommer laget hun et realityshow for et tv-produksjonsselskap, og nå er hun tilbake i NRK, som prosjektkoordinator i programmet «Underholdningsavdelingen». Snart er også det engasjementet ferdig, så går hun over i et nytt, også det av midlertidig karakter.

– Hvis jeg følte det var utrygt i Design Forum, var det ikke så smart å begynne i tv-bransjen, ler hun.

Ullsokker og gitar

27-åringen har vært opptatt av politikk siden hun var ganske ung. Hun var leder for ungdomsrådet i Bjerke bydel, siden var hun leder i Ungdommmens fellesråd i Oslo. Etterhvert meldte hun seg inn i Sosialistisk Ungdom.

– Det var ikke like engasjerende. Alle trodde de hadde fasitsvaret. Jeg var mer i tvil, sier hun.

Å velge samfunnslinja på Agder Folkehøgskole etter videregående skole falt seg helt naturlig for en politisk interessert ungdom.

– Jeg var helt sikker på at jeg ville gå på folkehøgskole. Tanken på ullsokker og gitar var absolutt tiltrekkende. Selv om jeg ikke var skolelei, ville jeg ha et år som bare var mitt, sier hun.

Året etter begynte hun på bachelorgraden i statsvitenskap i Tromsø. Det var da hun skrinla planene om å bli politiker. Nå er hun medlem i Arbeiderpartiet. Hun er ikke helt sikker på hvorfor.

– Jeg er veldig begeistret for Jonas, da, sier hun og får det til å høres ut som om hun har et personlig forhold til Gahr Støre.

Oda formulerer en mer overbevisende forklaring.

– Jeg tror jeg identifiserer meg mer med Ap, og har mer tiltro til Ap-politikerne. Jeg er ikke så saksorientert, jeg er mer opptatt av partiets verdigrunnlag, sier hun.

Men én ting er å bestemme seg for hvilket parti man vil stemme på, noe annet er det å bli medlem?

– Det blir for feigt for meg å bare stemme, slår Oda fast.

Dessuten var hun redd for å kjede seg.

– Jeg måtte jo ha noe å gjøre, herregud, jeg måtte jo melde meg inn i et politisk parti i alle fall, sier hun.

Miljøskadd

Nåja. Oda er bare et menig partimedlem, hun har ikke akkurat kasta seg ut i politikken.

– Når gikk jeg sist i et demonstrasjonstog? Det må ha vært 8. mars i fjor. Aktivisten i meg har visst tatt ferie, sukker hun.

Men Oda ligger ikke på latsida. Hun jobber mye, og når hun har fri er hun gjerne ute med venner. Hva med kjæresten, som hun har hatt siden hun var 17 år? Han er befal på Sætermoen i Troms, og er bare hjemme i helgene. Tarjei har vært i forsvaret siden videregående skole og stort sett bodd i Nord-Norge, mens Oda har bodd andre steder. I en periode hadde også hun adresse i Kirkenes, men det var før hun åpna butikken på Lillehammer. Da ble det for travelt, så Tarjei måtte pendle dit. Nå pendler han hit.

– Vi har vel aldri vært mer sammen enn nå, sier hun.

Oda bærer mummi-koppene vi har drukket kaffe av inn på kjøkkenet, hun skal på jobb i NRK. Savner hun Design Forum?

– Nei. Jeg har kommet meg videre. Men jeg er nok blitt miljøskadd, jeg klarer ikke å kjøpe klær i polyester og akryl, smiler hun.

HK svarer på kritikken

HK er uenig i kritikken som Oda Næristorp framfører i dette portrettet. De streikende ble ikke hørt, fikk ikke være med på å bestemme, og ble ikke tatt på alvor, hevder Næristorp. Det er ikke regionkontorleder Bente Tandberg i HK region Øst enig i.

– De må jo få lov til å føle og mene det. Jeg har stor forståelse for at de er lei seg og skuffa, sier Tandberg til HK-Nytt.

Regionkontorlederen er godt kjent med kritikken fra Næristorp og flere av de andre som var i streik. Hun hevder at de streikende ble godt informert underveis, og avviser at de streikende kan involveres i alle beslutninger.

– Når man setter i gang et slikt maskineri som en streik er, går det veldig kjapt. Ting må gjøres riktig, og i de riktige foraene. En del ting håndteres av HK, det er forbundet som har fullmaktene. De streikende har ikke hatt hånda på alt, men det kan de heller ikke ha. De må ha tiltro til at de som jobber med dette, kan det, sier hun.

Oda Næristorp hevder også at HK manglet en strategi under streiken. Det vil ikke Bente Tandberg være med på.

– Det er ikke riktig. En streik lever sitt eget liv, og vi måtte selvfølgelig snu litt på planene underveis ettersom arbeidsgiveren kom med ulike utspill som vi måtte respondere på, sier hun.

Regionkontorlederen mener at ansvaret for at de ikke lyktes med å få tariffavtale med Design Forum må plasseres hos arbeidsgiveren.

– Vi hadde tariffavtale som mål, men situasjonen ble totalt fastlåst. Det er et unntak at vi opplever så steile arbeidsgivere som i Design Forum. Dessverre fikk arbeidsgiveren viljen sin ved å slå seg konkurs. Vi gjorde det vi kunne, men det er en risiko ved å ta ut medlemmer i streik for tariffavtale. Dette er jo arbeidsgivere som har valgt å stå utenfor arbeidsgiverorganisasjonene, sier hun.

Bente Tandberg skryter av de streikende.

– Det er noen fantastiske jenter, og en gutt, og jeg har stor respekt for den jobben de har gjort. Det er de som har hatt belastningen ned å streike. At flere av dem i dag står uten jobb, kan vi ikke annet enn å beklage, sier Tandberg.