VERDAL:

– Jeg hadde flaks. Akkurat da jeg overdro gården til sønnen min, lyste Felleskjøpet i Verdal ut en ledig stilling hvor de ville ansette en med landbruksfaglig bakgrunn, forteller Ola Skilbrigt.

Med landbruksskole, ti års avløserpraksis og 27 år på egen gård, var han mer enn kvalifisert. Nå har han jobbet her i fem år, og trives bedre og bedre.

– Jeg likte jo godt å jobbe alene, og var vant til å være min egen sjef. Men nå har jeg fått både kolleger, fast arbeidstid og fast lønn. Jeg tenker heller ikke på jobben når jeg har fri. Det er godt, sier han.

Som bonde var Skilbrigt medlem av Bondelaget, så å melde overgang til fagbevegelsen var et naturlig skritt.

– Det er godt å ha et fagforeningsmedlemskap i tilfelle noe skjer på jobben. Det føles trygt. Vi er fire i klubben, og det var ikke tvil om at jeg skulle være med. Vi har ikke lokale forhandlinger, men vi har tariffavtale. Jeg synes vi har det greit her, sier han.

Det å jobbe i butikk er sosialt, og Ola Skilbrigt skaffer seg stadig nye bekjentskaper i tillegg til de han kjenner gjennom årene som bonde, som aktiv i idretten og ikke minst i politikken: Han var lokallagsleder for Senterpartiet i Ekne i fem år, han sitter i kommunens plan- og utviklingskomité og er vara til kommunestyret i Levanger. Hjertesaken er levende bygder, med nærskoler og nærmiljøtilbud. Sånn har han vokst opp, og sånn vil han at etterkommerne også skal ha det. Ola Skilbrigt har nemlig ikke forlatt gården som har vært i familien i sju generasjoner, siden 1840. Han har bare flyttet ned i sokkelleiligheten. Sønnen bor i overetasjen og datteren i kårboligen.

– Det er folksomt, men jeg er heldig. Jeg har alle seks barnebarna rundt meg hver eneste dag, sier 63-åringen.