Per Åge og Reni gjør som stadig flere nordmenn

BRIAN CLIFF OLGUIN (tekst og foto)

brian.cliff.olguin@lomedia.no

– Kan ikke du se om han er oppe?

Reni Liland har akkurat kommet hjem fra jobben som finansrådgiver i Sparebank1 SR-Bank på Nesttun i Bergen. Det siste året har pandemien ført til en del endringer i både arbeids- og familiehverdagen hennes. Når HK-Nytt er på besøk, kan hun akkurat som andre bergensere jobbe på arbeidsplassen sin, men tidvis har de også blitt oppfordret til å ha hjemmekontor. Liland er ikke glad i hjemmekontor, men det siste tilskuddet til familien har vært et lyspunkt i tilværelsen.

Ned trappa kommer en stor, voksen mann bærende på et lettere forskremt vesen som mest sannsynlig har blitt vekket opp fra siestaen sin. Katten Lewis titter fram fra de store armene til jernbinderen. Ansiktet til Per Åge Liland klarer ikke lenger å skjule gleden.

Lewis

– Er ikke han skjønn?, skyter Reni inn før Per Åge rekker å svare på hva han syns om Lewis.

GLEDE: Reni og Per Åge Liland er enstemmige i at Lewis sprer veldig mye glede i livet deres. – Han blir også med til hytta på Geilo, sier Reni.

Brian Cliff Olguin

Begge er LO-medlemmer, Reni i Handel og Kontor og Per Åge i Fellesforbundet. Han er for tiden hjemme på rehabilitering etter sin andre hofteoperasjon og begge hadde lenge gått med tanken på å skaffe seg en katt.

– Eller, han var mer interessert i hund, men jeg og barna insisterte på en pus, sier Reni og ler.

Men en aktiv hverdag med mye reising på idrettsstevner med barna hadde fått dem til å tenke at de ikke hadde nok tid til kjæledyr. Så stoppet Norge opp. Idrettsstevner og det meste av aktiviteter ble satt på vent. På stuebordet ble det plassert en stor PC-skjerm, og samtidig ble det litt for stille hjemme. Da Per Åges lege fant ut at lyskesmertene hans skyldtes dårlige hofter som måtte byttes ut, visste Per Åge at han også kom til å tilbringe mye tid hjemme under rehabiliteringen. Plutselig var ting mer tilrettelagt for å skaffe seg katt.

HJEMMEKONTORSELSKAP: Mange arbeidstakere med hjemmekontor som Reni Liland finner mye selskap i kjæledyrene.

Brian Cliff Olguin

De begynte å søke på finn.no, men det viste seg å være lettere sagt enn gjort å finne en katt i 2020. Mange var på jakt etter det samme. Familien Liland måtte til slutt kjøre et godt stykke ut av Bergen by for å finne Lewis.

Kjæledyr-boom

Nettbetalingsløsningen Klarna rapporterer om en markant økning i kjøp av kjæledyrprodukter og ID-merkinger under koronaen. Finn.no, Norges største digitale markedsplass, bekrefter at interessen for kjæledyr har økt betraktelig i løpet av pandemien.

På oppdrag for HK-Nytt har kommunikasjonsrådgiver Linda Glomlien i finn.no sjekket opp antallet søk etter hund og katt i de mest populære månedene.

– Helt siden pandemien startet, har vi sett en tiltakende økning av interesse for hund og katt. Spesielt hunder er etterspurt og nå er etterspørselen større enn tilbudet, bekrefter hun overfor HK-Nytt.

Hun viser til at søk på hund i den mest populære måneden, april 2020, endte på 172.000 søk. Ordet katt var mest populært i november, og endte med 124.000 søk.

Flaks med Flaks

Når kommunikasjonssjefen i Aschehoug forlag har pauser fra digitale møter, e-poster og annen jobb, koser hun seg med den tolv uker gamle valpen Flaks. Mona Ek jobber fra hjemmet sitt i Bærum, akkurat som mange andre med kontorjobber har måttet gjøre det siste året.

AKTIVE: Mona Ek er veldig glad i den engelske hunderasen flatcoated retriever som med sitt gode lynne egner seg til aktive familier.

Brian Cliff Olguin

– Han er som en varmesøkende rakett som alltid klarer å finne et ledig fang, sier hun.

Det er mange å velge mellom, også barna har også vært hjemme og fulgt undervisning den siste tiden.

Mannen hennes har også tidligere hatt en flatcoated retriever som Flaks. Begge kjente til rasens gode lynne, de er glade familiehunder som egner seg til aktive familier som deres. Ek er klar på at selv om hun har ønsket seg hund i 20 år, så var det viktig at timingen skulle passe med barn og familieliv. Hun understreker at pandemien ikke var selve årsaken til anskaffelsen av hund.

Brian Cliff Olguin

– Flax skal være hele familiens hund. At barna skulle få ta del i oppdragelsen har vært viktig både for meg og mannen min, sier hun.

Barna på 11 og 16 år og hele familien var klare til å skaffe seg hund allerede før landet stengte ned i mars 2020, men de valgte å utsette søket til høsten i håp om at koronasituasjonen ville ha dempet seg noe. Da de så begynte å se etter hund i september, var det ventelister hos alle oppdretterne.

20. januar fikk familien gladnyheten om at det hadde kommet et valpekull, og nå har de hatt Flaks hjemme i tre uker.

– Det er flaks for Flaks at han har så mange å kose med om dagen. Hjemmekontor og hjemmeundervisning har bare vært hyggelig for ham, sier Mona Ek og ler.

Mye av hverdagen til familien går nå til å lese seg opp på hundeoppdragelse. Ek legger ikke skjul på hvor stor oppgave det er å oppdra en hund. Hun innrømmer at hundeoppdragelse er en mye større oppgave enn det hun først hadde sett for seg.

FAMILIEHUND: Mona Ek er veldig glad i rasens gode lynne.

Brian Cliff Olguin

– Det som er søtt nå som han er 7–8 kilo er ikke akkurat søtt når han etterhvert blir en stor hund på 40 kilo. Vi kan jo ikke ha en Flaks som liker å legge seg på salongbordet, sier HK-medlemmet.

Men hun er ikke i tvil om at det er verdt alt arbeidet når hun ser hvor mye glede Flaks bringer inn i familien.

– At noen blir så jublende glad hver gang du kommer inn døra, skal man ikke undervurdere verdien av, sier Ek.

Dyrenes effekt

Hvordan kan man forsøke å forklare økningen i antall kjæledyr?

– Pandemier er tøffe for folks psyke. Mennesker blir brått tatt ut av en kjent hverdag. I vårt tilfelle ser vi også mer isolasjon som kan lede til en følelse av ensomhet. Dermed kan økningen i anskaffelsen av kjæledyr forklares som en reaksjon på ensomhetsfølelsen, sier professor og seniorforsker Asle Hoffart ved Modum bad og Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

FORSKER: Asle Hoffart som forsker på pandemiens effekt på nordmenns mentale helse tror kjæledyr har en positiv effekt.

Unni Tobiassen Lie

Han har sammen med stipendiat Omid Ebrahimi og førsteamanuensis Sverre Urnes Johnson sett på hvordan koronapandemien påvirker nordmenns mentale helse. Den norske covid-19 undersøkelsen av mental helse og etterfølgelse av smitteverntiltak, har så langt vist en betydelig økning i angst og depressive symptomer blant befolkningen under pandemien. Hoffart presiserer at spørreundersøkelsen som har gått ut i fire runder og oppdateres jevnlig ikke har inkludert spørsmål rundt kjæledyrhold, men påpeker at de har en verdi.

– På generelt grunnlag viser forskning at kjæledyr har en positiv effekt på folks mentale helse. I England har det for eksempel blitt gjort studier på akkurat kjæledyrhold under den pågående pandemien. Den viser at ensomhetsfølelsen økte mindre blant dem som hadde kjæledyr enn dem uten, sier han.

Bryte onde sirkler

For Hoffart er det viktig å studere ensomhet fordi det har vist seg å forkorte forventet levetid på linje med storrøyking og sykelig overvekt. En person som blir isolert og kun jobber hjemmefra med lite annen sosial omgang, kan begynne å kjenne på ensomhetsfølelse. Det igjen kan føre til nedtrykthet og gå over til angst- og depresjonssymptomer, forklarer han.

– Kjæledyr er veldig hengivne og enkle for oss mennesker å forholde oss til. For mange som sliter med angst- og depresjonssymptomer kan også hverdagsrutinen en hund fører med seg være god. En hund kan også sette vedkommende i fysisk aktivitet. Dermed kan indre onde sirkler gradvis brytes og gli over i mer positive sirkler, sier han.

Studien på kjæledyrhold under pandemien, som flere britiske universiteter har samarbeidet om, deriblant University of York og University College London, peker også på hvordan mennesker bruker kjæledyrene sine til å få tilbake en følelse av hverdag og normalitet.

– Flere av de intervjuede påpekte nettopp at kjæledyrene deres både ga psykisk og fysisk samvær som de kjente var nødvendig under pandemien. Og noen trakk fram gleden av å ha et dyr å kunne snakke med om helt andre ting enn nyheter om pandemien, sier Hoffart om funnene i den engelske studien.

Genserkatten Halloumi

Det er ikke bare hunder som er som varmesøkende raketter. Hjemme hos Anna Blix i Oslo har katten Halloumi krabbet inn under genseren hennes og stukket fram hodet.

NETTVANT: Katten Halloumi er vant til å bli med på nettmøtene til matmor Anna Blix.

Brian Cliff Olguin

– Han er kjempesjarmerende. Alle på jobben kjenner ham godt nå, sier rådgiveren som til daglig jobber i stortingsgruppa til partiet Rødt og er HK-klubbleder for de ansatte.

Hun legger til at det er kun på interne digitale møter at det går greit med slik atferd. Noen ganger må Blix skru av kameraet i et sekund eller to, slik at Halloumi ikke skal forstyrre, spesielt når hun sitter i eksterne møter.

MØTEPLAGER: Anna Blix er vant til at Halloumi hopper opp i arbeidskroken hennes og søker varme, men under eksterne Teamsmøter må hun sørge for at han holder seg unna.

Brian Cliff Olguin

– Vi hadde en hund i 15 år, og jeg hadde egentlig ikke tenkt på nytt kjæledyr fordi en blir så knyttet til disse krabatene og det er en ganske stor forpliktelse. Dermed måtte vi tenke ganske nøye igjennom det. Men både jeg og samboeren min har hatt katt før og synes de er koselige og livlige dyr. I tillegg hadde det eldste barnet på fem også veldig lyst på en pus, sier hun.

Markedspriser

Familien forsikret seg først om at de kjente nok folk som kunne passe på en katt. En eller annen gang er pandemien over, og da vil de kunne reise på en litt lengre tur.

UTKIKKSPUNKT: Katten Halloumi er en blanding av nakenkatt og huskatt. Han elsker å sitte i vinduskarmen og følge med på bylivet utenfor.

Brian Cliff Olguin

Da alt var på plass, gikk de inn på finn.no og oppdaget at katter hadde begynt å koste en del.

– Det er helt fint at det skal koste litt slik at folk tenker over forpliktelsen med å ha et kjæledyr, men det var tydelig at etterspørselen etter katter var større enn tilbudet, sier Blix.

Til slutt falt de for blandingen av nakenrasen Sphynx og vanlig norsk huskatt.

– Nakenkattgenet er heldigvis recessiv så alle i det kullet hadde pels, sier hun mens hun svinger et leketøy foran den aktive krabaten.

– Hvem kom på navnet?

– Vi la fram litt forskjellige alternativer og landet på en kompromiss med femåringen. Den måtte hete noe mer originalt en fløte, tenkte vi, sier hun og ler.

Halloumi er også navnet på en gresk ost.

En å prate med

Tilbake i Bergen har Per Åge og Reni Liland begynt å ramse opp alle de tingene Lewis har klart å dytte ned fra bordet deres.

– Det er ikke en ting han ikke blir fristet til å dytte på, så vi må alltid passe på å ikke ha noe nær bordkanten, sier Reni.

PRATEKAMERAT: Lewis og jernbinderen Per Åge Liland holder hverandre med selskap.

Brian Cliff Olguin

Siden de vekket Lewis har de ikke sluttet å smile og le. Forskningen om kjæledyrs positive effekter på den mentale helsen ser ut til å stemme også hos familien Liland.

– Men hva er det beste med Lewis?

– Nå slipper jeg å snakke med meg selv, kommer det fra Per Åge.