LENE SVENNING

lene.svenning@lomedia.no

I arbeidsmiljølovens forstand begynner natta klokka 21. Etter dette tidspunktet er det i utgangspunktet ikke lov til å jobbe, med mindre «arbeidets art» gjør det helt nødvendig. I tillegg er det i bedrifter med tariffavtale mulig å avtale arbeid etter klokka 21. Men det holder ikke for regjeringen. Nylig la de fram et forslag om å endre loven slik at det er tillatt med kveldsarbeid fram til klokka 23. Tirsdag var det høring i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Her la fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene fram sine syn på saken.

LES OGSÅ: Fikk tariffavtale etter trussel om streik

For stor belastning, mener LO

Det er arbeidstakere som har datamaskiner som sitt viktigste arbeidsredskap som blir brukt som eksempler i debatten om kveldsarbeid. Disse skal ha utbredt adgang til fleksibel arbeidstid, behov for å gå tidlig hjem fra jobben for å hente barn i barnehage eller skole, og tilsvarende trang til å hente inn arbeid etter at husets minste er lagt.

Men LO er skeptisk til forslaget.

– Regjeringens forsalg om at arbeidstakere etter eget ønske kan forskyve arbeidstida kan virke rimelig. Men en regelmessig forskyvning av arbeidstida til etter klokka 21 om kvelden kan ha helsemessige negative konsekvenser. Det er den enkelte som vil få ansvaret for å sikre at belastningen ikke blir for stor. Og når arbeidet kryper inn på hjemmearenaen, viskes grensene mellom arbeid og privatliv ut. Regelmessig arbeid etter klokka 21 vil også innebære krav om tilgjengelighet fra både arbeidsgivere og kolleger, advarte Peggy Hessen Følsvik, førstesekretær i LO, overfor komiteen.

Hun pekte også på at en forskyving av arbeidstida til klokka 23 kan føre til brudd på hviletidsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven, altså regelen som sier at det skal være elleve timers hvile mellom hver arbeidsøkt. Regelen kan fravikes hvis partene på en arbeidsplass bli enige om det.

Delte meninger

Heller ikke arbeidstakerorganisasjonen Unio støtter regjeringens forslag. Fagsjef Henrik Dahle stilte spørsmål om hvorvidt forskyvningen av arbeidstida til etter klokka 21 vil være frivillig i ordets rette forstand.

– Dette kan føre til press på ansatte og til helsebelastninger. Behovet for å jobbe på kvelden kan løses gjennom de fleksible ordningene som allerede finnes i loven, sa han til komiteen.

Arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne støtter imidlertid regjeringens forslag. En slik endring gir muligheter til fleksibilitet, sa Kari Sollien, leder i organisasjonen.

Hun viste til en medlemsundersøkelse hvor 21 prosent av medlemmene i Akademikerne svarer at de jobber mellom klokka 21 og 23 om kvelden.

Arbeidsgiverne støtter regjeringen

Regjeringen kan imidlertid notere seg solid støtte fra arbeidsgiverorganisasjonene. Anette Brinchmann Pollen fra Virke avviste at det finnes belegg for påstander om at arbeid mellom 21 og 23 kan gi helseplager. Hun hevdet at argumentet om at en lovendring vil føre utvisking av skillet mellom arbeid og fritid ikke var relevant, fordi det er arbeidstakeren som må ta initiativ til å jobbe sent på kvelden.

Det var NHOs avdelingsdirektør Margrethe Meder enig i.

– Problemstillingen er ikke reell, det er et valg den enkelte tar, sa hun.

Bekymret for tariffavtalene

Handel og Kontor har også advart mot den foreslåtte endringen i arbeidstida. I tariffavtalene i varehandelen er det nedfelt egne lønnstillegg for arbeid etter klokka 21. HK-leder Trine Lise Sundnes frykter at arbeidsgiverne i neste omgang vil forsøke å fjerne disse tilleggene. Hun forklarer hvorfor i dette intervjuet:

Frykter press på tariffavtalene med ny grense for nattarbeid

Klart til sommeren?

Forslaget skal etter planen behandles første gang i Stortinget 1. juni. Går det igjennom både og første og andre gangs behandling, vil lovendringen tre i kraft allerede 1. juli.