Lene Svenning, HK-Nytt

lene.svenning@lomedia.no

Martin Guttormsen Slørdal, HK-Nytt

martin.slordal@lomedia.no

Birte Larsen kommer løpende opp trappen til spiserommet på Meny Os i Hordaland, iført treningsklær og joggesko og med en blå yogamatte under armen, tydelig stresset. Etter en hektisk arbeidsdag i bakeriet, er hun klar for trening. På jobben.

Programmet heter MenySporty, og målet er at flest mulig av de ansatte skal komme i bedre form.

Målet er nådd for Birtes del. Da hun startet å trene i januar, var hun det hun kaller en sofasliter. I dag trener hun opptil fem dager i uka.

Det får hun til ved å sette i gang straks etter en endt arbeidsdag, før ungene kommer hjem fra skolen.

– Treningen gir meg mer energi og overskudd, og det gir en ekstra motivasjon til å trene når vi er mange sammen om det. Jeg synes det er kjempegøy. Og så har jeg gått ned ni kilo, sier Birte stolt.

Halvmaraton

Siden november i fjor, har de ansatte på Meny Os hatt tilbud om fellestrening en, til to ganger i uka. Hver onsdag kveld møtes de to etasjer over butikklokalet, for å trene aerobic.

På søndager møtes de gjerne for å gå tur, trene styrke eller drive med ballspill.

Gjennom Menys treningsdagbok på internett, som også finnes som en egen «app» for smarttelefoner, registrerer de ansatte også egentrening.

For hver treningsøkt får de maks 125 poeng, målet er å oppnå tusen poeng i løpet av måneden.

– Det er kjekt å se at poengene blir flere, og å følge med på hvor mange kilometer jeg har løpt, og hvor mye tid jeg har brukt på trening, sier Birte.

Av de 54 ansatte har 35 registrert seg i treningsdagboka, om lag 25 av dem regnes som aktive.

Benedicte Sandtorv dukker opp på spiserommet, hun er klar for trening. Det er også datteren Kicki, på snart fem år. Benedicte trente heller ikke i noen særlig grad før MenySporty ble introdusert, nå er hun hekta. Hun var til og med en av de to fra butikken som gjennomførte et halvmaratonløp tidligere i år, mens fem kolleger nøyde seg med et fem kilometer langt løp.

– Det skal jeg aldri mer gjøre, ler hun, det var altfor langt. Men jeg var veldig stolt av meg selv – jeg som aldri har likt å løpe!

Smil i hverdagen

Både Birte og Benedicte trekker fram det sosiale aspektet ved å trene med kollegene.

– Vi blir kjent med kollegene på en annen måte. Og vi blir bedre kjent med de ansatte på andre avdelinger. Treningen er med på å gjøre arbeidsmiljøet bedre, mener Benedicte.

Det er sjefen også enig i.

– Arbeidsmiljøet var ikke dårlig i utgangspunktet, men etter at vi satte i gang med treningen har vi blitt mer sammensveiset. Det er lettere å få et smil i hverdagen nå, sier kjøpmann Ingolf Lyssand til HK-Nytt.

Han har også dukket opp, iført shorts og en T-skjorte med teksten «You don’t have to be great to start, but you have to start to be great». For Lyssand var aldri interessert i trening tidligere.

– Menys intensjon er å få sykefraværet ned og arbeidsgleden opp. Men det ligger mye egenvinning i treninga, sier han og bedyrer at hans egen form har blitt bedre og kiloene færre.

Det er ikke bare de ansatte i denne Meny-butikken som har kastet seg på treningsbølgen. 1.700 ansatte skal være registrert i dagligvarekjedens treningsdagbok. Og det finnes et konkurranseelement: Hver butikk regnes som et lag, og konkurrerer med de andre. Det er om å gjøre å oppnå flest mulig poeng totalt. Og hovedpremien? En tur til Italia!

Hopp og sprett

Denne onsdagskvelden i september stiller ti ansatte på trening to etasjer over butikken. De har sin egen instruktør; assisterende butikksjef Randi Kolskogen har mange års erfaring som det, og stiller gladelig opp for sine kolleger.

– Come on, roper hun etter at hun har satt på diskomusikk på den lille cd-spilleren i hjørnet av rommet, smiler som om det gjaldt livet, og setter i gang med oppvarmingen. Kollegene hopper opp og ned og beveger hender og føtter i takt med Randis. Ansiktene blir rødere og rødere, og svetteperlene presser på. Kollegene får en liten drikkepause, før Randi maser dem tilbake på gulvet. Etter en snau time med aerobic i høyt tempo, finner gjengen fram de medbrakte treningsmattene sine. Øvelsene får flere til å skjære grimaser.

– Kjenner vi det, spør Randi mens hun holder det ene benet i været over det andre.

– Ja, roper ni av dem.

– Åhhh, stønner sjefen.

Yoga

Kassadama Nga Thi Nguyen har lang erfaring med yoga. Hun skal avslutte dagens treningsøkt. Nga setter seg foran de andre, med bena i skredderstilling, armene hvilende på hvert kne, og med tommel- og pekefinger samlet.

– Lukk øynene, pust inn gjennom nesa, og ut gjennom munnen, befaler hun, og snart ser alle ut som Buddha-figurer.

Snart retter hun føttene ut, og lar hele overkroppen følge etter. De andre hermer så godt de kan.

– Så retter vi oss opp igjen, sier Nga etter en stund.

– Vi er oppe vi, utbryter en av de andre som ikke kom like langt ned mot gulvet som instruktøren.

Alle ler.

– Kan vi gå hjem nå, spør lille Kicki.

Og det kan både hun og resten av treningsgjengen på Meny. Røde i ansiktet, svette i tøyet, og med kroppen full av endorfiner.