Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Kan du si hva du vil om jobben din i sosiale medier? Og hvor går grensene mellom retten til å ytre deg, taushetsplikt og lojalitet til arbeidsgiver?

Dette er mange usikre på. Derfor har LO og NHO gått sammen om å lage en egen veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet.

Meningen er at den skal være et hjelpemiddel for både ansatte, tillitsvalgte og ledere i privat sektor.

– Flere undersøkelser og eksempler fra arbeidslivet viser at ansatte opplever at takhøyden for hva de kan ytre seg om i arbeidslivet er begrenset.

Det skriver LOs første nestleder, Henriette Jevnaker, i en e-post til LO-Aktuelt.

Under halvparten av norske arbeidstakere mener at de har frihet til å ytre seg offentlig om faglige spørsmål knyttet til jobben.

Det viste en Fafo-rapport fra 2022.

Ytringsfrihet gjelder også på jobb

Retten din til å si og skrive det du mener og ønsker, er så sterk at den er nedfelt i Grunnloven.

Denne ytringsfriheten gjelder også i arbeidslivet. Men her finnes også noen hensyn å ta, som kan gjøre at ikke alt er helt fritt fram å si.

For eksempel kan noen typer informasjon som gjelder jobben, være underlagt taushetsplikt.

Som arbeidstaker har du også en plikt til å være lojal mot arbeidsgiver. Det innebærer blant annet at du ikke skal skade arbeidsgiveren, for eksempel arbeidsgivers økonomi.

I tillegg har andre ansatte på arbeidsplassen krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette kan også begrense hva du har lov til å si eller skrive.

Viktig for demokratiet

Usikkerhet om grensene for ytringsfriheten i arbeidslivet kan gjøre at noen arbeidsgivere blir for strenge.

Det kan også føre til at ansatte legger bånd på seg for hva de føler at de kan si om jobben. Derfor er det viktig å diskutere kjørereglene på arbeidsplassen, skriver LO-nestlederen.

– En arbeidsgiver har en helt legitim interesse i å beskytte arbeidsplassen og arbeidsmiljøet, samtidig kan ikke det gå på bekostning av at ansatte har en grunnlovsfestet rett til å ytre seg. Det er opplagt at det er dilemmaer her, og derfor er det viktig at dette er en av temaene i dialogen mellom partene på arbeidsplassen.

Når ansatte ikke tør å ytre seg om jobben, kan vi gå glipp av viktige stemmer i samfunnsdebatten, frykter hun.

– Ytringsfrihet er en nødvendig forutsetning for demokratiet og ikke minst bedriftsdemokratiet, slik at man kan fremme kritiske og noen ganger upopulære synspunkter, skriver Jevnaker.

Eksempler fra virkeligheten

Veilederen som LO og NHO har laget, beskriver flere eksempler fra domstolene.

Blant annet tilfeller der ansatte eller tillitsvalgte har skrevet et leserinnlegg eller et innlegg på sosiale medier.

I noen tilfeller ble personene sagt opp som følge av dette, mens domstolen kom fram til at oppsigelsen var ugyldig. I ett eksempel fikk en tillitsvalgt advarsel for et debattinnlegg. Heller ikke her mente domstolen at reaksjonen var på sin plass.

Det er alvorlig hvis sanksjoner gjør terskelen høyere for hva arbeidstakere og tillitsvalgte tør å si offentlig, mener Jevnaker.

– Samtidig krever sosiale medier, hvor man kan nå et stort publikum – og noen ganger et langt større publikum enn man kunne forutsett gjennom å gå «viralt», særlig bevissthet, skriver hun.

Fryktet oppsigelse

FriFagbevegelse har tidligere skrevet om kommuneansatte Marita Kvanli som fryktet hun kom til å bli sagt opp. Årsaken var at hun hadde tullet med rådmannen i kommunen i en halloween-spøk på sosiale medier.

I podkasten Rørsla forteller Marita sin historie om tida etter at bildet ble delt.

Tidligere rådmann i Tjeldsund, Thorbjørn Simonsen, har ikke ønsket å kommentere det som kommer frem i episoden.

Her kan du høre historien:

Ti punkter for godt ytringsklima

Veilederen for ytringsfrihet i arbeidslivet har forskjellige oppgaver som partene på en arbeidsplass kan diskutere sammen i «fredstid», med ulike tenkte situasjoner.

NHO og LO har også laget en ytringsvettplakat med ti punkter for godt ytringsklima på arbeidsplassen.

– Denne veilederen er et tiltak vi håper vil bidra til at både arbeidstakere og arbeidsgivere blir trygge på hvordan de skal manøvrere seg, skriver Henriette Jevnaker.