André Kjernsli

andre.kjernsli@lomedia.no

– Vanlige arbeidstakere blir taperne, sier lederen for LO i det krigsherjede landet.

Tidligere denne uken gjennomførte lederen for ukrainsk LO, Grygorii Osovyi, og Liv Tørres, leder for LOs internasjonale avdeling i Norge et Teams-møte.

Høyt på dagsorden var lovendringer de ukrainske styresmaktene har innført som skaper en usikker hverdag for arbeidstakere i landet.

Den ukrainske LO-lederen beskrev store ødeleggelser mange steder i landet. I likhet med mange andre var han bekymret for meldingene om at Putin inn mot ettårsdagen for invasjonen mest sannsynlig ville trappe opp den militære aktiviteten.

Viktig infrastruktur er allerede lagt i grus, og utsiktene til ytterligere ødeleggelser skaper gjør Osovyi urolig.

– Siden krigsutbruddet har fem millioner arbeidsplasser gått tapt. Folk har ikke blitt sagt opp, Putin har bombet arbeidsplassene deres i stykker, forteller den ukrainske LO-lederen.

Her møter Liv Tørres, LOs leder av internasjonal avdeling, presidenten av ukrainsk LO, Grygorii Osovyi.

Sissel M. Rasmussen

20 prosent av Ukrainas landområder er nå okkupert av Russland. Ukrainerne har vunnet tilbake noen byer og landområder, men i seks av landets regioner pågår krigen for fullt.

Hva gjør krigen med fagbevegelsen i landet?

– Før krigen var omtrent fire millioner organisert i FPU (Federation of Trade Unions of Ukraine). Krigen gjør det er vanskelig å si noe helt sikkert, men vi anslår at omtrent en million, eller en firedel av de fagorganiserte, nå er tapt for fagbevegelsen, sier Osovyi.

Hvor er disse menneskene nå?

– Dette er sammensatt. Mange har flyktet ut av landet eller er blant de internt fordrevne. Særlig kvinner har forlatt Ukraina. Menn har blitt innkalt til militærtjeneste og forsvarer landet, og noen er drept av russerne, forklarer han.

Ett år etter krigen brøt ut: Her blir det markeringer i Norge

I praksis fagforeningsknusing

I august 2022 uttrykte Den europeiske samorganisasjonen ETUC bekymring for flere lovendringer Zelenskyj-regjeringen ville innføre under dekke av krigen, som ville gjøre det vanskeligere for landets fagbevegelse.

På hvilken måte merkes lovendringen?

– Fagforeningsmedlemmer vi snakker med sier at lovendringene har negativ innvirkning for de ansatte, mens lederne får full støtte. Vanlige arbeidstakere blir taperne, fastslår LO-lederen.

I tillegg til krigen sliter den ukrainske fagbevegelsen med lovendringer som fratar arbeidsfolk grunnleggende rettigheter. – Våre medlemmer blir taperne, sier presidenten i FPR, Grigoryj Osovyj.

Ukrainsk fagbevegelse (FPU)

Et eksempel på dette er at lovendringene gir arbeidsgivere mye større spillerom knyttet til lønnsutbetalinger.

Loven gir for eksempel anledning til å annullere tariffavtaler og endre på lønns- og arbeidsvilkår på arbeidsplasser med inntil 250 ansatte.

I praksis betyr dette at en tredjedel at de ukrainske arbeiderne ikke har noen beskyttelse i arbeidslivet.

– De som er ansatt i Arbeidstilsynet har dessuten blitt permittert etter krigsutbruddet, så det er ingen til å føre kontroll på arbeidsplassene, forteller Osovyi.

Lovendringene må reverseres

Norsk fagbevegelse har stor solidaritetsfølelse med Ukraina i denne krigen. Det gis nå en stor hjelpepakke fra den norske regjeringen med støtte fra LO.

Men LOs leder av internasjonal avdeling, Liv Tørres, er krystallklar på at det følger noen forutsetninger med støtten fra Norge.

– Vi er opptatt av at det skal kreves respekt for arbeidstakerrettigheter i Ukraina. Dette har vi flere ganger understreket overfor den norske regjeringen. Lovendringene må reverseres når Ukraina skal gjenoppbygges, det vil være LOs posisjon hele veien, sa Tørres.

Hun forventer at Zelenskyj-regjeringen sørger for god dialog og forhandlinger med både den ukrainske fagbevegelsen og arbeidsgiversiden når midlene som stilles til rådighet fra norsk side skal fordeles.

– Lovendringen som fratar arbeidsfolk rettigheter må reverseres så snart man skal i gang med gjenoppbyggingen av Ukraina, sa LOs leder for internasjonal avdeling når hun snakket med ukrainsk fagbevegelse denne uken.

Sissel M. Rasmussen

Arbeidstakernes rettigheter er et krav

Hun minner også om at de omstridte lovendringene som nå er innført ble foreslått av den ukrainske regjeringen for fem år siden, altså lenge før krigen brøt ut.

En kraftfull mobilisering mot denne loven, både i Ukraina og internasjonalt, stoppet forslaget den gangen. 

– Jeg vil understreke at Ukraina har norsk LOs fulle støtte, men at respekt for arbeidstakernes rettigheter er et krav når økonomisk støtte skal gis fra fagbevegelsens side. 

Fagbevegelsen i Ukraina har fått arbeidsoppgaven snudd på hodet siden krigsutbruddet. Mesteparten av tiden går med til å organisere og utføre humanitært arbeid i hjemlandet.

Alle 46 bransjeforeningen i ukrainsk LO samarbeider om å avklare om det er mat, penger eller et sted å bo folk trenger hjelp til.

Fagbevegelsen i Ukraina har fått arbeidsoppgavene snudd på hodet siden krigsutbruddet. Mesteparten av tiden går med til å organisere og utføre humanitært arbeid i hjemlandet.

Ukrainsk fagbevegelse (FPU)

Staten bidrar ikke

– I perioden februar til desember 2022 har 70.000 mennesker fått tak over hodet på denne måten, sier LO-lederen.

Han legger til at de ukrainske styresmaktene ikke har bidratt med noen midler i dette prosjektet, alt finansieres ved gjennom internasjonale bidrag.

FPU eier en del eiendom som nå blir benyttet til å huse internt fordrevne flyktninger. Den ukrainske regjeringen har truet med å ekspropriere disse eiendommene.

Dersom dette skjer, vet ikke Osovyi hva de skal gjøre for å hjelpe alle de som står uten et sted å bo.

Første utkast til loven som gir styresmaktene anledning til å gjennomføre dette ble vedtatt. Lovforslaget må gjennom enda en prosess før man vet utfallet. Innen utgangen av mars faller den endelige beslutningen.

Her holder Grygorii Osovyi 1.mai-tale i Kyiv, i 2022, om arbeidernes rettigheter. 

Ukrainsk fagbevegelse (FPU)

De har også fått til en ordning dersom fagforeningsmedlemmer blir drept, eller mister noen i sin familie, utbetales et engangsbeløp på 150 euro.

– Det er et beskjedent beløp, men det er hva vi klarer å bidra med nå, sier han.

Tall fra FN viser at åtte millioner mennesker har flyktet ut av landet, en stor del av disse er kvinner med eller uten barn. Utsikter til en langvarig krig kan medføre at en del av disse ikke vil komme hjem, og at de kanskje søker om gjenforening med sine menn i det landet de har flyktet til.

Hva skal til for å få flest mulig til å returnere til Ukraina?

– Dette blir en kjempeutfordring for landet vårt. For at det skal skje må vi kunne tilby gode arbeidsforhold og utsikter til en trygg fremtid. Dette var heller ikke på plass før krigen, nå blir det viktigere enn noensinne, avslutterer Osovyi.

Les mer: Daria forlot Norge som au pair – og kom tilbake som krigsflyktning