HVORFOR IKKE EKSTRA TILLEGG: Klubbleder Trine Alderin skjønner ikke hvorfor hun og kollegene i reiselivsbransjen ikke får lavlønnstillegg i lønnsoppgjøret.

HVORFOR IKKE EKSTRA TILLEGG: Klubbleder Trine Alderin skjønner ikke hvorfor hun og kollegene i reiselivsbransjen ikke får lavlønnstillegg i lønnsoppgjøret.

Martin Guttormsen Slørdal

Trine er lavtlønnet, men får ikke lavlønnstillegg

Etter over 30 år i reiselivsbransjen, tjener Trine Alderin 401.071 kroner i året. Likevel får hun ikke lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør.
08.04.2019
15:45
12.04.2019 13:59

eva.ler.nilsen@lomedia.no

– Jeg synes det er veldig urettferdig at andre i vår situasjon får ekstra tillegg, men ikke vi. Det sies at vi må hente ut mer lønn lokalt, men det er ikke så lett i vår bransje, sier Trine Alderin til HK-Nytt.

LES MER: LO og Virke er enige om å øke alle minstelønnssatser

Fikk ikke ekstra tillegg

Alderin får verken generelt tillegg eller lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør. Det ble klart da LO og Virke var ferdig forhandlet i slutten av forrige uke. Tilleggene i hennes tariffavtale legges på de laveste minstelønnssatsene, trinn 1-3. Den høyeste, trinn 4, fikk 5,80 kroner påplusset tidligere i vår, som resultat av garantilønnsjusteringer. I lønnsforhandlingene fikk de ingen ytterligere tillegg. Etter justeringen er den høyeste minstelønnssatsen 205,80 per time. Det tilsvarer en årslønn på 401.310 kroner.

Hvem er lavlønnet?

I årets lønnsoppgjør, som i mange lønnsoppgjør før dette, er LO og arbeidsgiverne enige om at det er de tariffavtalene hvor lønnsgjennomsnittet ligger under 90 prosent av industriarbeiderlønn som skal få lavlønnstillegg. Etter årets beregninger er grensa for et slikt lavlønnstillegg 430.200 kroner i årslønn. Har du en tariffavtale hvor den faktiske gjennomsnittslønna er lavere enn dette (mindre enn 220 kroner i timen), skal du ha ekstra tillegg per time.

Noen havner utenfor

Denne lavlønnsmodellen treffer skjevt, og det er Alderin og kollegene i reiselivsbransjen ofre for. Selv om de som gruppe tjener under 430.200 kroner i året i gjennomsnitt, er det andre i samme tariffavtale som tjener mer og som drar opp gjennomsnittet slik at samlet lønn gjennomsnittlig ligger over grensa.

Dette synes Trine Alderin er underlig.

– Vi har veldig dårlig lønn. Etter over 30 år i bransjen tjener jeg så vidt over 400.000 kroner i året, sier 59-åringen som er HK-tillitsvalgt i reisebyrået Hogg Robinson Group (HRG).

Alderin forstår ikke hvorfor lavlønnstillegg ikke gis til alle lavtlønte, og lurer på hvorfor LO og HK ikke sørger for det.

• Følg HK-Nytt på Facebook

Reallønnsnedgang

En annen som er skuffet etter årets lønnsoppgjør, er Alderins kollega på HRGs kontor i Kristiansund, Tone Sevaldsen. Hun tjener 407.000 kroner i året.

Sevaldsen mener LO kaster blår i øynene på folk når de sier at lavtlønte skal prioriteres samtidig som store grupper ikke får tillegg.

– Dette er jo for dumt. Er du lavtlønnet så er du lavtlønnet. Det er helt forkastelig at modellen for lavlønnstillegg er som den er, den treffer jo ikke i det hele tatt, sier Sevaldsen til HK-Nytt.

Hun forteller at reallønna til de ansatte i reiselivsbransjen har gått ned de siste ti, tolv årene.

Anbud

Både Sevaldsen og Alderin peker på at reiselivsbransjen har endret seg mye de seneste årene. Konkurransen er hard.

– Folk bruker reisebyrå i langt mindre grad enn får når de skal bestille ferie eller reiser. De gjør det selv på nettet. Bedrifter er derfor våre hovedkunder, men det er stor konkurranse fra hele verden. Det er anbud på de store bedriftskundene, så det er et tøft marked, sier Trine Alderin.

Hun vet at marginene er små. Likevel mener både Alderin og Sevaldsen at både kunnskap og ansiennitet bør lønnes bedre enn i dag.

– Vi har en spennende jobb. Det er jo en grunn til at flere av oss har vært her i over 30 år. Jobben er veldig fin, men det er hinsides dårlig betalt. Vi har mye ansvar og jobben krever mye kunnskap. Det bør gjenspeiles i lønnsnivået, sier Tone Sevaldsen.

Lite å hente lokalt

Selv om det ikke ble ytterligere lønnstillegg for de som fikk justert garantilønna i det sentrale oppgjøret, mener LO og HK at det kan være mer lønn å hente i lokale forhandlinger. Alderin og Sevaldsen synes det er vanskelig i sin egen bedrift.

– Vi har lokale forhandlinger. Det er en pott til fordeling, og vi er med på å forhandle om den. Men det er snakk om såpass lite penger at det ikke monner stort. Vi har noen framforhandla goder som støtte til trening, fysioterapi og skjermbriller. Vi har også fri på julaften og nyttårsaften. Men det er jo lønna vi skal leve av, understreker Trine Alderin.

Tone Sevaldsen har en bønn til HK og LO fram mot neste lønnsoppgjør:

– Det viktigste de kan gjøre er å få lavlønnsmodellen til å virke. Hvis de mener at ingen skal tjene mindre enn 90 prosent av industriarbeiderlønn, så må det sørges for at ingen faktisk gjør det.

Ny modell under arbeid

HK-leder Trine Lise Sundnes forstår Alderin og Sevaldsens frustrasjon.

– Lavlønnsmodellen vi bruker for å avgjøre hvem som får lavlønnstillegg er ikke optimal. Det er fullt ut forståelig at medlemmene reagerer. Det er også noe av grunnen til at LO og forbundene jobber med å lage en modell som treffer bedre, sier hun til HK-Nytt.

• Meld deg på nyhetsbrev fra HK-Nytt

Sundnes håper LO vil få arbeidsgiverne med på en ny og bedre lavlønnsmodell, og at den vil kunne tas i bruk i neste års lønnsoppgjør.

– Det er håp i sikte, selv om det ikke hjelper disse medlemmene akkurat nå, sier HK-lederen.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

08.04.2019
15:45
12.04.2019 13:59