Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

En ekstrapensjon på 34.000 kroner i året: Dette skal bli det maksimale «slitertillegget» til folk som trenger å gå av med pensjon før vanlig pensjonsalder.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng legger mandag fram forslag for hvordan slitertillegget skal bli og hva som skal til for å få det.

Les mer om alle forslagene lenger ned i saken.

Så mange vil få slitertillegget:

• I 2050 vil rundt 34.000 mennesker få slitertillegget på toppen av sin alderspensjon, anslår Arbeidsdepartementet.

• 70 prosent av alle som er i arbeid vil oppfylle minstekravene slik at de kan gå av med pensjon og få fullt slitertillegg ved 62 år.

Løfte til sliterne

Dette er bakgrunnen for forslaget:

Stortinget, unntatt Frp og Rødt, ble i 2024 enige om at pensjonssystemet måtte ta bedre vare på lavtlønte og uføre.

Regjeringen har siden den gang blant annet innført regler som gir uføre litt mer å leve av som pensjonister.

Sliterne, som ikke klarer å jobbe helt til de er 67 år, ble lovet et eget tillegg uten at regjeringen har kommet med noe håndfast før nå.

– Vil ha et livsvarig slitertillegg

I et intervju med FriFagbevegelse forteller Kjersti Stenseng at de som skal få slitertillegget, skal få det fra de går av med pensjon og resten av livet.

Slitertillegget skal også tas med i beregningen når Nav sjekker om folk har tjent nok til å gå av før vanlig pensjonsalder.

– Hvorfor var dette viktig å ta med?

– Det er for å gi flere et godt nok grunnlag til å ta ut pensjon fra tidligste pensjonsalder, som i dag er 62 år. Hvis slitertillegget ikke inngår i beregningen, vil de med lav lønn falle ut av ordningen.

– De som faktisk er slitne etter langt arbeidsliv skal kunne gå av før, sier arbeidsministeren.

Stenseng understreker viktigheten av at slitertillegget er livsvarig, slik at folk ikke får en vesentlig nedgang i kjøpekrafta når de blir eldre.

Slitertillegg for de som går av tidlig

Man kan begynne å ta ut det kommende slitertillegget fra tidligste pensjonsalder, og i inntil tre år etter det, opplyser hun.

Senere uttak gir lavere tillegg. De som står i jobb fram til to år før vanlig pensjonsalder, får ikke tillegg. Men er du innenfor, får du tillegget så lenge du lever.

Hvor stort slitertillegget blir, avhenger av når du starter å ta det ut. Slitertillegget er høyest, 34.000 kroner i året, ved uttak fra tidligste pensjonsalder, som i dag er 62 år.

Stenseng påpeker at jo lenger du klarer å stå i arbeid, jo høyere alderspensjon får du.

Det gjelder både pensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen du har krav på fra arbeidsgiveren din.

Sånn blir reglene

Dette er betingelsene man må oppfylle for å få slitertillegget – i regjeringens forslag:

For å få slitertillegget fra Nav, må man også ta ut full alderspensjon fra Nav.

• Du kan ikke bare ta ut litt alderspensjon.

•Selv om du tar ut full alderspensjon, kan du jobbe litt ved siden av og beholde slitertillegget.

• Men her er det en streng grense: Du kan bare tjene inntil 34.000 kroner i året. (Det samme beløpet som slitertillegget.) Hvis du tjener mer enn dette på et år, mister du slitertillegget resten av livet.

Du må ha hatt minst 35 år med pensjonsgivende inntekt gjennom livet på minst 2,5 G, som i dag tilsvarer en årsinntekt på 341.000 kroner.

• (1 G, grunnbeløpet i folketrygden, er nå 136.549 kroner. Det øker litt hvert år.)

• Pensjonsgivende inntekt betyr både lønn fra arbeid og for eksempel de årene du har vært hjemme og hatt omsorg for barn og derfor ikke har hatt lønnet arbeid.

I tillegg må du ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 2 G de siste ti årene i arbeidslivet, som i dag tilsvarer 273. 000 kroner.

Denne inntekten kan inkludere omsorg for barn og annen pensjonsgivende inntekt, som for eksempel sykepenger eller dagpenger.

– Det gir folk mulighet til å trappe litt ned og likevel kvalifisere til å få slitertillegget, sier arbeidsministeren.

Du kan ikke ha hatt millionlønn i årene før du går av med pensjon.

• Du kan maksimalt ha en inntekt på i snitt 970.000 kroner i året de siste tre årene før du går av med pensjon. (7,1 G omregnet til dagens kroneverdi) for å få slitertillegget.

– Er dette grepet for å hindre at de med veldig høye lønninger får dette pensjonstillegget?

– Ja, dette bidrar til at ordningen treffer dem som har lav og middels lønn gjennom livet. Har du en så høy lønn som 7,1 G, vil du også ha en mye bedre pensjonsopptjening, påpeker Stenseng.

Tror ordningen vil hjelpe mange

– Hvor mange oppfyller minstekravene slik at de faktisk kan gå av med pensjon og få fullt slitertillegg ved 62 år – etter deres utregninger?

– Rundt 70 prosent av alle som er i arbeid, svarer arbeidsminister Stenseng.

– Hvor mange anslår dere at vil få slitertillegget de kommende årene med vilkårene dere foreslår?

– Et grovt anslag sier at i 2050 vil 34.000 mennesker få slitertillegget i sin pensjon, svarer hun.

– Er du fornøyd med forslagene?

– Jeg er fornøyd. Dette bidrar til at folk som kan jobbe, fortsetter med det. Samtidig hjelper det folk som trenger å gå av tidlig etter et langt arbeidsliv til å ha en god nok og trygg økonomi resten av livet.

Dette er veien videre

I høst skal regjeringen legge fram resten av forslagene for å følge opp pensjonsforliket fra 2024. Så blir det en høringsrunde.

Regjeringen skal legge fram lovforslag om endringene for Stortinget til våren 2027.

– Jeg håper at dette kan komme på plass slik at det kan virke fra 1. januar 2029, sier Stenseng.

– Hvorfor velger du å legge fram dette forslaget nå?

– Vi har brukt lang tid på dette. Det er rett og slett fordi det var mange beregninger. Det er fint å komme ut med dette nå.

Arbeidsministeren har informert både partene i arbeidslivet, som LO og NHO, og partiene som stilte seg bak pensjonsforliket om forslagene, opplyser hun.