Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

I et forslag til Stortinget foreslår Mímir Kristjánsson og partileder Marie Sneve Martinussen å heve kravet til den obligatoriske tjenestepensjon til fem prosent.

I dag sier loven at alle arbeidsgivere skal betale inn minimum to prosent av lønna i innskudd til en pensjonsordning. Siden dette er en ordning som alle skal ha, kalles den obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

Heve til fem prosent

LO vedtok på sin siste kongress å kreve at denne blir hevet fra to til fire prosent. Det samme har Handel og Kontors landsmøte gjort.

For Rødt er ikke dette bra nok, nå foreslår de at satsen heves til fem prosent.

Også Arbeiderpartiet foreslår å øke tjenestepensjonen. I sitt forslag til partiprogram for neste stortingsperiode heter det at partiet vil "gjennomgå reglene for Obligatorisk tjenestepensjon".

Men der Rødt foreslår å heve innskuddet til fem prosent, er Arbeiderpartiet mer moderate. I forslaget fra Arbeiderpartiet foreslår de kun å heve pensjonssparingen for de lavtlønte.

LES OGSÅ: Arbeiderpartiet vil øke tjenestepensjonen

Livet ut

De fleste tjenestepensjonsordninger i privat sektor er innskuddspensjon. Det betyr at en får tilbake det en har spart i ordningen som pensjon.

Dette utbetales så vanligvis over ti år. For en person som begynner å ta ut tjenestepensjon som 67 år, vil utbetalingene dermed slutte det året en fyller 77 år.

Rødt foreslår at denne pensjonen skal vare livet ut. Dette er også foreslått i programmet som Arbeiderpartiet skal behandle i april.

En annen ordning

LOs pensjonsekspert Ragnar Bøe Elgsaas mener det ikke vil være mulig å få til en livslang tjenestepensjon med en innskuddsordning. Hvis en skal gjøre pensjonsordningen livslang, må en over fra innskuddspensjon til det som kalles en hybridpensjon.

En viktig forskjell mellom innskuddspensjon og hybridpensjon er hva som skjer når en person dør.

Med en innskuddspensjonsordning vil innskuddet som ikke er utbetalt, tilfalle arvingene.

Med en hybridpensjon vil innskuddet tilfalle pensjonsordningen, og være med på å finansiere pensjonen til de som lever lengst.

LO-kongressen

Elgsaas mener at hvis en skal ha en livslang tjenestepensjon, så er et innskudd på fire prosent helt i den nedre grensa for hva en må betale inn for å få en pensjonsordning som vil gjøre en reell forskjell for pensjonistene.

I LO Trøndelags forslag til LO-kongressen heter det at «LO mener at tjenestepensjonsordningene i privat sektor må forbedres ved å innføre obligatoriske livslange og kjønnsnøytrale pensjonsordninger (hybridpensjon). Inntil dette er på plass må ordningen forbedres ved å heve minstesatsen (obligatorisk tjenestepensjon – OTP) fra to til fire prosent.»

LOs største forbund, Fagforbundet, har fremmet et nesten identisk forslag.

Det endelige forslaget til LOs handlingsprogram kommer i begynnelsen av mars. LO-kongressen avholdes i begynnelsen av mai.

Skroter pensjonsreformen

Til sammen har Rødt fremmet sju forslag.

De foreslår at det også innføres en obligatorisk uførepensjon. De vil også utvide pensjonsgrunnlaget. I dag teller blant annet ikke overtidsbetaling med når arbeidsgiveren skal innbetale premie til pensjonsordningen.

Et annet forslag som har vært diskutert i fagbevegelsen, er å opprette en felles pensjonskasse for innskuddspensjonene i privat sektor.

Mímir Kristjánsson innrømmer overfor Frifagbevegelse at som et premiss for alle forslagene ligger at partiet ønsker å skrote hele pensjonsreformen.

Rødt-representantene skriver da også i begrunnelsen for forslagene at «pensjonsreformen innebar kutt i folketrygden på 20 prosent og betyr at arbeidsfolk i tunge yrker får langt mindre å leve av som pensjonister.»

Pensjon fra første krone

Det siste forslaget som partiet fremmer er å avvikle hele ordningen med obligatorisk tjenestepensjon. Rødt ønsker å innarbeide dagens OTP i Folketrygden slik at tjenestepensjoner blir overflødige.

Obligatorisk tjenestepensjon ble innført fra 2006. Fram til da var det stort sett bare høytlønte som hadde tjenestepensjon.

Folketrygden har et tak på pensjonsutbetalingene. Tjenestepensjon var da ment å dekke det som høylønte «tapte» når deres pensjoner gikk over Folketrygdens tak.

Den siste reformen innenfor OTP skjedde for tre år siden. Da ble det innført pensjon fra første krone, at arbeidsgiveren skulle betale innskudd av all inntekt.

Tidligere var det bare inntekt over 120 000 kroner (1G) som var pensjonsgivende.