Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Frp snakker ofte om at pensjonistene må få mer å rutte med.

Partiet har imidlertid vært kritisk til ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP). Dette er en tilleggspensjon svært mange arbeidstakere i Norge har rett til. Staten betaler en tredel av denne pensjonen, men nå setter Frp foten ned.

– Vil Frp at staten fortsetter å betale en tredel av kostnadene for dagens AFP?

–Nei, svarer Dagfinn Olsen, arbeidspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.

Det kan få store konsekvenser. Mange hundre tusen mennesker er omfattet av AFP i Norge, i både offentlig og privat sektor.

LO reagerer kraftig.

– Det er et dramatisk kutt som vil gjøre pensjonisttilværelsen verre for store grupper, sier LOs pensjonsekspert Ragnar Elgsaas.

Frp vil kutte i AFP

For mange i privat sektor er såkalt avtalefestet pensjon, AFP, den viktigste delen av pensjonen de lever av, etter alderspensjonen fra folketrygden, opplyser LOs pensjonsekspert.

Fremskrittspartiet vil ikke at staten skal være med på å betale for denne tilleggspensjonen kalt «avtalefestet pensjon».

Frp vil at en ny sliterordning skal erstatte AFP, men har verken tatt stilling til hvor mye penger dette vil gi folk eller om denne ordningen skal vare livet ut.

(Frp uttaler seg mer lenger ned i saken)

Hva kan skje da?

I dag betaler staten en tredel av kostnadene til avtalefestet pensjon, resten betales av arbeidsgiver.

Hva skjer med pensjonen dersom statens bidrag blir borte?

FriFagbevegelse spurte pensjonseksperter i LO og i Nav.

De peker begge på to viktige konsekvenser:

• Folk vil få betydelig mindre utbetalt i pensjon.

I dag får folk i gjennomsnitt 73.600 kroner i AFP i året.

Hvis staten slutter å betale sin andel, betyr det at AFP blir 24.500 kroner lavere i året.

Det betyr drøye 2000 kroner mindre å rutte med hver eneste måned.

(FriFagbevegelse har beregnet beløpet ut ifra det folk får i gjennomsnitt i AFP i dag. Hva den enkelte faktisk får, varierer veldig.)

• Færre mennesker vil kunne gå av med pensjon tidlig.

Hvis staten ikke lenger skal betale for AFP, får det konsekvenser for når du kan gå av med pensjon. Det er fordi vi da må tjene mer for å kunne gå av med pensjon tidlig.

Navs kunnskapsavdeling har regnet ut eksempler for FriFagbevegelse på hvordan det kan slå ut, hvis staten ikke betaler for AFP.

Du må tjene 65.000 kroner mer i året enn i dag, for å gå av med pensjon ved 62 år.

Vil ramme nye pensjonister

FriFagbevegelse spør LOs pensjonsekspert, Ragnar Bøe Elgsaas, hvem kuttet vil ramme hvis det skulle bli virkelighet.

En eventuell endring i statens AFP-bidrag vil gjelde framtidige pensjonister, forklarer Elgsaas.

Rundt en tredel av AFP-pensjonen vil da bli fjernet for nye AFP-pensjonister.

– Det er et dramatisk kutt som vil gjøre pensjonisttilværelsen verre for store grupper, sier Ragnar Bøe Elgsaas, som er nestleder i LOs samfunnspolitiske avdeling.

– Et kraftig kutt i denne ytelsen vil føre til en livsvarig reduksjon av levestandarden, framholder han.

Direktør i Navs kunnskapsavdeling, Ole Christian Lien, påpeker overfor FriFagbevegelse at den viktigste effekten av bortfallet av statstilskudd, først og fremst vil være lavere pensjon fordi AFP blir lavere.

Gjelder ikke dagens AFP-mottakere

Et eventuelt kutt vil ikke gjelde folk som i dag mottar AFP, understreker LOs pensjonsekspert.

«Staten vil altså i mange år framover uansett betale for dagens AFP-pensjonister», framholder Ragnar Bøe Elgsaas i LO.

Mange trenger AFP for å gå av

LOs Ragnar Bøe Elgsaas forteller videre om hva som kan skje hvis AFP-blir kraftig redusert. Man må ha hatt en viss inntekt for å i det hele tatt kunne gå av med alderspensjon.

– De som trenger å gå av med pensjon tidligere, er i mange tilfeller avhengige av AFP-ytelsen for å kunne gjøre det, påpeker han.

– Hvis AFP-en blir kraftig redusert, må de stå til dels betydelig lenger i arbeid, fastholder han.

Det igjen kan få store konsekvenser for den enkelte:

– For en del vil det bety at de i stedet risikerer å gå ut av arbeidslivet. Hvis de blir uføre i stedet, mister de AFP-ytelsen helt.

Ny og bedre AFP?

LO-kongressen tidligere i år vedtok at LO skal prioritere arbeidet med å forbedre AFP-ordningene. Endringene i ordningene skal bidra til økt forutsigbarhet og at flere arbeidstakere sikres en god AFP.

– Skal vi lykkes, er vi avhengig av at staten bidrar for å sikre en pensjon som svært mange vil være avhengig av i framtida, påpeker Ragnar Bøe Elgsaas.

Frp: – Sliterordning til være bedre

– Mange vil tape på det, hvis AFP blir borte?

– Ja, det er klart. Hvis staten ikke betaler til APF-ordningen, vil mange tape, sier Olsen til FriFagbevegelse.

Olsen sier en ny sliterordning, som ennå ikke er på plass, vil erstatte avtalefestet pensjon.

– Vi mener en ny sliterordning vil være bedre for dem som faktisk trenger å gå av tidlig med pensjon, sier Olsen.

Hvor mye Frp mener folk skal få, har ikke partiet bestemt seg for.

Flertallet på Stortingets plan er at alle som ikke klarer å stå i arbeid lenger enn til 62 år, skal få et slitertillegg på 32.540 kroner i året (0,25 G).

Slitertillegget vil da komme i tillegg til AFP.

– Hvor mye mener Frp at folk som trenger det skal få i slitertillegg, i kroner og øre? Skal disse få slitertillegget resten av livet?

– Det har vi ikke tatt stilling til, svarer Dagfinn Olsen i Frp.

Dagfinn Olsen i Fremskrittspartiet.

Annika Byrde/NTB

Frps arbeidspolitiske talsperson presiserer at partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2025 og i sitt reviderte budsjett for 2025 ikke har foreslått kutt i det som er vedtatt, selv om vi stemte imot gjeldende ordning, skriver han i en e-post til FriFagbevegelse.

«Det er viktig at en ny sliterordning etableres først, slik at de som AFP skulle gjelde for ikke rammes dersom vi får flertall til å avvikle dagens AFP», presiserer han.

– Går til folk som ikke trenger den

Dagfinn Olsen mener AFP er blitt en ekstrapensjon, som også går til mange som ikke trenger den. AFP var ment å være en tidligpensjon for «sliterne», for sykepleiere, helsefagarbeidere, renholdere og andre. I stedet er AFP blitt en bonusordning for kommunedirektører, ingeniører og andre uten en fysisk slitsom arbeidshverdag, hevdet Olsen til Fagbladet i sommer.

– Når sliterordningen er på plass, er det naturlig å avvikle AFP, i både offentlig og privat sektor, sier han til FriFagbevegelse.

Slik det er nå, tar det offentlige hele regningen for offentlig AFP. Staten betaler en tredel for AFP i privat sektor. Fagbevegelsen og arbeidsgiverne deler resten av kostnadene for privat AFP.

Når det gjelder den nye sliterordningen, understreker Olsen at staten vil ta hele regningen.

Partiene og AFP

Vil du vite hva de ulike partiene mener om avtalefestet pensjon? Da kan du sjekke Fagbladet til landets største fagorganisasjon Fagforbundet. De lagde denne oversikten over partienes politikk på AFP.

Vil du vite mer om din pensjon? Les også denne: Dette må du tjene for å gå av med pensjon som 62-åring

Endringslogg:

Vi har lagt inn et spørsmål til – og svar fra – Dagfinn Olsen (Frp) i starten av saken. Både spørsmål og svar hadde vært til sitatsjekk, men vi brukte det ikke i første versjon av saken.

Vi legger inn spørsmålet og svaret for å klargjøre hvem i Frp som har sagt at staten ikke skal bidra med penger til AFP.

Saken er endret 3.9.25 klokka 15.44.