Fra begynnelsen av mars i fjor har Nav mottatt i overkant av 1100 skademeldinger fra arbeidstakere som har fått alvorlige komplikasjoner av covid-19 og mener de har blitt smittet på jobb. De fleste jobber innen helse og omsorg, men også andre yrkesgrupper har meldt om skade.

Fra begynnelsen av mars i fjor har Nav mottatt i overkant av 1100 skademeldinger fra arbeidstakere som har fått alvorlige komplikasjoner av covid-19 og mener de har blitt smittet på jobb. De fleste jobber innen helse og omsorg, men også andre yrkesgrupper har meldt om skade.

Otto von Münchow

Ett år med korona:

Over 1.100 har søkt Nav om å få godkjent covid-19 som yrkessykdom

Retten til yrkesskadeerstatning som følge av covid-19, gjelder først og fremst ansatte i helsevesenet. Men også andre yrkesgrupper som smittes på jobb, må ha det samme sikkerhetsnettet, mener HK og Arbeiderpartiet.
17.03.2021
11:36
17.03.2021 11:36

aurora@lomedia.no

I fjor ble covid-19 med alvorlige komplikasjoner inkludert i forskrift om yrkessykdom. Det betyr at covid-19 kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til erstatning, hvis man blir smittet på jobb.

Skademeldinger som gjelder yrkessykdom, skal meldes inn til Nav.

Fra de nye reglene ble gjeldende 1. mars 2020, har Nav mottatt over 1.100 skademeldinger etter covid-19, opplyser etaten til FriFagbevegelse i en epost.

Alle skademeldingene vil bli behandlet av Nav som en søknad om å få koronasykdommen godkjent som yrkessykdom, og Nav regner med å ha ferdigbehandlet de første søknadene i løpet av mars.

Utsatte yrker: Disse yrkesgruppene er mest utsatt for korona

Krever samme sikkerhetsnett for alle

Retten til yrkesskadeerstatning som følge av covid-19, gjelder først og fremst ansatte i helsevesenet. Men det er også lagt opp til at regelendringene «skal gjelde andre yrker der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset», opplyste arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding i april i fjor.

Ikke godt nok, ifølge fagforbundene Handel og Kontor (HK) og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF). De mener regelverket må være klart og tydelig på at også andre yrkesgrupper som utfører samfunnskritiske jobber, som renholdere og butikkansatte, skal ha det samme sikkerhetsnettet som helsepersonell.

Forsker: – 15.000 koronaledige vil aldri komme tilbake i jobb igjen

– Vi har mange medlemmer som er ansatt i det som er definert som samfunnskritiske yrker. De har stått i front og hatt kundekontakt gjennom hele året med covid-19. Når vi heier på dem som står i front for oss, skulle det bare mangle at de får samme beskyttelse om de er så uheldige å få covid-19 med alvorlig komplikasjoner etter å ha blitt smittet på jobb, sier Sissel Weholdt, faglig sekretær i forhandlingsavdelingen i HK, til FriFagbevegelse.

Da HK i fjor ba om en forsikring fra Arbeids- og sosialdepartementet, var svaret de fikk lite verdt, forteller hun.

– Departementet har sagt at «det står ikke at de ikke blir beskyttet», men det er så uklart at vi ikke føler oss noe tryggere, sier Weholdt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Når vi heier på dem som står i front for oss, skulle det bare mangle at de får samme beskyttelse som helsepersonell, om de er så uheldige å få covid-19 med alvorlig komplikasjoner etter å ha blitt smittet på jobb, sier Sissel Weholdt, faglig sekretær i forhandlingsavdelingen i HK.

– Når vi heier på dem som står i front for oss, skulle det bare mangle at de får samme beskyttelse som helsepersonell, om de er så uheldige å få covid-19 med alvorlig komplikasjoner etter å ha blitt smittet på jobb, sier Sissel Weholdt, faglig sekretær i forhandlingsavdelingen i HK.

Martin Guttormsen Slørdal

Hun tror usikkerheten om reglene kan gjøre at ansatte ikke melder skaden inn til Nav.

– Jeg har så langt vært involvert i én sak hvor jeg har anbefalt medlemmet å fylle inn yrkesskadeskjema. Men slik som forskriften er utformet nå, vil det bli litt av en kamp, sier Weholdt.

Mye lest og delt: Ett år siden Norge stengte ned: Se den eksplosive utviklingen i ledigheten

– Alle skal ha det samme sikkerhetsnettet

Trine Wiig, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, er også bekymret på vegne av medlemmene. Hun mener det vil bli svært vanskelig for eksempel for en renholder å få godkjent alvorlig covid-19 som yrkessykdom, og dermed kunne få erstatning.

– Vi mener det ikke må være noe tvil om at alle som blir alvorlig syke etter å ha blitt koronasmittet på jobb, skal ha det samme sikkerhetsnettet, sier Wiig til FriFagbevegelse.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Trine Wiig, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, er bekymret på vegne av medlemmene når det gjelder deres mulighet til å erstatning etter covid-19-smitte på jobb.

Trine Wiig, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, er bekymret på vegne av medlemmene når det gjelder deres mulighet til å erstatning etter covid-19-smitte på jobb.

Brian Cliff Olguin

Lise Christoffersen, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, er enig i at det er en svakhet at sikkerhetsnettet først og fremst gjelder for helsepersonell.

– Det er helt riktig å anerkjenne at helsepersonell i førstelinja gjør en helt nødvendig innsats og samtidig utsettes for smitte på jobb, men det gjelder også for eksempel butikkansatte, renholdere og folk som jobber i skole og barnehage, som står i førstelinja og ikke kan trekke seg tilbake til hjemmekontor for å unngå smitte, sier Christoffersen til FriFagbevegelse.

Kommentar: «Regjeringen vender ryggen til alle bedriftene som har tatt en for laget, og beholdt sine ansatte på jobb»

Skademeldinger fra flere yrkesgrupper

Tallene fra Nav viser at cirka 850 koronaskademeldinger, 75 prosent av totalen, kommer fra arbeidstakere som jobber direkte med helse og omsorg.

Sykepleiere, med over 400 skademeldinger, utgjør den største gruppen. Men det ser ut til å være en liten trend at det kommer færre meldinger fra sykepleiere og flere fra andre yrkesgrupper, ifølge Nav. Det gjelder særlig grupper som jobber innen eldreomsorg, for eksempel helsefagarbeidere, lærlinger i helsefag, vernepleiere og pleieassistenter.

Inkluderer man 70 skademeldinger fra dem som jobber mer indirekte med helse og omsorg, som ledere, renholdere, bioingeniører, helsesekretærer, vektere og portører, er totalt fire av fem koronaskademeldinger knyttet til helse og omsorg.

Men også arbeidstakere i andre yrkesgrupper har sendt skademelding som følge av covid-19.

Ansatte på skoler er den gruppen som skiller seg mest ut, med oppunder 40 skademeldinger, som inkluderer både rektorer, lærere, assistenter og fagarbeidere. Videre opplyser Nav at de har fått 10 skademeldinger fra politibetjenter, 14 fra brannmenn, 9 apotekteknikere/avdelingsledere på apotek og 9 fra barnehageansatte.

Lokal LO-leder etter ny nedstengning: – Det er klart vi er bekymret nå

FHI-forskning: Disse yrkesgruppene har høyere smitterisiko

Tallene fra Nav viser bare hvor mange som har meldt inn skade, ikke hvor smitteutsatt ulike yrkesgrupper er.

Folkehelseinstituttet (FHI) har publisert to studier om smitterisiko i ulike yrkesgrupper. Den første som ble publisert i fjor høst, viste at under første smittebølge våren 2020, var smitten høyest blant helsepersonell og taxi-, buss- og trikkesjåfører. Under andre bølge var det ansatte i serveringsbransjen og fly-, båt- og togverter som hadde høyest smitte.

Den ferskeste FHI-studien, som tok for seg perioden 18. juli til 18. desember i fjor, viste at ansatte i serveringsbransjen fortsatt toppet statistikken over smitterisiko.

Denne studien viste også at barnehage- og skolefritidsassistenter, barnehagelærere og grunnskolelærere hadde høyere smitteforekomst enn gjennomsnittet, og at dette spesielt gjaldt for ansatte i Oslo-området.

Men forskningen fra FHI sier ingenting om hvor disse yrkesgruppene er smittet. Dermed er det ikke sikkert at alle er smittet på jobb.

Tøft å drive barnehage i pandemien: Barnehageansatte Malin og Mette fortviler

Nedstemt i Stortinget flere ganger

– Erfaringen med yrkesskadesaker viser at forsikringsselskaper og Nav legger mye arbeid i å forsøke å vise at det ikke er yrkesskade. Da vil de som spesifikt er nevnt i forskriften, være gunstigere stilt enn dem som ikke er nevnt, sier Arbeiderpartiets Lise Christoffersen.

– Erfaringen med yrkesskadesaker viser at forsikringsselskaper og Nav legger mye arbeid i å forsøke å vise at det ikke er yrkesskade. Da vil de som spesifikt er nevnt i forskriften, være gunstigere stilt enn dem som ikke er nevnt, sier Arbeiderpartiets Lise Christoffersen.

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har sammen med de HK og Arbeidsmanden prøvd å få regjeringen til å sørge for at de samme reglene må gjelde for alle som blir alvorlig syke etter å ha blitt eksponert for smitte på jobb.

I november i fjor stilte Christoffersen et skriftlig spørsmål til arbeids- og sosialministeren om hvorvidt han ville ta initiativ til å tydeliggjøre at forskriften på dette punktet. Svaret var avvisende.

Før jul fremmet Ap et forslag om det samme, i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2021, men det ble nedstemt.

– Vi tok det opp igjen som et forslag sammen med SV og Sp i debatten om krisepakkene 18. februar, men også det ble nedstemt, sier Christoffersen.

– Statsråden har tidligere vist til at «alle arbeidstakere i utgangspunktet kan få godkjent covid-19 med alvorlige komplikasjoner som yrkessykdom etter folketrygdens regelverk». Er ikke det godt nok?

– Man kan sikkert si at det er mulig for alle yrkesgrupper å søke yrkesskadeerstatning for alvorlig covid-19, men erfaringen med yrkesskadesaker viser at forsikringsselskaper og Nav legger mye arbeid i å forsøke å vise at det ikke er yrkesskade. Da vil de som spesifikt er nevnt i forskriften, være gunstigere stilt enn dem som ikke er nevnt, svarer Ap-politikeren.

– Vil påvirke andre yrkesgruppers sjanser

På dette punktet får hun støtte fra lege og forsker Ebba Wergeland. Hun viser til at spørsmålet om hvorvidt covid-19 i lovens forstand er en yrkessykdom, er en skjønnsmessig avgjørelse.

– Hvis forskriften bare nevner helsepersonell, vil det påvirke skjønnet, og andre yrkesgruppers sjanser, sier Wergeland i en epost til FriFagbevegelse.

Om det er jobben som er skyld i sykdommen, kan ingen si sikkert, forklarer hun.

– Heller ikke legene, selv om de stadig blir spurt. De kan bare si om årsakssammenhengen er mulig, sier Wergeland.

Wergeland, som er spesialist i arbeidsmedisin, mener regelverket for erstatning etter yrkesskade/yrkessykdom er preget av motvilje mot at noen skal få det «ufortjent», mer enn av ønsket om å la dem som fortjener erstatning, få det.

– Forskriften kunne si at for dem som har yrker med høyere risiko enn gjennomsnittet, skal covid som hovedregel ansees som yrkessykdom. Jeg synes en slik formulering ville være rettferdig, sier Wergeland og legger til at dette er et politisk heller enn et medisinskfaglig standpunkt.

Departementet svarer: – Arbeidet må innebære en særskilt sykdoms- eller smittefare

FriFagbevegelse har stilt flere spørsmål til Arbeids- og sosialdepartementet. Blant annet om hvorfor det er riktig at ansatte i helsevesenet skal stå i en særstilling, når tall fra FHI og Nav viser at også andre yrkesgrupper har høy smitterisiko og har levert skademeldinger for å få godkjent alvorlig covid-19 som yrkessykdom. Og om regelverket, slik det er utformet i dag, gjør det vanskeligere for andre yrkesgrupper å få yrkesskadeerstatning etter å ha fått komplikasjoner etter covid-19-smitte på jobb.

– Alle arbeidstakere kan i utgangspunktet få godkjent covid-19 med alvorlige komplikasjoner som yrkessykdom, dersom smitten oppstår i en arbeidssituasjon. Arbeidet må innebære en særskilt sykdoms- eller smittefare. Det er ikke tvil om at arbeidet i helse- og omsorgssektoren innebærer en særskilt smittefare, og dette er derfor eksplisitt forutsatt i regelverket, svarer statssekretær Vegard Einan (H) i en epost.

Han understreker at forskriftens skille mellom yrkesgruppene ikke er uttrykk for noen vurdering av samfunnsnytten, men vurdering av smitterisikoen.

– Andre grupper kan få godkjent covid-19 som yrkessykdom, men da må det i den enkelte sak vurderes om kravet om særskilt sykdoms- eller smittefare er oppfylt. Det er Arbeids- og velferdsetaten som i den enkelte sak avgjør om covid-19 med alvorlige komplikasjoner godkjennes som yrkessykdom.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Alle arbeidstakere kan i utgangspunktet få godkjent covid-19 med alvorlige komplikasjoner som yrkessykdom, dersom smitten oppstår i en arbeidssituasjon. Arbeidet må innebære en særskilt sykdoms- eller smittefare, sier statssekretær Vegard Einan (H).

– Alle arbeidstakere kan i utgangspunktet få godkjent covid-19 med alvorlige komplikasjoner som yrkessykdom, dersom smitten oppstår i en arbeidssituasjon. Arbeidet må innebære en særskilt sykdoms- eller smittefare, sier statssekretær Vegard Einan (H).

Nanna Aanes Wolden

Frem krav, uansett yrke

Ebba Wergeland understreker at alle covid-19-pasienter, uansett yrke, som mener de kan ha blitt smittet på arbeidsplassen, selv må fremme krav om yrkesskadeerstatning både til Nav og til arbeidsgivers forsikringsselskap.

– Ellers får de i alle fall ingenting. Fagforeningenes jurister kan hjelpe til hvis de får avslag, råder legen, som mener det er på høy tid med en gjennomgang av hele ordningen for yrkesskadeerstatning.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Frem krav, uansett yrke, er det klare rådet fra arbeidsmedisiner Ebba Wergeland.

Frem krav, uansett yrke, er det klare rådet fra arbeidsmedisiner Ebba Wergeland.

Martin Guttormsen Slørdal

Sissel Weholdt i Handel og Kontor understreker at det uansett ikke er slik at arbeidstakere påfører seg covid-19 for å få en yrkesskadeerstatning utbetalt.

– Med covid-19 er det slik at noen er hjemme en uke og rister det av seg, mens andre blir alvorlig syke og er ute av drift i mange måneder. For noen er det ikke sikkert at de kommer tilbake til jobb, og det er da denne tryggheten bør være der. Tryggheten i at de har en reell mulighet til å få godkjent alvorlig covid-19 som yrkessykdom, og dermed ha krav på erstatning, sier hun.

17.03.2021
11:36
17.03.2021 11:36