Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Nå endres alderspensjonen. Flertallet på Stortinget sikrer sliterne et ekstra tillegg på nesten 30.000 kroner i årlig pensjon.

Alle partiene på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet og Rødt står bak pensjonsforliket. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) er glad for den brede politiske enigheten om et nytt pensjonssystem.

– Avtalen illustrerer at vi kan samle solide flertall rundt løsninger som er bra for folk, og som kan stå over tid. Dette er ingen sparereform, men grep som gir mer rettferdig pensjon for folk. Og forutsigbarhet for pensjonssystemet framover, sier Brenna til FriFagbevegelse.

Dette er hovedtrekkene i enigheten:

• Pensjonsalderen økes gradvis fra 1964-kullet.

• Uføre får økt alderspensjon, sammenlignet med Solberg-regjeringens nivå, men uføre får ikke full opptjening.

• En ny sliterordning for dem som går av tidlig.

• Økt skattefradrag for privat pensjonssparing.

Fullt gjennomslag

– Dette er norsk politikk på sitt aller beste, oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

LO har fått gjennomslag for en ny pensjonsordning for sliterne, altså arbeidstakere som ikke har helse til å stå i jobb helt til alminnelig pensjonsalder.

– For oss er dette en seier som vil gjøre alderdommen bedre for de gruppene som kommer dårligst ut av pensjonsreformen, poengterer hun.

Fra LOs side har det å få på plass en sliterordning vært en forutsetning for å støtte pensjonsreformen.

– De som ikke orker å stå i arbeidslivet til pensjonsalderen, må sikres en bedre pensjon. Det gjør vi med sliterordningen. Det har vi vært klare på i LO. Derfor er jeg også veldig fornøyd med at regjeringen har sikret tverrpolitisk enighet om en sliterordning, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Også Fellesforbundet leder, Jørn Eggum, synes det er svært gledelig at det er et bredt politisk flertall for å etablere en sliterordning i folketrygden.

– Dette har vært en helt nødvendig forutsetning for Fellesforbundet. Arbeidsminister Tonje Brenna har utført et glimrende politisk håndverk, mener Eggum.

Mye delt: Så lenge må du jobbe før du kan gå av med pensjon

Nesten 30.000 i slitertillegg

Kort fortalt etableres det en sliterordning som gir et årlig tillegg i pensjon på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder. Det tilsvarer i dag 29.655 kroner ekstra per år.

Normert pensjonsalder er nå 67 år. Denne vil økes med rundt ett år per tiår framover. For 1972-kullet vil den være 68 år.

Den nedre aldersgrensen for når man kan gå av med pensjon, er i dag 62 år. Også denne aldersgrensen skal økes gradvis. Forliket innebærer at de som er i 1972-kullet og kan gå av når de er 63 år, vil få slitertillegget.

De som går av tidlig i 1982-kullet, vil kunne gå av når de er 64 år, og motta slitertillegget.

Måtte forlate konferanse

LO-leder Peggy Hessen Følsvik er særlig fornøyd med at det er et bredt forlik. Samt at SV i forhandlingene på Stortinget fikk på plass en bedre skjerming av uføre født mellom 1954 og 1962.

– Det betyr mye for en gruppe mennesker, som ville fått en urettferdig lav pensjon uten de regelendringene som nå er vedtatt.  

Uføre vil nå sikres en bedre pensjon. I utgangspunktet vil uføre nå skjermes for 2/3-deler av effekten av levealdersjusteringen, og uføres videre skjerming skal speile yrkesaktives avgangsmønster.  

– Det har vært viktig for LO at uføre også kommer betydelig bedre ut enn med dagens ordning. Uføre kan ikke jobbe lengre for å få økt pensjon, derfor må de også skjermes bedre for levealdersjustering, sier Følsvik.  

Samtidig etableres det en overgangsordning for uføre i kullene 1954-1962, som skal sikre personer født i disse årskullene et skjermingstillegg i den gamle delen av folketrygden tilsvarende det som ble gitt for årskullet født 1953.  

Debatt: Unødvendig og uklokt med økt pensjonsalder

Fortsette arbeidet

LO-lederen legger til at det er viktig å fortsette arbeidet for et bedre arbeidsliv, hvor flere både kan og vil jobbe lengre.  

 – Det er behov for et mer inkluderende arbeidsliv. Det krever en langt større innsats fra myndighetene og fra partene i arbeidslivet for at folk skal kunne stå lengre i arbeid.    

Hun mener det må legges til rette for forlenget arbeidsliv, at seniorenes kompetanse anerkjennes og brukes på en god måte med gode muligheter for utvikling og at det blir lettere for seniorene å få jobb.    

Sikre forutsigbarhet

I forliket på Stortinget poengteres betydningen av å sikre forutsigbarhet for folks pensjoner. Partiene poengterer at pensjonssystemet må ha bred politisk oppslutning over tid.

«Pensjonsbeslutninger er langsiktige. Beslutninger om pensjonsregler som tas i dag, vil ofte først få full virkning på lengre sikt. Dette tilsier at konsekvenser av systemendringer bør vurderes grundig», heter det i avtalen.

«Samtidig er samfunnet i konstant utvikling, noe som tilsier at det jevnlig vil være behov for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for utformingen av pensjonssystemet. Pensjonssystemet er komplisert, og endringer i én del av systemet kan ha utilsiktede konsekvenser for andre deler. Det er derfor viktig at endringer gjøres på bakgrunn av vurderinger av hvordan det vil påvirke helheten i pensjonssystemet på kort og lang sikt, for å ivareta både den sosiale og den økonomiske bærekraften», heter det videre.

Bærende element

Avtalen slår fast at folketrygdens alderspensjon er det bærende elementet i det samlede pensjonssystemet. Enigheten bygger i en stor grad på en stortingsmelding fra 2023-2024, «Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil».

Freddy André Øvstegård (SV), som leder arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, er glad for at man har kommet til en enighet som sørger for at det kommer på plass en sliterordning, og en skjermingsmekanisme for uføre.

– Disse forbedringene hadde ikke skjedd uten SV. Sliterordninga kommer på plass med en gang, uføre født mellom 1954 og -62 får bedre pensjon og at økte aldersgrenser for pensjonsalder ikke skal fortsette i det uendelige, men må vurderes på nytt om ti år, sier han til FriFagbevegelse.

Han innrømmer samtidig at det er elementer i denne avtalen som SV er imot, som blant annet økte aldersgrenser for pensjon.

– Men vi får for eksempel til at aldersgrenser skal vurderes på nytt om ti år. Da får vi en mulighet til omkamp dersom vi får samlet støtte til at det å heve gulvet for pensjonsalder er en dårlig idé, slik vi i SV mener. Det er mye i pensjonssystemet som ikke er godt nok, og vi kommer til å jobbe hardt for å øke minstenivåene i budsjettforhandlinger framover, sier Øvstegård.