Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid har gitt hverandre et håndtrykk. Den såkalte kravoverrekkelsen er unnagjort. Det betyr at årets lønnsoppgjør er i gang.

– Vårt vedtak fra representantskapsmøtet er økt kjøpekraft samtidig som vi legger vekt på lavlønn og likelønn, sa Følsvik etter at LO og NHO hadde utvekslet krav og tilbud i Næringslivets Hus.

– Våre bedrifter har ulike framtidsutsikter, og det må vi ta hensyn, men dette skal vi forhåpentlig klare å få til i løpet av forhandlingene, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid like før oppgjøret begynte.

I et mellomoppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg. Resultatet i disse forhandlingene er førende for tariffområdene som følger etter – også i offentlig sektor. 

Oppgjøret danner en slags mal for lønnsoppgjørene i Norge og følges med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

Hva krever LO?

LO har selvsagt et mål for lønna di i år. Kravene ble vedtatt på LOs representantskap i februar.

I korte trekk betyr det følgende:

• Sikre økt kjøpekraft. Det betyr i praksis at lønna må stige mer enn prisene.

• Sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga. Dette er hvor mye av kaka arbeidstakerne får.

• Dette skal gjøres gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser.

• Både lavlønn og likelønn skal prioriteres.

• Kommuneansatte skal også prioriteres.

• Garantiordninga må videreføres.

• Lokale forhandlinger må være reelle.

Hva blir størrelsen på det sentrale lønnstillegget?

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, det vil si at det kun forhandles om penger.

Størrelsen på det som gis i et generelt lønnstillegg varierer. Det er også en generell holdning i NHO om å gi mest mulig i lokale forhandlinger og lavest mulig i generelle tillegg i lønnsoppgjøret.

Det generelle tillegget i tilsvarende oppgjør for to år siden ble 2,25 kroner per time. Det tilsvarer 4.387 kroner mer i året. Årets forhandlinger om dette tillegget kan bli krevende.

NHO har nemlig varslet at lønnsoppgjøret ikke «må gå utover bedriftenes konkurranseevne eller bidra til ytterligere prisvekst».

– For å styrke konkurranseevnen og sikre folk jobber å gå til, må bedriftens lønnsevne ligge til grunn for lønnsoppgjøret, lød beskjeden fra NHO etter at de hadde blitt enige om sin forhandlingsposisjon.

Lønnsevne betyr bedriftenes mulighet til å håndtere kostnadene i kjølvannet av et oppgjør. Det kan være forbundet med å utvikle virksomheten, holde på og ikke minst skape arbeidsplasser.

Blir det sentralt lavlønnstillegg?

LO har i alle lønnsoppgjørene siden 1990 fått gjennomslag for et tillegg til de lavest lønte. Det vil de også få i år. Spørsmålet er hvor mye.

LO lover at de med lavest lønn skal løftes. Årsak: De har også merket prisveksten mest.

Lavlønnstillegget i mellomoppgjøret for to år siden var 1 krone. Det ga 1.950 kroner mer i året.

Et vanlig krav fra LO har ofte vært at yrker på tariffavtaler som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.

90 prosent tilsvarer i år 488.520 kroner.

NHO har påpeker at det er ulike muligheter for å gi lønnstillegg. Arbeidsgiversiden vil helst at dette skal skje lokalt. Mange bedrifter og bransjer sliter mer enn de som gjør det bra.

Dette er et viktig hensyn for NHO. I motsatt fall kan resultatet bli et oppgjør som ender med at noen må slutte i jobben sin fordi bedrifter ikke klarer å bære lønnskostnaden, advarer NHO.

NHO har også en kjepphest, ifølge LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Det er å ikke gi tillegg til de områdene som har lokal forhandlingsrett i overenskomsten sin.

Arbeidsgiversida vil for eksempel ikke at ansatte i hotell og reiseliv skal få et slikt lavlønnstillegg.

LOs imøtegår denne holdningen. Argumentet fra arbeidstakersida er at lokal forhandlingsrett ikke er ensbetydende med forhandlingskraft til å få uttelling i lokale forhandlinger.

Blir det reallønnsøkning?

LOs krav i lønnsforhandlingene er «økt kjøpekraft». Det betyr at lønningene skal stige mer enn prisene i år. Prisene er forventet å øke med 4,8 prosent i år og 5,4 i land norske bedrifter konkurrerer med, ifølge ferske tall fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU).

Økt kjøpekraft betyr derfor at lønnsveksten må være på minst 5 prosent.

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, har varslet at lønnsveksten kan bli opp til 5,4 prosent. Det vil både gi økt reallønn og sørge for at bedriftene ikke taper konkurranseevne mot utlandet.

Stein Lier-Hansen, leder i NHO-forbundet Norsk Industri, har sagt til VG at han «tror slaget kommer til å stå om rammen skal bli mer eller mindre enn 4,5 prosent».

NHO forhandler med utgangspunkt i konkurransekraft. Derfor er det ikke noe naturlov for arbeidsgiversida at folk skal øke kjøpekraften dersom det svekker bedriftenes mulighet til å overleve, ifølge Norsk Industri-sjefen.

Hvis vi skuer bakover i tid, har det vært tilnærmet null vekst i reallønna siden 2015, ifølge ferske prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det betyr at prisveksten har spist opp alle lønnstilleggene de siste åtte årene. Reallønna ligger an til å øke med beskjedne 0,4 prosent i perioden fra 2015 til 2023.

«Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne en like svak lønnsutvikling over en så lang tidsperiode», skriver SSB. 

SSB anslår at lønnsvekst og prisvekst blir omtrent lik i år (5 prosent).

Hva har skjedd med lønnsandelen av verdiskapninga?

Andelen av verdiskapninga som har gått til arbeidsgiverne, har også økt på bekostning av arbeidstakerne. LO har som mål å snu den utviklinga i årets oppgjør.

De siste ti årene har lønnsandelen i snitt vært på 83 prosent i industrien.

Det betyr følgende:

• Av 100 kroner som er skapt i verdier i bedriftene, har 83 kroner gått til lønn og 17 kroner til overskudd.

• I 2022 var lønnsandelen på kun 78 prosent.

– Det betyr at det går godt i bedriftene, men overskuddet har kommet eierne til gode. Ikke de ansatte. Og sånn kan vi ikke ha det – ikke over tid, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Hun vil ikke nøle med å understreke dette overfor NHO-sjef Ole Erik Almlid under forhandlingene.

– Kapitaleierne i industrien har stukket av med mer av verdiskapingen. Mindre av verdiskapingen har blitt lagt igjen i lønningsposen til de ansatte, sa hun. 

Saken fortsetter under figuren.

Hvem får lavlønnstillegg?

Du kan forvente et ekstra lønnshopp hvis du tjener litt mindre enn en vanlig industriarbeider.

Ansatte på følgende tariffavtaler fikk tillegget i 2021 (forbund i parentes):

• Renholdsbedrifter (Arbeidsmandsforbundet)

• Vekteroverenskomsten (Arbeidsmandsforbundet)

• Bokbindere (Fellesforbundet)

• Trykkerier og grafiske bedrifter (Fellesforbundet)

• Bølgepapp, kartonasjefabrikker med flere (Fellesforbundet)

• Butikkoverenskomsten (Handel og Kontor)

• Riksavtalen – Hotell og restaurant (Fellesforbundet)

• Vaskerier og renserier (Industri Energi)

• Baker- og konditoroverenskomsten (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund)

• Landforpleiningsavtalen er de som jobber med forpleining for oljearbeidere (Fellesforbundet)

• Industrioverenskomsten LO-TEKO (Fellesforbundet)

• 301 Parkeringsselskaper (Arbeidsmandsforbundet)

• Glass- og keramisk industri (Industri Energi)

• Skianlegg (Arbeidsmandsforbundet)

• Overenskomsten for bilutleie (Fellesforbundet)

• Naturbruksoverenskomsten (Fellesforbundet)

• Transportselskaper i Norge (Fellesforbundet)

• Service- og vedlikeholdsoverenskomsten (Arbeidsmandsforbundet)

• Fritids- og aktivitetsavtaler (Arbeidsmandsforbundet)

• Avisbudavtalen (Fellesforbundet)

• Miljøbedrifter i Norge (Fellesforbundet)

• Arbeidsmarkedsbedrift-overenskomsten AMB (Fellesforbundet)

• Dyrepleiere og klinikkassistenter (Fagforbundet)

• Jordbruk og gartneri (Fellesforbundet)

LO vet at lavlønnstillegget virker og at det kommer særlig kvinner til gode. Det er kvinner på overenskomster som renhold, butikk og hotell- og restaurant, men også mange andre grupper, som er spesielt omfattet av lavlønnstillegget.

Kan det bli streik?

14.–15. april er satt av til mekling hos Riksmekleren dersom partene ikke er blitt enige i forhandlingene.

De som venter streik fra 16. april dersom partene ikke blir enige, kan vente forgjeves.

I hvert eneste mellomoppgjør siden krigen har arbeidsgiverne og arbeidstakerne i privat sektor blitt enige.

Partene i privat sektor har alltid blitt enige, selv om det etter loven er anledning til å starte en arbeidskamp.

Enten har de som for to år siden, fått hjelp av Riksmekleren, eller så har de blitt enige i forhandlinger.

Som regel holder det med forhandlinger. Bare et av fire mellomoppgjør har blitt løst ved hjelp av Riksmekleren.

Likevel forbereder LO seg på storstreik i privat sektor. I disse tider jobber forhandlingsavdelingen i LO sammen med forbundene.

På dagsordenen står planlegging av streikeuttak og hvilke bransjer og bedrifter som i så fall må være klare.

– Dette er en selvsagt del av forberedelsene til oppgjøret, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Aktuelt: LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris