Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Det var smil og håndtrykk da arbeidstakerne og arbeidsgiverne møttes i Oslo for oppstarten av lønnsoppgjøret. Men Fellesforbundets leder Jørn Eggum har med seg tøffe krav:

– Nå er det kroner og øre som gjelder, slo Eggum fast.

Han krever at arbeiderne skal få sin andel av verdiene som skapes:

– Vi skal ikke rane bedriftskassa, men vi skal ha hånda langt ned i honningkrukka slik at vi får vår del av verdiskapningen i bedriftene, sa Eggum.

Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, og innledet i dag forhandlinger for bedriftene i industrien.

Eggum overleverte forbundets krav til motparten Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som er en del av arbeidsgiverorganisasjonen NHO.

Norsk Industri

Dette er kravene Fellesforbundet overleverte til arbeidsgiverne i Norsk Industri onsdag formiddag:

• En styrking av medlemmenes kjøpekraft

• Alle skal få et lønnstillegg

• Ekstra lønnstillegg til lavtlønte eller til bransjer med dårlig lønnsutvikling

• Høyere lønnssatser i overenskomstene

• Bedre tilbud om etter- og videreutdanning

• Tilpasset arbeidstøy for kvinner og menn, og generell styrking av likestilling.

Kravet om økt kjøpekraft skyldes at strømprisene spiste opp fjorårets lønnsvekst. Prisveksten i 2021 var 3,5 prosent, mens ramma for lønnsoppgjøret mellom LO og NHO var 2,7 prosent.

Når Fellesforbundet krever styrket kjøpekraft innebærer det at årets lønnstillegg må bli høyere enn årets prisvekst.

Tøff situasjon

Eggum vil ikke gå inn på de helt konkrete kronekravene så tidlig i forhandlingene.

Både Eggum og Lier Hansen er enige om at de starter forhandlinger i en alvorlig situasjon.

Stein Lier-Hansen sa at det var flere problemer knyttet til krigen. For det første er det prisstigningen, men det er også problemer knyttet til at det er flere industrier som nå begynner å mangle innsatsfaktorer. Dette fører til at det «ramler inn permitteringsvarsler hver dag».

Pressekonferansen ble holdt halvannen time etter at Norsk Industri hadde mottatt kravene.

– Det som er viktig nå er at vi skjønner kravene, slik at det ikke oppstår misforståelser.

Han trodde ikke det kom til å bli vanskelig å få til en enighet om etter- og videreutdanning. Dette er et område der arbeidstakere og arbeidsgivere ofte har sammenfallende interesser.

Lier Hansen trakk fram to områder hvor det kunne bli verre, og hvor det er viktig å unngå misforståelser. Det er omfanget av Industrioverenskomsten og offshorebilaget.

– Fellesforbundet har kommet med mange krav for de som jobber offshore. Det er viktig for oss å skjønne summen av disse kravene, sa Lier-Hansen

Seinere i år skal blir det forhandlinger for andre fagforbund i over 100 andre sektorer.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di

Funksjonærene

I 2020 ble partene enige om å se på hva Industrioverenskomsten omfatter. Fellesforbundet har varslet at de vil komme med krav knyttet til dette. Antagelig vil det innebære at Industrioverenskomsten også skal omfatte funksjonærer. I så fall vil dette bli tatt svært ille opp av LO-forbundet Forbundet for ledelse og teknikk som har varslet at de vil vurdere sitt LO-medlemskap hvis Fellesforbundet spiser seg inn på sitt område.

Likestilling

Likestillingsbestemmelsene i overenskomsten kommer til å bli strammet opp. Blant annet krever Fellesforbundet at arbeidsgiver skal tilby tilpasset arbeidstøy for både kvinner og menn.

Et annet problem som en krever er at arbeidsgiveren skal gi sine ansatte vernebriller med styrke til de som har behov for det.

Fellesforbundet krever også at beskjed om endringer av arbeidstiden skal gis i så god tid som mulig, minst 2 uker før planlagt gjennomføring.

Ansatte offshore

Offshoredelen har lenge vært en hodepine for Fellesforbundet, og ansatte som jobber offshore. Problemet har først og fremst vært knyttet til dem som jobber offshore, men ikke i en fast rotasjon. Slik teksten er i dag opplever mange offshorearbeidere som jobber med isolering, stillaser og overflatebehandling at de har en ekstremt uforutsigbar arbeidstidsordning. En løsning på spørsmålet om offshorebilaget er høyt prioritert av Fellesforbundet.

Fleksibel arbeidstid

Kravene fra arbeidsgiverne i Norsk Industri som ble overlevert Fellesforbundet er først og fremst at de vil åpne for mer individuell avlønning og mer fleksible arbeidstidsordninger.

Oppgjøret om Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri blir kalt frontfaget, og skal sette de økonomiske rammene for lønnsutviklingen i arbeidslivet. Derfor følges oppgjøret med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

Små lønnsforskjeller

LO har hvert eneste år siden 1990, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte.

Noe av bakgrunnen er at reallønna nederst på stigen har stått stille eller tapt seg de siste ti årene, mens de høyest lønte har dratt ifra.

Fagbevegelsen har alltid vært opptatt av å sikre små lønnsforskjeller og særlig ivareta de lavest lønte, heter det i en LO-rapport fra i fjor. Lavlønnstillegg blir stadig viktigere for å unngå ulikhet.

For LO er det nemlig viktig å bruke en modell for lavlønnstillegg som er mest mulig treffsikker, understøtter overenskomstens lønnssatser og oppleves mest mulig rettferdig.

Lavlønnstilleggene har i mange år blitt gitt ut fra snittlønna på hver overenskomst. I årets lønnsoppgjør vil forbundet vurdere alternative og mer treffsikre modeller.

Siden 2005 har det blitt gitt lavlønnstillegg til alle overenskomstområder med et gjennomsnitt under 90 prosent av industriarbeiderlønn.

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker

Dette er frontfaget

Frontfaget er grunnplanken i den norske modellen for lønnsforhandlinger. Modellen har tjent Norge godt helt siden 1960-årene.

Det er Norsk Industri og NHO og Fellesforbundet og LO som går i front. Fellesforbundet organiserer de såkalte frontfagene, altså arbeiderne i konkurranseutsatt industri.

Forhandlingene for frontfaget er svært viktige fordi de danner en ramme for lønnsøkningen i nesten alle andre sektorer.

Disse forhandler

Det er administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og leder Jørn Eggum i Fellesforbundet som leder an i forhandlingene og meklingen.

Hvis partene ikke blir enige, fortsetter de hos riksmekleren. Så mye som 100 overenskomster kan havne på riksmeklerens bord.

Årets oppgjør er forbundsvist. Det betyr at LO-forbundene og arbeidsgiverforeningene selv forhandler om hver enkelt tariffavtale. Forbundsvist er den vanligste oppgjørsformen i hovedoppgjørene i privat sektor hvert annet år.

Les også: I disse to yrkesgruppene er streikefaren størst, mener Jørn Eggum

Mindre å gå på

Fem store utgiftsposter gjør at bedriftene har mindre å gå på når vårens lønnsoppgjør starter:

· Økte strømutgifter for bedriftene

· Innføringen av pensjon fra første krone

· Økte skatter (formuesskatt og utbytteskatt)

· Tap av omsetning og aktivitet under pandemien

· Arbeidsgiverperioden ved korte sykefravær

NHO har fremmet krav overfor Stortinget om at arbeidsgiverperioden for sykefravær kuttes til tre dager, slik det var fram til høsten 2021. I dag må arbeidsgiverne betale for de første fem sykedagene.

Leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri har varslet at det vil bli et tøft lønnsoppgjør. Han frykter at høye, sentrale tillegg i verste fall vil slå beina under bransjer og bedrifter.

Mange bedrifter står i en ekstraordinær situasjon. Konsekvensene har vært store etter snart to år med pandemi.

Ledighet og permitteringer, samt måten industri og produksjon har blitt rammet på, har en pris. Det kan være med på å gjøre årets lønnsoppgjør ekstra krevende.

Usikkerhet med krig

Krigen i Ukraina kan få en uheldig dominoeffekt på årets lønnsoppgjør. I kjølvannet av at prisene presses opp, vil fagbevegelsen komme med et ditto høyere lønnskrav.

Russlands pågående krig i Ukraina påvirker ikke bare verdensøkonomien, men også norsk økonomi. Prisstigningen innebærer også bedriftene må forholde seg til høyere priser.

– Hvis du får høyere energipriser, som du nesten må forvente, ikke minst på grunn av at gassprisene øker, vil det naturligvis gjøre det mer utfordrende for mange bedrifter, for de får jo også den samme regningen, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.

Prisveksten i industrilandene er den høyeste på flere tiår, ifølge en fersk NHO-rapport. Det er en bekymring for at inflasjonen kan bli mer langvarig enn det som godt er.

«Dette skyldes blant annet at høy prisvekst kan påvirke lønnskrav og prissetting. Krigen i Ukraina vil trolig forsterke dette gjennom å drive opp prisene på energi og andre råvarer», heter det i rapporten.

Bakgrunn: Når får jeg ny lønn? Dette er de viktigste datoene