BRIAN CLIFF OLGUIN (tekst og foto)

brian.cliff.olguin@lomedia.no

– Ah, synd! Men du kan ta quizen vår og være med på trekningen av gavekort til Det norske teateret!

Ylva Skjæret (19) og Trine Eike Selmer-Olsen (20) har akkurat spunnet LOs lykkehjul for en av de besøkende på LO-standen i Spikersuppa. Oslo Pride er Norges største festival for mennesker som støtter eller føler tilknytning til LHBT-bevegelsen. Også i år stiller LO opp med stand.

Skjæret og Selmer-Olsen var raske til å rekke opp hånda da læreren på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole lette etter frivillige til festivalen.

– Det er så fint å se all slags type mennesker som er trygge på seg selv. Ikke minst at det er prideflagg på hvert eneste hjørne, sier Selmer-Olsen som selv kommer fra Arendal.

Hun forteller at det ikke er like vanlig med prideflagg der.

Ylva Skjæret legger til at elevene er stolte over at folkehøgskolen deres starter opp en drag-linje til høsten.

– Skolen vår har et veldig bra miljø, og er opptatt av å inkludere alle, sier hun før hun setter i gang med å dekorere Trine Eike Selmer-Olsens arm med en glitrende engangstatovering i pridefargene.

REGNBUEN: Både engangstatoveringer og kjærlighet på pinner kom i regnbuens farger hos LOs stand i Pride Park.

Brian Cliff Olguin

Pandemipreget

Organisasjonsmedarbeider i LO Viken Oslo og HK-medlem Li-Mei Berglid, har i år jobbet med LOs deltakelse under årets Pride.

Markeringen har nok en gang vært preget av pandemien og smittevernrestriksjonene.

– Det har vært en veldig rolig markering i år sammenlignet med tidligere, men for oss er det viktigste å være synlige og vise solidariteten med LHBT-bevegelsen, sier hun til HK-Nytt.

ORGANISATOR: Li-Mei Berglid jobber som organisasjonsmedarbeider i LO Viken Oslo og har i år vært spesielt fornøyd med panelsamtalen om fagbevegelsen og motvirkning av høyrepopulistiske angrep på skeive.

Brian Cliff Olguin

LO har tidligere hatt to telt på hovedfestivalområdet ved Karl Johan i Oslo og flere av fagforeningene har også stilt opp med faner i paraden. På grunn av smittevernshensyn er den avlyst i år.

LO-brannbil

I dag vil det gå en bilkortesje gjennom sentrums gater i stedet for den tradisjonsrike paraden. Folk blir oppfordret til å følge med på strømmingen via Pride sine hjemmesider fra klokka 12.00.

– Vi har lånt en gammel brannbil fra brannbilmuseet til å delta, og den kommer til å bli kjempefin, sier Berglid som lover at LO vil stille sterkere neste år, når pandemien forhåpentligvis er tilbakelagt.

Berglid trekker fram at Pride har likevel hatt et godt fagprogram med viktige diskusjoner hvor også LO deltok med likestillingsrådgiver, Synnøve Konglevold og advokat Tina Storsletten Nordstrøm under panelsamtalen: Hvordan kan fagbevegelsen hindre høyrepopulistiske angrep på LHBT-bevegelsen.

– LO gjør allerede mye med å jobbe for at folk skal ha faste og hele stillinger, begynner Berglid å forklare om hvordan fagbevegelsen kan hjelpe LHBT-folk.

– Det er ikke sikkert at arbeidere i usikre og midlertidige jobber tør å si fra om diskriminering av skeive hvis de frykter at de kan miste jobben sin, legger hun til.

Berglid er også glad for innspill som kom fra publikum under panelsamtalen. Blant annet om betydningen av at tillitsvalgte blir bedre skolert og slik kan bidra til at flere føler seg trygge på jobben.

Deltok i 1974

– Det er så flott å se at fagbevegelsen er med og viser solidaritet om skeives kamper, sier 74 år gamle Aasmund Robert Vik.

Han har siden 1974 deltatt i alle markeringer for LHBT-bevegelsen i Oslo og har i hele sitt yrkesliv vært fagorganisert i NTL. Han slår an en prat med de to frivillige på LO-standen og forteller om hvor langt homokampen har kommet.

SENIORAKTIVIST: Aasmund Robert Vik husker godt de første forsøkene på Pride tilbake i 1974.

Brian Cliff Olguin

Vik husker 1974 da han og medaktivister troppet opp på Universitetsplassen og holdt appeller i en times tid for å markere og støtte opp om Stonewall-opprøret i USA, som på mange måter var startskuddet for den moderne homokampen.

– Året etter fikk vi lov å gå til St. Hanshaugen, men vi skulle ikke synes for mye, hvisker han for å understreke alvoret og stigmaet på den tiden.

I dag er han veldig glad for all solidariteten fra folk og spesielt den fra fagbevegelsen.

– For meg er det naturstridig å ikke være fagorganisert. Det handler om arbeidernes stemme, makt på arbeidsplassen og hjelp når du trenger det. Ikke minst solidaritet med grupper som blir diskriminert, sier han før han minner om at en ikke må lenger unna enn til Polen, Russland og Ungarn for å se at skeives kamp fortsatt ikke er over.

– Vi har oppnådd mye, men vi må ikke glemme å forsvare det, avsluttere han.