Helge Rønning Birkelund

helgelomedia.no

NTB

Kvinners langtidsfravær anslås å koste samfunnet 59 milliarder kroner årlig, ifølge en rapport fra Vista analyse som regjeringen har bestilt.

Stress, vold og trakassering er ifølge et utvalg en vanlig risiko i kvinnedominerte yrker. I rapporten fra utvalget blir det foreslått en nasjonal strategi for å bedre kvinners arbeidshelse.

Førstesekretær i LO, Julie Lødrup, har vært medlem i det såkalte kvinnearbeidshelseutvalget, som tirsdag overleverte sin rapport til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

– Dette må – og kan – ikke bare ende med en fornuftig utredning og fine ord på et ark. Dette må settes ut i livet slik at det virkelig kan gjøre en forskjell for kvinnelige ansatte i landet, mener Julie Lødrup.

Foreslår ny strategi

Kvinner har høyere sykefravær enn menn, og flere kvinner enn menn er uføre. Mer enn 30 prosent av sykefraværet er koblet til arbeidsmiljøet.

Blant tiltakene som foreslås for å bøte på dette, er en nasjonal arbeidsmiljøstrategi.

Brenna mener blant annet det må jobbes med å forebygge og forbedre arbeidsmiljøet for å bedre kvinners arbeidshelse.

Helseproblemer blant kvinner skyldes ofte måten arbeidet er organisert på i kvinnedominerte yrker og bransjer, slår utvalget fast.

– Det er ekstremt verdifullt at norske kvinner deltar mer i arbeidslivet enn de gjør i de fleste land. Skal vi ta vare på det i framtida, er det nyttig å vite hva som kan gjøre at kvinner holder seg friskere og tilknyttet arbeidslivet over tid, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Utredningen sendes nå på høring.

– Veldig alvorlig

Julie Lødrup har ikke opplevd å bli veldig overrasket under arbeidet, men hun synes det er svært alvorlig at så mange kvinner har så dårlig arbeidshelse. Og ikke minst hva som er årsaken til det.

– En veldig stor andel av sykefraværet er arbeidsrelatert. Kvinner blir altfor ofte syke av selve arbeidet. Og det er veldig betenkelig at vi ikke jobber godt nok fort å gjøre noe med det, sier Lødrup.

Tre ting viktig

Hun mener det er spesielt tre ting som bør være en gedigen utfordring:

• Kvinner har mindre sjanse enn menn til å bli skadet gjennom en ulykke, men i en større grad av slitasjeskader på grunn av daglig arbeid som belaster kroppen på feil måte.

– I stedet for at skaden skjer raskt og brått, skjer den gradvis og sakte. Vi må ha et skikkelig HMS-arbeid som hindrer dette, mener Lødrup.

• Det skjer ofte gjennom emosjonelle belastninger.

– Kvinner arbeider oftere enn menn med folks følelser og folk i kriser. Det fører til emosjonelle belastninger som kan bøtes på gjennom tiltak som mer utbredelse av debrif, kollegastøtte, opplæring og kompetanse slik at de kan takle denne utfordringen uten at det går ut over helsa, sier Lødrup.

• Det tredje punktet gjelder psykososialt arbeidsmiljø, og hvordan man kan organisere arbeidet på en måte som gjør at ingen dukker under.

– Bedre og mer systematisk HMS-arbeid er viktig i så måte, mener Lødrup.

– Vold og trusler er et økende problem på typisk kvinnearbeidsplasser. Du ser det i utdanningssektoren og innenfor helse- og sosialsektoren. Det er ingen quick fix. Mer her må storsamfunnet ta et skikkelig grep. Vi kan ikke akseptere at det er slik, mener Julie Lødrup.