Illustrasjonsfoto:

Illustrasjonsfoto:

Tormod Ytrehus

Koronakrisa

Koronapandemien har endra arbeidslivet vårt: – Fleksibilitet blir en ny valuta, tror arbeidslivsforsker

Ikke myk opp arbeidsmiljøloven, advarer LO-lederen.
06.01.2021
09:01
06.01.2021 09:01

ida.bing@lomedia.no

– Vi tenker at arbeidslivet har blitt mer fleksibelt, men egentlig blir forskjellene mellom folk på gulvet og de oppe på kontorene, enda større, sier arbeidslivsforsker Eirin Pedersen.

I fjor måtte 3 millioner nordmenn endre måten de jobba på under koronapandemien. Noen kunne ikke møte opp på jobb og måtte sitte på hjemmekontor. Noen fikk mer å gjøre, mens andre så arbeidsplassen sin forsvinne helt. For de aller fleste har året vi legger bak oss gitt store hverdagslige utfordringer og tvunget gjennom endringer.

Hjemmekontoret får fram forskjeller

I våres gjennomførte Eirin Pedersen dybdeintervjuer med norske barnefamilier om hverdagslivet under nedstengningen av samfunnet. Hvor foreldrene jobba, hadde mye å si for hvor bra familiene hadde hatt det:

– De som har fast jobb i staten, hadde en enklere tilpasning. Der har det vært tillemping av arbeidsoppgaver og forståelse for at man ikke kan møte kravene, forteller Pedersen, som jobber ved Oslo Met.

– De som jobber i det private snakker minst om hvor fint det har vært i perioden med hjemmekontor. Mange opplevde press fra arbeidsgiver og satt lenge oppe om kveldene for å levere.

Hun mener hjemmekontortilværelsen vi så gjennom 2020, gjør at forskjellene i arbeidslivet kommer tydeligere fram.

Fleksibilitet er ny valuta

Pedersen fant også ut at gruppen arbeidstakere som ikke kunne sitte på hjemmekontor, men som måtte være ute på arbeidsplassen, opplevde store vanskeligheter og fikk mer utfordringer i hverdagen. Hun tror derfor kampen for mer fleksibilitet kan komme til å prege arbeidslivet framover.

– Fleksibilitet har blitt en ny type valuta blant småbarnsforeldre. Bør kanskje foreldre med barn i barnehagen ha rett på mer fleksibilitet og tilrettelegging fra arbeidsgivere? Slike spørsmål tror jeg kan bli viktige for fagbevegelsen framover, sier Pedersen.

Arbeidsmiljøloven vil bli utfordret

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen tror arbeidsmiljøloven kommer til å bli utfordret av den økte bruken av hjemmekontor.

– Det er grunn til å advare mot å gjøre arbeidsmiljøloven mer fleksibel, som for eksempel at det må være lov til å jobbe litt på kvelden. Her ligger det mange utfordringer som det har vært lite forskning på og erfaring med, sier Gabrielsen til podkasten Rørsla.

– Det er en grunn til at vi fant ut at 8 timer arbeidsdag, 8 timer med fri og 8 timer hvile er forbundet med god helse og produktivitet. Når vi skal endre lover, så er det ikke bare for enkeltgrupper vi endrer dem, men det er for arbeidslivet som helhet.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen advarer mot å myke opp arbeidsmiljøloven.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen advarer mot å myke opp arbeidsmiljøloven.

Jan-Erik Østlie

Norsk helsevesen vil slite

Koronapandemien har lagt et forstørrelsesglass over norsk helsevesen og avdekka en akutt mangel på personell, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund.

– Krisa var akutt, men kom oppå en allerede kronisk krise knytta til mangel på personell i helsetjenestene. Vi mangler omtrent 8.000 personer i helsetjenestene fra før, sier Larsen til Rørsla.

Fagforeningslederen uroer seg også over hvordan samfunnet skal klare å holde på fagpersoner i norsk helsetjeneste.

– Mange fagfolk er slitne nå. De sier at de vurderer å finne seg en annen jobb. Fra før av slutter én av ti sykepleiere i løpet av de ti første åra av sin yrkeskarriere. Det bekymrer meg og uroer meg virkelig med tanke på hvordan vi skal klare å beholde personell i tida framover.

Larsen tror arbeidslivet framover kommer til å preges av nye måter å se på oppgaveløsning på.

– Når vi mangler fagfolk, så må vi se på oppgavene på nytt. Hva er faktiske sykepleieroppgaver, hva kan gjøres av en vernepleier, og hva kan helsefagarbeiderne gjøre?

– Krisa var akutt, men kom oppå en allerede kronisk krise knytta til mangel på personell i helsetjenestene, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund.

– Krisa var akutt, men kom oppå en allerede kronisk krise knytta til mangel på personell i helsetjenestene, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund.

Nanna Aanes Wolden

LES OGSÅ: Aldri før har vi handlet så mange julegaver på nett. Støyten for det tar butikkmedarbeider André

Høy ledighet

LO fikk 20.000 nye medlemmer i fjor. Nesten 1 million nordmenn er nå medlemmer i LO. Hans-Christian Gabrielsen gleder seg over medlemsveksten, men mener samtidig at den sier en hel del om utfordringene vi står overfor.

– Koronakrisen har først og fremst gitt oss er en historisk høy arbeidsledighet, som jeg tror vi kan slite med ettervirkningene av i mange år framover.

Hva kommer vi til å ta med oss videre inn i 2021? Hør mer i denne episoden av podkasten Rørsla:

06.01.2021
09:01
06.01.2021 09:01