Det var med dyp sorg at jeg mottok beskjeden om at Karin Torp, tidligere nestleder i Handel og Kontor i Norge, er død. 

 Vi som kjente Karin minnes henne som en sterk, aktiv og markant person i HK og arbeiderbevegelsen, som alltid hadde et råd eller to på lager.

 Karin ble tidlig aktiv i fagbevegelsen. Hun fikk sin første arbeidserfaring da hun begynte å jobbe for Per Kure Skandia i 1967. To år senere organiserte hun seg og ble med i HKs ungdomsgruppe. Det tok ikke lang tid fra hun ble organisert i 1969 til hun ble aktiv i fagbevegelsen. Karin ble raskt et kjent fjes for medlemmer og tillitsvalgte i Handel og Kontor i Norge.

 Det at Karin var aktiv og markant i fagbevegelsen resulterte i at hun etter kort tid fikk jobb i LOs administrasjon. Siden holdt hun seg i arbeiderbevegelsen, med jobb som kontorsekretær i AKAN, kontorleder for AUF, og til slutt distriktssekretær for HK i Oslo, før hun ble valgt som nestleder i forbundet.

På HKs landsmøte i 1992 ble Karin valgt som 2. nestleder og på landsmøtet i 1996 ble hun valgt til 1. nestleder. 

 Første gang jeg traff Karin var på HKs landsmøte i 2000 på Gardermoen. Jeg ble valg til en av tre dirigenter. Hun ga råd og vink, sammen med «sjefdirigent» Oddvar Irvoll. Karin ga alltid råd, og likte at du lyttet til dem. 

 Karin ble gjenvalgt som 1. nestleder på dette landsmøtet, en funksjon hun hadde fram til landsmøtet i 2004.

 Som nestleder i Handel og Kontor i Norge var Karin med på forbundets overgang fra distriktsorganisasjon til regiondannelse. Dette var en tid med mye uro i organisasjonen. Mange medlemmer og tillitsvalgte var usikre på hvordan den nye regionorganisasjonen skulle fungere opp mot den gamle og kjente distriktsorganisasjonen. Med sin bakgrunn i arbeiderbevegelsen og forbundet klarte Karin og forbundsledelsen å få organisasjonen med på å endre til den nye strukturen.

I ettertid har Karin uttalt at den første tiden som nestleder var utfordrende. Det var ingen skrevne regler for hvordan nestledervervet skulle utføres, og den nyvalgte nestlederen måtte derfor prøve seg fram som best hun kunne.

 «Jeg maste nok fælt på forbundslederen det første halve året. Samtidig tror jeg nok at min bakgrunn fra arbeiderbevegelsen gjorde det lettere for meg enn for mange andre. Jeg hadde kontaktflaten og kjente de fleste.»

 Hun var aktiv i HKs pensjonistgruppe og hadde fremdeles meninger om hvordan forbundet skulle ledes. Karin ledet HKs pensjonistgruppe fram til sin bortgang. 

 I 1972 var Karin sammen med ja-bevegelsen under EF-debatten på en reise til Strasbourg. Der ble hun kjent med noen maltesere som uttrykte begeistring og kjærlighet for landet sitt. Dette førte til at Karin fikk lyst til å oppleve Malta, og hun besøkte landet. Besøket resulterte i en stor kjærlighet til landet og ikke minst menneskene som bor der. Hun kjøpte senere en leilighet på Malta og tilbrakte mye tid i sitt andre hjemland. Det var også her hun tilbrakte den siste tiden før hun døde 12. oktober. 

 Jeg vil takke Karin for hennes innsats i HK og arbeiderbevegelsen, og lyser fred over hennes minne. 

Christopher Beckham

forbundsleder