Ingunn taper på ny uføretrygd

Økt skatt og mindre rentefradrag på gjelda. Det er det regjeringen har å tilby uføre Ingunn Olafsen i statsbudsjettet som ble lagt fram i dag.
08.10.2014
12:01
27.08.2015 20:00

hk-nytt@lomedia.no

Ingunn Olafsen følger godt med i politikken. Hun har fått med seg hva arbeidsminister Robert Eriksson har foreslått for henne og alle andre uføre. Fra nyttår skal uføretrygd skattlegges som arbeidsinntekt, altså gå opp. Dessuten skal skattefradraget på gjeld reduseres fra 55 til 27 prosent. Det vil ramme alle uføre, hardest de som har en del gjeld.

For å bøte på deres situasjon vil regjeringen innføre en overgangsordning. Til det har de satt av 330 millioner kroner på neste års statsbudsjett.

– Noen taper og noen vinner på omleggingen. De uføre som ligger an til å tape mest, skal få kompensert det gjennom en treårig overgangsordning, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson til VG.

Ingunn Olafsen er ikke den som kommer verst ut med regjeringens forslag, sier hun, for selv om hun har noe gjeld er det samboeren som får rentefradraget. Men skatten hennes vil øke.

– Jeg blir litt skremt. Jeg kan ikke se at noen vinnere med dette forslaget. De eneste måtte være regjeringen som får mer å gi andre i skattelette, sier hun oppgitt.

Vil jobbe, men kan ikke

Til VG sier arbeidsminister Eriksson at overgangsordningen vil gi uføre en mulighet til å områ seg.

– Ja, vi mener tre år er god tid til å tilpasse seg og ikke minst bruke muligheten til å øke inntekten sin ved å kombinere trygd med å jobbe.

Det fnyser Ingunn Olafsen av.

– Uføre kan jo ikke jobbe! Det er jo en grunn til at uføre er uføre, de må jo fatte og begripe at vi ikke gjør dette frivillig. Jeg har ikke blitt ufør fordi jeg vil, men fordi jeg må. Det hender jeg har fine dager, men mange vonde. Hvilken arbeidsgiver kan skaffe meg en jobb i denne situasjonen, spør hun.

Ingunn Olafsen har fibromyalgi og slitasjerygg. I mange år var hun 50 prosent ufør og jobbet halv tid på Sarpsborg bingo. I desember i fjor ble hun 100 prosent ufør. Uføretrygden utgjør 66 prosent av tidligere lønn, men fordi Olafsen er samboende, trekkes ytterligere 15 prosent fra uføretrygden.

– Og på toppen av det hele skal de nå ta enda mer, sier Ingunn Olafsen oppgitt.

Bekymret for sønnen

55-åringen er også bekymret for sin sønn som er psykisk utviklingshemmet og uføretrygdet. Han bor i en trygdebolig, og har gjeld på den.

– I tillegg har han høy husleie til kommunen. Han skal de ta fra penger. Jeg klarer ikke engang å se for meg hvordan det skal bli, sier Olafsen til HK-Nytt.

Hun lar seg ikke berolige av at regjeringen tilbyr en overgangsordning.

– Og hva skal skje etter tre år? Hans situasjon kommer jo ikke til å endre seg, sier hun.

For å kompensere for den endrede beskatningen på uføretrygden, vil regjeringen øke utbetalingene før skatt, skriver arbeidsdepartementet i budsjettdokumentet.

Ikke bare Erikssons skyld

Det er ikke Robert Eriksson som er hovedarkitekten bak endingene i ytelsene til uføre. Det som trer i kraft fra nyttår, er i hovedsak et resultat av et enstemmig vedtak i Stortinget i 2011.

– Eriksson skal ikke ta hele skylda for dette, selv om Fremskrittspartiet også stemte for dette den gangen. Isolert sett er det bra at han nå sørger for å kompensere noe for dem som rammes hardest av omleggingen, men argumentasjonen om at uføre i løpet av tre år må tilpasse seg, holder ikke mål, mener regionleder Mona Bjørn i HK region Midt-Norge. Hun har i mange år engasjert seg spesielt i denne saken.

Bjørn mener at argumentet om at det skal lønne seg for uføre å jobbe, er uverdig.

– Slik det framstilles, høres det ut som om man bare kan stikke innom Nav og få seg litt trygd fordi man ikke gidder å jobbe. Det er en provoserende og ufin holdning ovenfor folk som har vært igjennom mye. Ofte er det langvarig sykdom som ligger til grunn, folk har vært i en avklaringsperiode og fått en endret livssituasjon. Det er langt fram til et vedtak om varig uførhet og det er alltid medisinsk begrunnet, påpeker hun.

Redusert barnetillegg

Det som opprører Mona Bjørn mest er at regjeringen nå vil fjerne det behovsprøvde barnetillegget til uføre, og erstatte det med et standardisert tillegg. Regjeringen mener at dagens tillegg er for høyt. I dag utgjør barnetillegget maksimalt 35.000 kroner i året per barn, fra nyttår vil tillegget være på 7.020 kroner per barn, det samme som barnetillegget til mottakere av arbeidsavklaringspenger. Regjeringen innfører imidlertid en overgangsordning som gjør at dagens barnetillegg gradvis trappes ned.

– Dette er et alvorlig kutt. Regjeringen legger for dagen en forkastelig politikk når de tar penger fra de som har det vanskeligst. Spesielt ille er det når det rammer barn, understreker hun.

Mona Bjørn påpeker at det standardiserte barnetillegget har stått stille i mange år, og hun frykter at det forblir lavt.

– Da barnetillegget var knyttet til grunnbeløpet, var det sikret en årlig regulering. Det standardiserte barnetillegget har vært på samme nivå i mange år, sier hun.

Lavere inntektsgrense

Selv om regjeringen argumenterer med at det skal lønne seg å jobbe, kan uføre fra nyttår tjene mindre enn i dag uten at trygden blir redusert. I dag kan denne gruppen tjene opptil 1G (grunnbeløpet på 88.370 kroner) i året uten at uføretrygden avkortes og revurderes. I den nye ordningen reduseres dette til 60.000 kroner. Tjener den som er ufør mer enn dette, avkortes trygden, men du beholder uføregraden.

Jeg har ikke blitt ufør fordi jeg vil, men fordi jeg må.

Ingunn Olafsen

Ny uføreordning

Fra 1. januar trer nye regler i kraft.

Uføretrygden skal skattlegges på lik linje med arbeidsinntekt. Trygdebeløpet økes for å tilpasse seg økt skatt.

Rentefradraget på gjeld reduseres fra 55 til 27 prosent for uføre.

Barnetillegget skal ikke lenger være behovsprøvd, og reduseres fra maksimalt 35.000 kroner til 7.020 kroner i året per barn.

Inntektsgrensen reduseres fra 88.370 kroner (1G) til 60.000 kroner i året. Fra 2019 settes beløpsgrensen til 0,4 G. Tjener en ufør mer enn dette, blir trygden redusert, men uføregraden står ikke i fare for å endres.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

08.10.2014
12:01
27.08.2015 20:00

Ny uføreordning

Fra 1. januar trer nye regler i kraft.

Uføretrygden skal skattlegges på lik linje med arbeidsinntekt. Trygdebeløpet økes for å tilpasse seg økt skatt.

Rentefradraget på gjeld reduseres fra 55 til 27 prosent for uføre.

Barnetillegget skal ikke lenger være behovsprøvd, og reduseres fra maksimalt 35.000 kroner til 7.020 kroner i året per barn.

Inntektsgrensen reduseres fra 88.370 kroner (1G) til 60.000 kroner i året. Fra 2019 settes beløpsgrensen til 0,4 G. Tjener en ufør mer enn dette, blir trygden redusert, men uføregraden står ikke i fare for å endres.