FLERE ARGUMENTER: HK-nestleder Bjørn Mietinen mener rapporten underbygger HKs krav om en hånd på rattet når det gjelder tjenestepensjonene.

FLERE ARGUMENTER: HK-nestleder Bjørn Mietinen mener rapporten underbygger HKs krav om en hånd på rattet når det gjelder tjenestepensjonene.

Martin G. Slørdal

Rapport dokumenterer lave pensjoner i varehandelen:

HK og Virke uenige om veien videre

De ansatte i varehandelen får lite å rutte med når de blir pensjonister. HK vil bedre pensjonene gjennom tariffavtalene, mens Virke mener dagens lov er bra nok.
20.01.2016
16:03
21.01.2016 09:23

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Onsdag la HK og Virke fram sin felles rapport etter et langvarig arbeid med å utrede tjenestepensjonsordningene innenfor varehandelen. Utredningen, som er foretatt av Fafo og Lillevold & partners, viser at det er et stykke igjen til de ansatte i varehandelen har en anstendig pensjon å leve av etter 67-årsalderen. Hva man kan gjøre med dette, er partene uenige om.

Grunnlaget for pensjon

Først litt folkeopplysning: Hva vi kan rutte med den dagen vi går av med pensjon avhenger av hva vi har tjent opp gjennom arbeidslivet. Etter pensjonsreformen er det slik at vi alle har en personlig beholdning pensjonskroner bestående av opptjent folketrygd, obligatorisk tjenestepensjon og eventuelle tilleggspensjoner - som avtalefestet pensjon (noe man kan få dersom man jobber i en bedrift med tariffavtale og oppfyller kravene til AFP). Hovedregelen er at dess lenger man jobber, dess større blir beholdningen.

I 2006 ble alle bedrifter lovpålagt å opprette en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. I loven heter det at det minimum skal innbetales 2 prosent av lønna til pensjonssparing. Det er noen unntak fra loven. Blant annet er det slik at ansatte under 20 år, de som jobber under 20 prosent stilling og de som er ansatt i mindre enn tolv måneder ikke skal meldes inn i bedriftens tjenestepensjonsordning.

I tariffoppgjøret i 2014 fremmet HK forslag om å få bestemmelser om tjenestepensjonsordninger inn i tariffavtalen med Virke for å tette disse hullene. HK krevde at det skulle etableres brede ordninger som sikrer pensjonsopptjening og like vilkår mellom kvinner og menn. Forbundet mener felles ordninger vil gi mer pensjon for pengene. Dette ble avvist av Virke, som er imot tariffesting av tjenestepensjon. Kompromisset var en utredning.

Dårligere enn andre bransjer

Pensjonsrapporten som nå foreligger, viser at de varehandelsansatte kommer dårligere ut som pensjonister enn de ansatte i mange andre bransjer. Ifølge en av forfatterne av rapporten, Fafo-forsker Jon M. Hippe, er det mange grunner til det:

Varehandelen preges av mye deltidsarbeid, har mange unge ansatte, mange kvinnelige ansatte, ansatte med lav ansiennitet og relativt lav lønn. Få jobber i bransjen til pensjonsalder. Sektoren har dessuten lav organisasjonsgrad, kun 24 prosent har tariffavtale.

Hippe forteller at det opptjente pensjonsnivået til ansatte i varehandelen ligger lavere enn for andre sektorer. Det er fordi mange kun har folketrygd og tjenestepensjon, men at de ikke har opptjent særlig store beløp.

– De som imidlertid har AFP i tillegg, er på vei mot å oppnå det LO har satt som et mål, nemlig 2/3 av sluttlønna i pensjon. Men det gjelder få i denne bransjen. Vi må huske på at 75 prosent i varehandelen ikke har tariffavtale og dermed ikke AFP, påpeker Hippe.

Har de ansatte i tillegg byttet jobb, får de enda lavere pensjon, fordi de selv må bære kostnadene ved å forvalte de såkalte pensjonskapitalbevisene (opptjent pensjon fra tidligere arbeidsgivere).

– Vi har regnet ut at en person som bytter jobb fem ganger i løpet av karrieren vil få rundt 100.000 kroner mindre i pensjonsbeholdningen enn en som tilhører samme pensjonsordning i hele karrieren, sier Fafo-forskeren.

Dårligst i butikk

Ifølge rapporten har nesten halvparten av medlemsbedriftene til Virke pensjonsordninger hvor det betales inn 2 prosent av lønna i pensjon. Den andre halvparten betaler inn mellom 2 og 5 prosent. De som jobber i butikker er de som har de dårligste ordningene, viser utredningen. De aller fleste har minimumsordninger på 2 prosent, dessuten får de ikke pensjon fra første tjente krone.

Hippe forklarer: Dagens tjenestepensjonsordning åpner for to muligheter for opptjeningstidsnivå. Man kan tjene pensjon fra første krone, eller man kan tjene pensjon etter lønn på 1G (cirka 90.000 kroner). I gruppen "butikk" har kun 13 prosent av de ansatte pensjonsordning som gjelder fra første krone. Til sammenligning har 80 prosent av de ansatte i offshoreindustrien det samme.

DÅRLIGERE ENN ANDRE: Fafo-forsker Jon M. Hippe sier at varehandelsansatte kommer dårligere ut enn andre når de blir pensjonister.

DÅRLIGERE ENN ANDRE: Fafo-forsker Jon M. Hippe sier at varehandelsansatte kommer dårligere ut enn andre når de blir pensjonister.

Martin G. Slørdal

– Må inn i avtalen

HK-nestleder Bjørn Mietinen mener tallene taler for seg, og at rapporten gir HK ytterligere argumenter for å kreve tariffesting av tjenestepensjoner i det kommende lønnsoppgjøret. HK mener de ansatte trenger reell innflytelse over pensjonene, og Mietinen vil at de sammen med arbeidsgiverne skal jobbe for å få kostnadene ned og pensjonsordningen bedre.

– Vi kan få mer penger til pensjon ved å få ned administrasjonskostnadene og kostnadene til forvaltning. Det kan gjøres gjennom å tariffeste brede ordninger og bruke markedsmakten, sier han og viser til at både Samfo og KLP har langt lavere kostnader i sine kollektive ordninger.

– Når mange omfattes vil pensjonskapitalen forvaltes felles, og det vil bli billigere for bedriftene. Det er også billigere for de ansatte, som vil kunne bytte jobb men forbli i pensjonsordningen innen bransjen. Gjennom brede ordninger vil det lages et mer effektivt system, som også bør være i arbeidsgivernes interesser. Den norske modellen går ut på å finne løsninger sammen. Så å ta dette inn i tariffoppgjørene vil være den beste måten å få dette ordnet på, understreker Bjørn Mietinen.

HAR IKKE ENDRET SYN: Forhandlingssjef Bård Westbye i Virke mener at pensjonsbestemmelsene hører hjemme i loven, ikke i tariffavtalene.

HAR IKKE ENDRET SYN: Forhandlingssjef Bård Westbye i Virke mener at pensjonsbestemmelsene hører hjemme i loven, ikke i tariffavtalene.

Martin G. Slørdal

– Lov, ikke avtale

Forhandlingssjef Bård Westbye i Virke er ikke enig i at tariffavtalene er riktig kanal dersom man skal gjøre noe med tjenestepensjonene. Det må i så fall skje lovveien.

Han er heller ikke overbevist om at det trengs en revisjon. Ifølge Westbye har arbeidsgiverforeningen samme holdning som da de gikk inn i arbeidet; nemlig at dagens ordning med folketrygd, tjenestepensjon og AFP er tilfredsstillende.

– OTP er bedre enn sitt rykte. Med fulle karrierer og AFP oppnås det gode pensjoner, påstår Westbye.

Han sier til HK-Nytt at det ikke er bedriftenes problem at det er få tariffavtaler og få med rett til AFP. Det er en sak som HK og Virke må diskutere.

– Det må være slik at bedriftene selv står ansvarlige for å innføre pensjonsordninger som rimer med deres egen økonomiske evne, sier Bjørn Westbye.

Virke står på sitt prinsipp om å si nei til taiffesting av tjenestepensjonsordninger. Westbye er likevel forberedt på at kravere vil komme på bordet i lønnsoppgjøret. Om de kategorisk vil bli avvist, ønsker ikke forhandlingssjefen å svare på nå.

– Nå har vi fått et kunnskapsgrunnlag, men tariffoppgjøret starter ikke i dag. Det starter over påske, sier han.

LES OGSÅ: Forslaget er et brudd på fagbevegelsens prinsipper

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

20.01.2016
16:03
21.01.2016 09:23