Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Snart er årets lønnsoppgjør i gang. Fra 4. til 7. april skal Handel og Kontor (HK) og Virke forhandle om lønn, men også om andre elementer i tariffavtalene. For medlemmene og forbundsleder Christopher Beckham i HK er det et krav som er ekstra viktig.

– Vi kommer til å kreve full lønn under sykdom i årets oppgjør, sier Christopher Beckham til HK-Nytt.

Årsaken er såre enkel, mener forbundslederen. I dag får ansatte ved sykdom lønn de første 16 dagene fra arbeidsgiver. Etter den tid må arbeidstakere selv søke om sykepenger fra Nav. Beckham mener ansatte skal slippe å bekymre seg for om de får penger inn på kontoen.

– Når våre medlemmer er syke, skal de bruke tid på å bli friske og ikke på et skjemavelde i møte med Nav. Det kan arbeidsgiverne ta seg av, sier Beckham.

HK-lederen understreker at kravet deres ikke koster penger. De vil at arbeidsgivernes skal betale sykepenger ut over 16 dager. Dette er penger bedriftene får igjen fra Nav. Det kalles forskuttering av sykepenger. (Se faktaboks).

Nesten streik for to år siden

Ved lønnsoppgjøret for to år siden krevde HK også dette. Partene ble ikke enige i forhandlingene og måtte til mekling hos Riksmekleren, noe som er uvanlig når HK og Virke møtes i lønnsoppgjøret. I 2020 var det viktigste HK-kravet full lønn under sykdom. Beckham var villig til å streike for kravet. Men HK vant ikke fram og gikk heller ikke ut i streik. Det husker mange medlemmer.

– Kommer HK til å streike for dette i årets oppgjør?

– Det vil jeg ikke svare på nå. Det er totaliteten som avgjør om vi streiker, sier HK-lederen.

Fot to år siden ble partene enige om at «HK og Virke vil anbefale lokale parter å gjennomgå grunnlaget for forskuttering av sykepenger der dette ikke gjøres. Bedriftene har ikke adgang til å forskjellsbehandle arbeidstakere i bedriften hva gjelder forskuttering av sykepenger».

Virke: Ikke råd til en sykepengereform

På den andre siden av forhandlingsbordet i årets oppgjør møter Christopher Beckham administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen. Han mener ansatte må se langt etter full lønn under sykdom. Hovedårsaken er at en rekke arbeidsgivere har lite penger i bedriftskassa.

Under pandemien slapp bedrifter som hadde økonomiske problemer å betale merverdiavgift. De pengene – til sammen over 2,5 milliarder – må bedriftene betale til staten nå, forteller Kristensen. Han viser til revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Men samtidig som Virke tegner et bilde av bedrifter med dårlige økonomiske framtidsutsikter, viser årsregnskapene til flere konsern at de har tjent gode penger de siste årene. Elkjøp hadde blant annet et overskudd før skatt på 366 millioner kroner i 2020 og Vinmonopolet kan vise til et driftsresultat på 706 millioner kroner samme år. I 2019 var tilsvarende tall 577 millioner.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IMOT SYKEPENGEREFORM: Virke vil ikke gi full lønn når ansatte er syke. Dette er årsaken: – En del virksomheter kommer til forhandlingsbordet med null penger i kassa og har gjeld. Økte kostnader i et tariffoppgjør vil ramme disse bedriftene hardt, sier Ivar Horneland Kristensen i Virke.

Brian Cliff Olguin

Men likevel mener Kristensen i Virke at det ikke er penger til full lønn under sykdom, også kalt en sykepengereform.

– Vi trenger et resultat i oppgjøret som treffer bedriftene som har gått så det griner under pandemien og bedriftene som griner, sier Kristensen.

Virke har ikke tall på andelen bedrifter som har tjent gode penger de siste årene og andelen som kan vise til et negativt resultat.

Onsdag 23. mars inviterte Virke til seminar om årets lønnsoppgjør hvor de la fram prognoser for varehandelen og tjenestetilbydere.

HK: – Dette er ikke store kostnader for bedriftene

Virke advarer om at færre arbeidsgivere vil ønske å inngå tariffavtaler om HK får det som de vil.

– Det kan bli mindre attraktivt å inngå tariffavtaler om bedriftene må betale full lønn under sykdom, sier Virke-direktøren.

For Christopher Beckham i HK er dette skremselspropaganda han har hørt tidligere.

– Før viste bedriftsledere til kravet om AFP (avtalefestet pensjon). Nå hevder de at full lønn under sykdom vil gjøre det mindre attraktivt med tariffavtaler. Jeg er uenig, sier Beckham.

– Om arbeidsgiverne jobber målrettet med å få ned sykefraværet, vil færre ansatte bli syke, sier Beckham.

HK krever også at bedriftene betaler feriepenger etter 48 dagers sykefravær og foreldrepermisjon og sykepenger av lønn over 6G, tilsvarende 638.394 kroner. Dette er utgifter som ikke refunderes av Nav.

– Dette er ikke store kostnader for bedriftene. Ikke mange av HKs medlemmer i varehandelen tjener over 6G, sier HK-lederen.

Virke er redd for nedleggelser

Ifølge Ivar Horneland Kristensen sliter en god del arbeidsplasser økonomisk som et resultat av pandemien. Han vil ikke gå ut med et konkret antall, men ser ikke bort fra at flere selskap dukker under.

– Om det blir full lønn under sykdom, vil det sette kroken på døra for enkelte bedrifter, sier Kristensen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FRAMTIDSTALL: Sjeføkonom Lars Haartveit (t.v.) i Virke presenterte prognosene for norsk næringsliv på et seminar i regi av Virke. Ivar Horneland Kristensen forbereder sine kulepunkt.

Brian Cliff Olguin

Det scenario skremmer heller ikke Christopher Beckham.

– En slik problematisering vil jeg ikke være med på. Det vil alltid være sånn at noen bedrifter tjener penger og andre ikke gjør det. Vi forhandler om lønn og arbeidsvilkår uavhengig av hvor ansatte jobber, sier han.

Et av hovedargumentene til Virke er at full lønn under sykdom vil bli dyrt fordi Norge opplever det høyeste sykefraværet på ti år, forteller Kristensen. Men forbundslederen i HK er ikke enig i tallgrunnlaget.

– Vi har hatt to år med korona. De tallene viser ikke et normalt sykefravær, sier Beckham.