JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
HVOR MYE BLIR DET?: dag la SSB-direktør Geir Axelsen fram tallgrunnlaget for forhandlingene i årets lønnsoppgjør.

HVOR MYE BLIR DET?: dag la SSB-direktør Geir Axelsen fram tallgrunnlaget for forhandlingene i årets lønnsoppgjør.

Yngvil Mortensen

Teknisk beregningsutvalg:

Fjorårets lønnsvekst var den største på seks år. Sjekk din bransje

Reallønna økte med 1,2 prosent i fjor.
17.02.2020
14:01
18.02.2020 15:26

yngvil@lomedia.no

torgny@lomedia.no

Om få uker starter lønnsoppgjøret. Før det begynner, må alle være enige om tallene som er grunnlaget for forhandlingene.

Tallknusere fra Statistisk sentralbyrå, hovedorganisasjonene til arbeidstakerne og arbeidsgiverne og representanter for regjeringen sitter i Teknisk beregningsutvalg som er oppnevnt ved kongelig resolusjon.

I dag fortalte SSB-sjefen Geir Axelsen om utviklingen i lønninger, inntekter, priser, samfunnsøkonomi og konkurranseevnen i fjor og tidligere år. Axelsen er også leder i TBU.

Lønna i de største forhandlingsområdene økte med 3,4 prosent i fjor i gjennomsnitt. Samtidig økte prisene med 2,2 prosent. Så i gjennomsnitt fikk vi 1,2 prosent mer i reallønn, før skatt.

Flere medier melder at reallønna økte med 1,5 prosent i fjor. Dette er fordi de bruker tallet på reallønna etter endringer i skatt.

Lenger ned i saken ser du hvordan årslønna har vokst i de største forhandlingsområdene de siste fem årene.

Faktagrunnlag

TBU danner grunnlaget for tariffoppgjøret slik at partene ikke skal bruke tid under forhandlingene med å krangle om faktagrunnlaget. I den norske modellen er prinsippet at det er konkurranseutsatt industri som skal sette normen for lønna slik at det forholdsvis høytlønte Norge ikke skal utkonkurreres.

I 2019 hadde statsansatte 20 prosent større lønnsvekst enn industriarbeiderne i NHO. Ansatte i industrien har hatt en lønnsvekst på 3,1 prosent mot statsansattes vekst på 3,8 prosent. Også lønnsveksten for de ansatte i kommunene har vært over industriens.

Svak krone

Da Axelsen presenterte tallene la han også fram tall for produktivitet og konkurranseevnen. TBUs tall viser at lønna i Norge har økt slik at lønnas andel av verdiskapningen er rett under av 89 prosent. Dette er ifølge Axelsen historisk høyt. Selv om det var en svak nedgang i fjor er det fortsatt over våre nærmeste handelspartnere. Men de relative lønnskostnadene har falt med 1,6 prosent på grunn av den svake kronekursen. Dette gir en styrket konkurranseevne for norske bedrifter.

En grunn til at norsk industri er konkurransedyktig er høy produktivitet. I fjor økte produktiviteten i industrien med 0,8 prosent etter at den falt med 0,2 prosent året før. Det har vært en fallende tendens for produktiviteten i norsk industri. I årene 2009 til 2018 var gjennomsnittlig produktivitetsvekst på 1,7 prosent. Dette er litt lavere enn gjennomsnittet hos våre handelspartnere.

Oppgangstidene over

TBU ser også for seg at oppgangstidene er over. Selv om tallene for 2019 ikke er så dårlige, viser siste halvår at for eksempel tallene for arbeidsledigheten ikke fortsetter å synke. Noen tall, arbeidskraftundersøkelsen, viser at ledigheten øker litt.

Lederen i TBU hadde også noen bekymringer knyttet til konjunkturutviklingen i internasjonal økonomi. Det er tre forhold som gjorde ham bekymret. Det ene er handelsproblemene mellom Kina og USA, og mellom EU og Storbritannia. Det andre er gjeldsgraden til amerikanske og kinesiske bedrifter. Det tredje er hvilken virkning corona-viruset vil ha på den økonomiske utviklingen framover.

Så mye økte lønna egentlig

Hvor mye mer har vi egentlig fått i lønnsøkning de siste fem årene?

Den virkelige lønnsøkningen ser vi først når vi trekker fra prisstigningen på varer og tjenester, altså alt vi skal bruke lønna på. Da ser vi hvor mye «reallønna» har økt.

2019

Årslønnsvekst: 3,4 prosent

Prisvekst: 2,2 prosent

Reallønnsvekst: 1,2 prosent

2018

Årslønnsvekst: 2,8 prosent

Prisvekst: 2,7 prosent

Reallønnsvekst: 0,1 prosent

2017

Årslønnsvekst: 2,5 prosent

Prisvekst: 1,8 prosent

Reallønnsvekst: 0,5 prosent

2016: Året lønna faktisk gikk ned

Årslønnsvekst: 1,7 prosent

Prisvekst: 3,6 prosent

Reallønnsvekst: -1,9 prosent

Prisveksten økte så mye fordi strømpriser var uvanlig høye dette året.

2015

Årslønnsvekst: 3 prosent

Prisvekst: 2,1 prosent

Reallønnsvekst: 0,9 prosent

Utregningen vår

Disse tallene ligger til grunn for utregningen av veksten i reallønna.

• Årslønnsveksten for 2015 og 2017–2019 viser til veksten for de største forhandlingsområdene i lønnsoppgjøret. Årslønnsveksten for 2016 viser til alle lønnstakere under ett.

• Prisstigningen, den såkalte konsumprisindeksen, er gjennomsnittet for hvert av årene 2015–2019.

Her finner du årslønnsveksten i de største forhandlingsområdene de siste fem årene:

Industri i alt (NHO)

(Både arbeidere og funksjonærer)

2015: 2,5 prosent

2016: 1,9 prosent

2017: 2,4 prosent

2018: 2,6 prosent

2019: 3,1 prosent

Industriarbeidere (NHO)

2015: 2,5 prosent

2016: 2 prosent

2017: 2,6 prosent

2018: 2,8 prosent

2019: 3,1 prosent

Industrifunksjonærer (NHO)

2015: 2,5 prosent

2016: 2,2 prosent

2017: 2,7 prosent

2018: 2,8 prosent

2019: 3 prosent

Bedrifter i varehandelen (Virke)

2015: 3,3 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 3,1 prosent

2018: 2,7 prosent

2019: 3 prosent

Finanstjenester

2015: 4,3 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 3,8 prosent

2018: 3,2 prosent

2019: 3,4 prosent

Offentlig forvaltning

(Ansatte i stat, kommune og helseforetakene samlet)

2015: 3,1 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,5 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,5 prosent

Statsansatte

2015: 2,8 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,3 prosent

2018: 2,7 prosent

2019: 3,8 prosent

Kommuneansatte i alt

(Alle ansatte, inkludert undervisning)

2015: 3,36 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,5 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,5 prosent

Undervisningsansatte (kommune)

2015: 3,96 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,3 prosent

2018: 2,8 prosent

2019: 3 prosent

Øvrige ansatte (kommune)

(Alle kommuneansatte, unntatt undervisning)

2015: 3,26 prosent

2016: 2,5 prosent

2017: 2,6 prosent

2018: 3 prosent

2019: 3,7 prosent

Helseforetakene (Spekter)

2015: 2,7 prosent

2016: 2,01 prosent

2017: 3,6 prosent

2018: 3,4 prosent

2019: 3,4 prosent

Øvrige bedrifter (Spekter)

(I hovedsak statseide bedrifter, unntatt helseforetakene)

2015: 2,7 prosent

2016: 2,4 prosent

2017: 2,4 prosent

2018: 2,9 prosent

2019: 3,3 prosent

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Teknisk beregningsutvalgs rapporter fra årene 2015–2020.

17.02.2020
14:01
18.02.2020 15:26