Lønnsoppgjøret
Det ble brudd i årets lønnsforhandlinger. Streikefaren øker
LO og NHO ble ikke enige under forhandlingene i årets lønnsoppgjør. Etter påske er det klart for en runde hos riksmekleren. Blir de ikke enige der, blir det storstreik.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid meldte at det var brudd i forhandlingene torsdag før påske.
Herman Bjørnson Hagen
torgny@lomedia.no
Torsdag ettermiddag brøt LO forhandlingene med NHO i årets lønnsoppgjør. Det betyr at de må bruke Riksmekleren for å bli enige.
Da NHO- sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik møtte pressa etter at LO og YS hadde brutt forhandlingene, var de uvillige til diskutere konkret hvorfor bruddet kom.
Ifølge Almlid var det torsdag morgen som ble avgjørende for NHO. Etter å ha sett summen av LOs krav, skjønte de at det ikke var mulig å innfri.
Ville ikke svare
Hessen Følsvik sa at hun hadde et klart mandat fra LOs representantskapsmøte om å øke kjøpekraften og at det måte innføres et lavlønnstillegg.
– Er det et ufravikelig krav?
– Det er mandatet fra representantskapet, men det skal mekles, og så blir det opp til forhandlingsdelegasjonen hva den vil godta, svarte Følsvik på spørsmålet fra FriFagbevegelse.
– Prisstigningen er anslått til 4,9 prosent, det betyr vel et generelt tillegg på 5 prosent, i tillegg kommer lavlønnstillegget. Snakker vi da om en økonomisk ramme på 5,5 prosent?
– Jeg vil ikke snakke om tall nå, svarte Hessen Følsvik.
Ingen av partene ville snakke om konkrete tall under pressemøte.
Herman Bjørnson Hagen
Summen av LOS krav
Heller ikke Almlid ville gå inn på drøfting av konkrete tall – selv om han var åpenbart uenig i FriFagbevegelses regnestykke.
– Legg merke til det jeg sier, at det er summen av LOs krav vi ikke kunne godta, sa NHO-sjefen. Partene sitter ikke bare og regner. Mye av arbeidet består av å gå inn i hver bransje for å se effekten av de ulike tilleggene.
Tre hovedsaker
Selv om partene ikke ble enige i forhandlingene, var det ingen panikk å spore. LO og NHO har gode erfaringer med å komme til enighet i mellomoppgjørene.
Det er heller ikke uvanlig at de bruker riksmekleren. Det skjedde også ved forrige mellomoppgjør i 2021.
Faktisk har det aldri vært streik i mellomoppgjørene. Når en bare snakker kroner, er det lettere å bli enige.
Meklingen er allerede berammet, og starter 14. april med frist natt til søndag 16. april.
Det er i hovedsak tre saker partene skal bli enige om:
• Det generelle tillegget
• Lavlønnstillegget
• Den økonomiske rammen for oppgjøret
5 prosent
Det generelle tillegget er minimum det alle arbeidstakere skal få. Det som gjør årets mellomoppgjør spesielt vanskelig er den høye prisstigningen.
Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjøret (TBU) har anslått at årets prisstigning vil bli på 4,9 prosent. I tillegg har det vært nedgang i reallønna over flere år.
Derfor opplever LO-ledelsen et stort press for at det generelle tillegget må opp over 5 prosent.
Forhandlerne skal ikke ta hensyn til prisstigningen. Deres mål er å sette lønningene slik at eksportindustrien ikke taper konkurransekraft.
Det ble også brudd i forhandlingene mellom YS og NHO. Det betyr også at YS må til mekling etter påske.
Flere saker
LO vil ha en garanti for at sykelønnsordninga ikke blir rørt de neste fire årene.
Terje Pedersen / NTB
LO avviser nytt sykelønnsforslag fra NHO
Brian Cliff Olguin
Siw gikk i luksusfellen
Alma lurte på hvorfor hun ble deprimert hver måned, uten noen grunn. Da hun fikk vite om PMS, begynte bitene begynte å falle på plass.
Maud Lervik
Alma (24) jobber ikke når hun har sterk PMS
Jan Kåre Ness
Nå er Kiwi-ansatte Joakim (29) sikret flere hundretusener mer i pensjon
Karl Johan. Illustrasjonsfoto.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre-byrådet vil ha søndagsåpent i Oslo. Dårlig utreda «makkverk», mener Ap
Gratis julebord er ingen selvfølge. Er du blant dem som slipper å punge ut?
Colourbox