Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Hvor mye skal en deltidsansatt som jobber mer enn stillingsbrøken sin, få betalt? Det var ett av spørsmålene som arbeidsgiverne og fagforeningene måtte bli enige om i det svenske lønnsoppgjøret.

Tirsdag var resultatet klart. Svenske industriarbeidere får 3,4 prosent lønnsøkning i år og 3,0 prosent neste år. Det skriver svenske Arbetet.

I tillegg sier avtalen at deltidsansatte i industrien skal få samme overtidsbetaling som heltidsansatte, når de jobber ut over stillingsbrøken sin.

Det kan betyr flere tusen kroner ekstra i overtidsbetaling for ansatte som jobber ekstra.

Mertid og overtid

I Norge og i Sverige skiller vi på mertid og overtid. Ansatte som jobber deltid og påtar seg ekstra arbeid utover stillingsprosenten sin, jobber mertid.

I Sverige gir loven ingen rett på ekstra betaling for deltidsansatte som jobber mertid. Men enkelte tariffavtaler sikrer et tillegg for mertiden, som er lavere enn overtidstillegget.

En deltidsansatt renholder kan for eksempel få 12 kroner i timen ekstra for mertiden, mens en heltidsansatt renholder får 36 timer ekstra i timen for overtid.

Full overtidsbetaling tikker først inn når den deltidsansatte har jobbet tilsvarende en 100 prosent stilling.

Men dette blir det nå en endring på i Sverige – i hvert fall innen industrien. Deltidsansatte skal nå få samme overtidsbetaling som heltidsansatte når de jobber mer enn stillingsprosenten sin.

Endringen er i tråd med en EU-dom som sier at det er diskriminering av deltidsansatte at de må jobbe like mye som heltidsansatte før de har krav på overtidsbetaling.

Kan få konsekvenser for flere

Spørsmålet nå er om enigheten i industrioppgjøret vil få konsekvenser også for andre bransjer med langt flere deltidsansatte enn industrien, som varehandelen.

I Sverige som i Norge er det arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene i industrien som forhandler først og som setter rammene for resten av arbeidsmarkedet.

Men om avtalen skal være normgivende når det gjelder overtid for deltidsansatte, er arbeidsgiverne i Sverige mer kritiske til.

– I industrien er svært få ansatte på deltid. I flere andre bransjer er forholdene veldig annerledes. Til syvende og sist er det et juridisk spørsmål om det er diskriminerende å ha ulik godtgjørelse for heltids- og deltidsansatte. Hittil har ingen tatt det til retten. Det er opp til partene på hvert område om de vil regulere det i tariffavtalene. I så fall skal det skje innen kostnadsrammen på 6,4 prosent, uttaler viseadministrerende direktør Mattias Dahl i Svensk Näringsliv til Arbetet.

Norge vurderer lovendring

Også i Norge kan reglene for overtidsbetaling bli endret.

Om EU-dommen skulle bli norsk rett, vil en ansatt i 50 prosent stilling kunne få full overtidsbetaling idet hun jobber ut over 20 timer.

Det kan få stor betydning i næringer med mange deltidsansatte, som i varehandelen og helse- og omsorgsyrker.

Regjeringen varslet tidligere i år at den vil sette ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan Norge skal håndtere dette spørsmålet.