Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) varsler at regjeringen kommer til å se nærmere på hvordan eldre arbeidstakere kan jobbe lenger.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) varsler at regjeringen kommer til å se nærmere på hvordan eldre arbeidstakere kan jobbe lenger.

Vidar Ruud, ANB

– Eldre må jobbe en god del år til

Fremtidens 60-åringer må belage seg på å stå i arbeidslivet en god del år til, varsler arbeidsministeren.
22.11.2013
16:04
27.08.2015 20:00

Det mener arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

Han varsler at regjeringen kommer til å se nærmere på hvordan eldre arbeidstakere kan jobbe lenger, et av delmålene i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Eriksson er langt fra fornøyd med hvor langt man er kommet i dette arbeidet.

– Det er naturlig å stille seg spørsmålet. De som passerer 60 i dag, har en helt annen helse enn forrige generasjon. Belastningene i arbeidslivet er også helt annerledes, sa Eriksson da han torsdag la fram regjeringens planer på årets store IA-konferanse, den fjerde i rekken.

Eriksson mener større oppmerksomhet må rettes mot gruppa mellom 62 og 67 år.

– Skal vi greie å hente ut mer arbeidskraft blant seniorer, må vi gjøre mer for denne gruppa, sier arbeidsministeren til NTB.

Blant annet varsler han en gjennomgang av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og særaldersgrensene for enkelte yrker.

– Pensjonsreformen legger til grunn at folk jobber til de er 70. Når sykepleiere, selv om de ønsker det, ikke får lov til å jobbe lenger enn til 65, er det noe galt et sted, sier Eriksson.

Samtidig forsikrer han om at den blåblå regjeringen vil fortsette arbeidet med å få en ny IA-avtale på plass når den gamle utløper ved nyttår. Dermed freder også de borgerlige dagens sykelønnsordning, som er en av forutsetningene for avtalen.

Regjeringen ønsker derimot å forhindre at folk blir langtidssykmeldt fordi de må vente lenge på nødvendig behandling.

– Hvordan sikrer vi et mer sømløst system som gjør at folk kommer raskere tilbake i arbeid, sa Eriksson til de mange hundre tilhørerne i salen.

Selv mener han at det omstridte forslaget om normerte sykmeldingsperioder, der lengden på sykmeldingen avgjøres av diagnosen, er en vei å gå.

Samtidig peker han på at sykefraværet har gått ned både i privat og statlig sektor.

– Men kommunal sektor har ikke lyktes. Her trengs det gode ideer, sier han.

Men det er ikke kommunene som er problemet. Det er enkelte spesielt belastende kommunale omsorgsyrker som sliter med høyt sykefravær, fremholder direktør Kåre Hagen ved Norsk senter for oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

– Men vi greier ikke å tematisere dette. Vi tror vi kan tilrettelegge oss bort fra ethvert belastende yrkesforhold. Men hvor går grensene? Hvor mange dødsfall ved et sykehjem skal et menneske kunne tåle, spør han.

Hagen etterlyser en politikk som åpner for at man i stedet for å tilrettelegge belastende yrker, sørger for å lose arbeidstakerne over i andre yrker før slitasjen er et faktum.

– Det krever en velferdsstat som gir folk rom til å prøve seg i andre yrker, sier han. (ANB-NTB)

FAKTA OM IA-AVTALEN

Den første intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA) ble undertegnet høsten 2001 og varte ut 2005. Den andre avtalen varte fra 2006 til 2009, mens den tredje IA-avtalen ble undertegnet februar 2010 og varer ut 2013

26 prosent av virksomhetene i Norge er med i avtalen. Dette er i hovedsak store virksomheter som til sammen rår over nesten 60 prosent av landets lønnsmottakere. Blant små og mellomstore bedrifter er oppslutningen om IA-avtale betydelig lavere

Hovedhensikten med avtalen har vært å redusere sykefraværet uten å gå løs på sykelønnsordningen. Avtalepartene er staten ved Arbeidsdepartementet og organisasjonene i arbeidslivet

(Kilder: SINTEF, Arbeidsdepartementet, Hovedorganisasjonen Virke, NTB)

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

22.11.2013
16:04
27.08.2015 20:00

FAKTA OM IA-AVTALEN

Den første intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA) ble undertegnet høsten 2001 og varte ut 2005. Den andre avtalen varte fra 2006 til 2009, mens den tredje IA-avtalen ble undertegnet februar 2010 og varer ut 2013

26 prosent av virksomhetene i Norge er med i avtalen. Dette er i hovedsak store virksomheter som til sammen rår over nesten 60 prosent av landets lønnsmottakere. Blant små og mellomstore bedrifter er oppslutningen om IA-avtale betydelig lavere

Hovedhensikten med avtalen har vært å redusere sykefraværet uten å gå løs på sykelønnsordningen. Avtalepartene er staten ved Arbeidsdepartementet og organisasjonene i arbeidslivet

(Kilder: SINTEF, Arbeidsdepartementet, Hovedorganisasjonen Virke, NTB)