JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ny tjenestepensjon – dette bør du vite

Har du det samme forholdet til pensjon som til bruksanvisninger? Dette bør du lese FØR du tar pensjonen i bruk.
15.02.2013
15:32
14.12.2013 12:35

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Hvor mye du får å rutte med som pensjonist avhenger av to eller tre selvstendige ordninger som til sammen gir deg pensjon:

– Utbetalinger fra folketrygden.

– Jobbens tjenestepensjonsordning.

– Ytelser fra en eventuell avtalefestet pensjon (AFP).

Alle har rett på ytelser fra folketrygd og tjenestepensjon, mens AFP avhenger at bedriften har tariffavtale og at du kvalifiserer for uttak fra 62 år.

Hvordan disse elementene slår ut for deg, bør du sette deg inn i allerede nå. Vi vil i denne saken gjøre et forsøk på å guide deg gjennom pensjonsjungelen.

Det hendte i de dager . . .

Vi må imidlertid begynne med noen tørre fakta og historie, for her henger alt sammen med alt: Arbeidet med en ny pensjonsreform startet allerede i 2001. Da satte regjeringen ned et utvalg som skulle snekre sammen et flunka nytt pensjonssystem, laget for å håndtere alle pensjonsforpliktelsene i framtida. Kort fortalt skyldtes behovet for en reform at vi lever lenger og får færre barn som skal fylle opp pensjonskassa. Følgelig får staten stadig økte pensjonsutgifter, og disse må finansieres.

Utvalget la fram sin modell for ny folketrygd i 2004. Etter flere høringsrunder ble den nye pensjonsreformen vedtatt i 2009, og begynte å gjelde fra 1. januar 2011.

I det nye pensjonssystemet er det innført regler om alleårsopptjening, levealdersjustering og fleksibelt uttak av pensjon i alderen 62 til 75 år. Slapp av, vi skal forklare disse begrepene nærmere.

Det er også mulig å ta ut litt av pensjonen, og å kombinere arbeid og pensjon uten at du taper på det. Mer om dette finner du i faktaboksene, men hovedprinsippet i den nye folketrygdordningen er kort sagt at det lønner seg å jobbe lengst mulig.

LES OGSÅ: Spørsmål og svar om pensjon

. . . at alt forandret seg

Men en endring kommer sjelden alene. At folketrygden forandret seg, har også ført til at en rekke andre pensjonsytelser har blitt endret. Det gjelder avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjonsordningene. Folketrygdens ytelser til etterlatte og uføre skal også tilpasses det nye systemet. Det vil ventelig skje snart.

Endringene i avtalefestet pensjon ble en hovedsak i tariffoppgjøret i 2008, og en ny lov om AFP ble til slutt vedtatt i 2010. Kort sagt kan vi si at den nye AFP-ordningen har gått fra å være en tidligpensjonsordning til en form for tilleggspensjon for ansatte i bedrifter omfattet av tariffavtale. Den største endringen er at du nå kan jobbe så mye du vil etter 62 år uten at det reduserer pensjonen. Men for å ha rett til ny AFP må du oppfylle en rekke krav. Du må for eksempel ha jobbet i en AFP-bundet bedrift de siste sju årene før du fyller 62 år. Mange pensjonseksperter utroper AFP til selve nøkkelen til en romslig pensjon. Så alle 55-åringer: Det haster med å skaffe tariffavtale på jobben!

Les mer om ny AFP på www.afp.no.

LES OGSÅ: LO vil forhandle om pensjon

Slutt på garantiene

Men det er tjenestepensjonene i privat sektor det snakkes mest om for tiden. De gamle ordningene skal vekk og nye skal innføres. Tiden hvor du garanteres en viss prosent av lønna i pensjon, er forbi. Utviklingen går i retning av at de såkalt ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene erstattes med andre ordninger. Det er ulike modeller som er lansert; en innskuddsordning og to hybridordninger (altså en mellomting mellom ytelsespensjon og innskuddspensjon). Gamle ytelsespensjoner kan imidlertid også videreføres i tre år til og for de ansatte som er født før 1963.

Hva som vil gjelde for deg, er det arbeidsgiveren som i all hovedsak bestemmer. Men om du utnevner deg selv til pensjonsekspert, kan du kanskje få en hånd på rattet når pensjonsordning skal velges.

HER ER NOEN SVAR: Spørsmål og svar om pensjon

15.02.2013
15:32
14.12.2013 12:35