Med hjertet i Brann
Å jobbe som materialforvalter for sportsklubben Brann er ingen jobb. Det er en tilstand.
Les mer og se video
Leve for å jobbe eller jobbe for å leve?
– Jeg jobber i klubben som hjertet mitt banker for. Men jeg lever ikke i noen boble, sier HK-medlem og materialforvalter i Brann, Raymond Sanden.
På jobbjakt
Trenden i samfunnet er at vi blir mer og mer individualistiske. Vi ønsker stadig mer selvrealisering og mer mening med jobben vi velger, tror filosof Lars Fredrik Svendsen som har skrevet boka «Arbeidets filosofi» som kom ut i 2011.
– Vi er blitt jobbnomader. Vi bytter beite hele tiden på jakt etter drømmejobben, sier han.
Og skal vi tro Svendsen, lykkes vi med det. Ifølge han trives ni av ti nordmenn godt på jobben. Likevel søker mange videre etter en annen jobb som skal være enda mer tilfredsstillende.
Jobber med mennesker
Raymond har ikke behøvd å lete etter drømmejobben. Den fant han i 1996, og jobben, den kan han til fingerspissene. Hvis Raymond skulle sett på klokka og telt antall timer han bruker på arbeidsplassen ville han blitt sprø, ifølge ham selv. Han er den første som kommer på Stadion og den siste som går. Å være materialforvalter for a-laget til Brann er en kombinasjon av hobby og jobb.
Det han setter mest pris på er at han jobber med mennesker.
– Jeg har kolleger, spillere og i administrasjonen, som vil oppnå noe, mennesker som vil prestere. Det er fantastisk å jobbe sammen mot samme mål, forteller materialforvalteren.
Familien er viktigst
Spillerne til Brann lever ut guttedrømmen. De tjener penger på noe som en gang var en hobby og en lek. De lever i det noen oppfatter som en boble. Raymond mener de er privilegerte.
– Hele støtteapparatet har et ansvar for å jobbe med holdninger hos spillerne. Jeg møter unge karer på 18 år som trenger hjelp med å finne leilighet å bo i, eller spillere som trenger oppholdstillatelse. Vi er her for dem når det går bra og når det er nedturer, forteller Raymond.
Men før Brann kommer familien. Hadde kona satt ned foten og sagt at nok er nok, da hadde det vært vanskelig for ham å fortsette.
– Jeg kunne ikke klart dette uten kona. Hun har alltid vært min store støttespiller. Kona, dattera og sønnen min er viktigst i livet mitt. Så kommer Brann, sier han fort og smiler.
