Köttbullar och sprit

Det er billig for deg og meg, men ikke særlig heldig for nasjonaløkonomien. Vi tar det som en tur.
Se bildeserie.
04.05.2012
14:59
14.12.2013 12:34

lene.svenning@lomedia.no

Allerede et kvarter før bussen går til Töcksfors på den andre siden av svenskegrensa, står et femtitalls menn og kvinner, flest kvinner, klare for ombordstigning på Oslo bussterminal. De aller fleste holder et godt tak i sin tomme trillekoffert eller trillebag, eller har en sekk på ryggen. Vi venter på at en av Finn Carlsens turistbusser skal manifestere seg på plattform 8. Heldigvis har vi bestilt billetter på forhånd, her blir det trangt om plassen. Søstrene Sissel Flåten og Kjersti, som ikke vil oppgi etternavnet sitt, er klare for svenskehandel.

– Har dere en stor fryser å fylle?

– Fryser, nei! Vi skal kjøpe, røyk, røyk og røyk, svarer Kjersti.

Hun skal ta turen både i dag, i morgen og i overmorgen, tilbudet på 50 kroner tur retur det nye handlesenteret på Töcksfors skal brukes til fulle. Søstrene skal imidlertid ikke bli med bussen de 20 minuttene ekstra til Systembolaget i Årjäng.

– Det gidder jeg ikke. Så mye som jeg røyker, har jeg ikke tid til å drikke, ler Kjersti.

For turens skyld

Bussen blir helt full. Tre passasjerer som bussjåføren ikke kan finne på lista si, må dessverre ut. Jeg får plass helt bakerst, sammen med Kjersti og Sissel. Fotografen får sete ett hakk lenger fram, sammen med Thor Ole Ommundsen. Lambertseter-mannen tar turen med buss over grensa et par ganger i året. Vanligvis betaler Thor Ole 220 kroner for bussturen.

– Da skal du handle litt for at det skal lønne seg?

– Ja, men det er litt for turens skyld også. Noe må du jo gjøre når du blir pensjonist, ler han.

Denne gangen er han ute etter påskekjøtt og noen godsaker fra Systembolaget.

Klokka er slagen, og bussen legger ut fra Bussterminalen, på kurs mot du gamla, du fria.

Pensjonistparet Einar Løvoll og Marit Skjeldal, som også har fått plass langt bak i bussen, biler regelmessig over grensa for å handle. Som oftest går turen til Charlottenberg, men denne gangen gjorde prisen på bussbilletten utslaget. Og tilbudsavisa fra kjøpesenteret, som blir delt ut i bussen, lover gode varp.

– Ni kroner for en trepakning med bacon, det betaler du 80 kroner for hjemme. Hele turen er jo dekket inn med en trepakning bacon, påpeker Einar.

– Han er økonom, forklarer Marit.

Handelslekkasje

I fjor kjøpte vi nordmenn varer for 11,5 milliarder kroner i våre naboland, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det var en økning på hele ni prosent fra 2010. Antallet dagsturer var svimlende 7,1 millioner. Siden SSB begynte å måle grensehandelen i 2004, har den økt med 30 prosent. Nesten all denne type handel skjer i Sverige, 6 prosent av grensehandelen foregår i Danmark og Finland. Ifølge arbeidsgiverorganisasjonen Virke handler vi seks prosent av dagligvarene våre i Sverige, skriver Handelsbladet FK. Fra samme kant hevdes det at grensehandelen koster Norge minst 10.000 arbeidsplasser, og at staten går glipp av 2,5 milliarder kroner i skatter og avgifter.

Annon Busani, som sitter lenger fram i bussen, er helt oppgitt.

– Hadde vi senket prisene i Norge, hadde de milliardene blitt i Norge. Og så hadde kanskje heller svenskene handlet hos oss, sier han.

Selv bidrar han til handelslekkasjen omtrent annenhver måned.

Orientalsk diagnose

Nesten foran i bussen sitter de fire venninnene Clarita Cacho, Mimi Barrios, Julie Castello og Violeta Pacual. Én gang i måneden reiser gjengen med buss til Sverige, men det er første gang de drar til Töcksfors.

– Det er mest for turens skyld, sier Violeta mens hun ramser opp hva som står på handlelista si; kjøtt, kjøttdeig, brød, brus og juice.

Bodøværingen Arne Skaugvolldal reiser mest for å rekognosere på det nye kjøpesenteret, han handler mye i Sverige. Det er fordi han driver med catering. Men det ser ut som han nyter turen, ved sin side har han sin Anne-Lise Hodt.

– Tenk å være så forelska i en alder av 55 år! Hun er så nydelig, jeg er så glad i henne, forteller Arne, og kysser forloveden.

Vi dumper ned i setet igjen. Kjersti byr på kaffe fra termos, mens Sissel drar opp en pose med boller fra sekken. Bussjåfør Arnt Risøy byr på en historie over mikrofonen. Etter at latteren og applausen har lagt seg, forteller Kjersti at hun er opptatt av orientalsk diagnose. Det skal innebære at hun kan se på folk hvordan de er.

– Du er litt opptatt av ting som skjer der oppe, du, litt spiritualisme og sånt, sier hun og ser innstendig på meg.

– Absolutt ikke!

– Da er du redd for det, da, slår hun fast.

Hva skal man si til sånt? Fotografen strever også, Kjersti mener han drar energi ut av henne om han tar bilder av henne.

Vi er fremme ved kjøpesenteret. Klokka er elleve om formiddagen, og parkeringsplassen er allerede full. Halvparten forlater bussen, mens vi andre blir med videre til Årjäng og Systembolaget.

Tre ganger i uka

Det er ikke tvil om at det er nordmenn som utgjør den største kundegruppen på Systemet. Både i inngangspartiet og flere steder i butikken henger det oppslag om hvor mye vi kan ta med oss hjem uten å risikere bot og inndragning i tollen. Her er det viner i alle varianter, mange av merkene er ukjente for oss som stort sett handler på polet hjemme. Marit og Einar studerer énliterskartonger med rødvin til 49 svenske. Jeg tar ikke sjansen, og satser alt på en velkjent treliter som koster minst hundre kroner mindre her enn i gamlelandet. Det var det hele. Det er en halv time til bussen går tilbake til kjøpesenteret, vi stikker bort og slår av en prat med bussjåføren.

Arnt Risøy er i Tröcksfors og Årjäng om lag én gang i uka. 66-åringen er egentlig pensjonist. Etter 40 år i Statens vegvesen stemplet han ut fra jobben for siste gang i fjor sommer. Men han var ikke helt klar for å bli pensjonist på heltid.

– Jeg hadde lyst til å gjøre noe gøy, sier han.

Derfor kjører han buss tre dager i uka. Det liker han veldig godt.

– Passasjerene på disse turene er stort sett godt voksne folk, pensjonister og trygdede. Og mange av dem røyker, slår han fast.

Lago, etternavnet vil han ikke oppgi, da kan vi tro han er adelig, har vært innom på Ica og kjøpt med fersk ertesuppe.

– Bare tolv norske kroner, opplyser han.

På veien tilbake til kjøpesenteret forteller bussjåfør Arnt en ualminnelig lang historie hvor poenget til slutt er at to kattunger stemte Venstre. Helt til de fikk opp øya – da stemte de Arbeiderpartiet. Vi ler og klapper.

Kjøtt, flesk og pute

Tilbake ved kjøpesenteret gjør Kampen Janitsjar seg klare til å spille. Vi prioriterer hardt. Mat. Toalettbesøk. Og så: Shopping. Inne på matvarebutikken finnes frysedisker store som…veldig store frysedisker. En lammestek har jeg bestemt meg for på forhånd, selv om tvilen tar meg; er det egentlig så mye å spare? To trepakninger med bacon gir seg selv, det samme gjør karbonadedeig til 19,90 kroner kiloen – hallo! Et par nötfileter sklir også oppi handlekurven. Det får holde. Arne, som kjent på rekognosering, har gjort mer enn det. Hans og Anne-Lises vogn bugner.

Årjäng kommune håper åpenbart vi skal komme tilbake og gjøre mer enn å handle billig mat. De deler ut gratis puter til alle som vil gi dem adresseopplysningene sine. Vi stiller oss i en lang kø, og jammen var det ikke en pute til oss også.

Utenfor sitter Thor Ole på en benk med høretelefonene på og armene i kryss.

– Er du ferdig med å handle, Thor Ole? Har du fått deg pute?

– Pute?

– Ja, du får en hvis du stiller deg opp i køen der borte.

– Gratis, spør han og spretter så fort opp at benken at ansamlingen med poser mellom bena hans er i ferd med å velte.

– Passer du på sakene mine?

Rosa klut

Før klokka er halv fire er vi alle på plass utenfor bussen. Bussjåfør Arnt Risøy hjelper til med å fylle bagasjerommet med poser, kofferter og trillebager. Denne gangen er de fulle. Og tunge. På vei inn i bussen kan vi høre Jan Eggum så passende synge farvel i sangen «Ryktet forteller». Vi faller sammen på de samme setene som vi satt i tidligere på dagen. Sissel drar en pose annensortering fiberkluter opp av sekken, veldig billig, og forærer meg en lyserosa. Om puta mi har Kjersti én ting å si:

– Drittpute. Det er bare plastikk.

Selv er hun godt fornøyd med å ha kjøpt fjorten T-skjorter til sju kroner stykket. Men det var på det gamle kjøpesenteret et par hundre meter lengre bort. Og i morra skal hun tilbake igjen.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

04.05.2012
14:59
14.12.2013 12:34