Kjøpekraften opp

Vi fikk i gjennomsnitt 3 prosent mer å rutte med i fjor. Det er den høyeste veksten i kjøpekraft siden før finanskrisa. Ansatte i varehandelen kom imidlertid dårligere ut.
20.02.2012
13:35
14.12.2013 12:34

einar.fjellvik@lomedia.no

torgny.hasaas@lomedia.no

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04186/Kj_pekraft_2001-20_4186077a.jpg"><img align="right" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04186/Kj_pekraft_2001-20_4186077a.jpg" border="0" height="273" width="400"/><br/></a> Den gjennomsnittlige årslønnsveksten for alle arbeidstakere i fjor var på 4,3 prosent, med en beregnet prisstigning på 1 ¼ %prosentgir dette en reallønnsvekst på i overkant av 3 prosent i 2011. Dette viser tallene som Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la fram i dag.

Litt høyere lønnsvekst og klart lavere prisstigning er forklaringen på den solide reallønnsveksten i fjor, ifølge utvalget.

Jevn lønnsvekst

– Det kanskje mest påfallende trekket ved tallene er at det er så små forskjeller i lønnsveksten mellom de ulike sektorene, sa leder av utvalget Ådne Cappelen fra Statistisk Sentralbyrå.

– Last ned: Hele rapporten fra Beregningsutvalget

I de fleste næringer og bransjer havnet lønnsveksten i fjor på mellom 4 og 4,9 prosent. Tre områder skiller seg imidlertid ut med klart lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet:

– NHO-bedrifter i transportsektoren, med en lønnsvekst på 3,75 prosent.

– Privat varehandel, med en lønnsvekst på 3,6 prosent.

– Hotell- og restaurantnæringen, med en lønnsvekst på 3,5 prosent. Denne næringen utmerker seg også med den klart laveste årslønna i hele beregningsutvalgets tabellverk. Gjennomsnittslønna i hotell- og restaurantnæringen lå i fjor på knappe 310.000 kroner, mens industriarbeiderne i gjennomsnitt tjente 395.000 kroner.

Strukturendringer

Cappelens forklaring på den relativt svake lønnsutviklingen i varehandelen, er at det skjer en strukturendring i bransjen slik at det blir færre ansatte på kontor og flere ansatte i selve butikken. Disse gruppene har tradisjonelt hatt en lavere lønn enn funksjonærene.

Noe av den motsvarende utviklingen er det også mulig å spore innen industrien. Der det skjer en forskyvning av ansatte i retning av at det blir flere funksjonærer og færre arbeidere. Siden funksjonærene er høyere lønnet enn arbeiderne, vil det føre til lønnsvekst uten at den enkelte person nødvendigvis vil bli bedre lønnet.

Reallønnsvekst i år også

Lønnsoverhenget har TBU beregnet til 1 ¼ prosent. Lønnsoverhenget er forskjellen mellom årslønnsvekst og lønnsnivået ved utgangen av året. Overhenget viser hvor stor årslønnsvekst en arbeidstaker vil få uten at det blir gitt noen lønnstillegg ved årets oppgjør.

TBU har kommet fram til at inflasjonen i 2012 kommer til å ligge på rundt 1 ¼ prosent. Når overhenget er 1 ¼ prosent betyr det at alle tilleggene som blir gitt ved årets oppgjør vil føre til reallønnsvekst.

Stor variasjon blant lederne

Blant næringslivslederne var variasjonen atskillig større. Blant administrerende direktører varierte lønnsveksten fra 0,3 prosent i varehandelen til 16,4 prosent i finansbransjen. Blant ledere i småbedrifter, var det ledere i IKT-bransjene som kom best ut av fjoråret, med en lønnsvekst på 11,9 prosent.

Årslønnsvekst i 2011 og lønnsoverheng til 2012:

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

20.02.2012
13:35
14.12.2013 12:34