Jobber gratis

De er unge, de er ambisiøse, og de jobber fletta av seg, gratis. I ett år har HK-Nytt satt søkelys på butikkjedenes gullgruve: De assisterende butikksjefene.
22.12.2011
14:42
14.12.2013 12:33

lene.svenning@lomedia.no

Juni, 2010. LOs sommerpatrulje er på veien. Unge tillitsvalgte med den velkjente vaktbikkja på ryggen besøker bedrift etter bedrift for å snakke med ungdom om deres første møte med arbeidslivet. Har de kontrakt? Får de betalt under opplæringen? Og får de pauser i løpet av arbeidsdagen? I løpet av én uke besøker sommerpatruljen blant annet 17 Kiwi-butikker på Østlandet. De snakker også med de assisterende butikksjefene. De fleste jobber langt mer enn 37,5 timer i uka, men får ikke overtidsbetaling. Sosial dumping, mener sommerpatruljen, og varsler Arbeidstilsynet.

Lovregulert

Litt fakta: Retten til overtidsbetaling er regulert både i lov- og avtaleverket. Ifølge arbeidsmiljøloven skal alle ha minst 140 prosent av timelønna for overtidsarbeid. De ulike tariffavtalene har gjerne bedre bestemmelser. Enkelte grupper er unntatt lovens bestemmelser om overtid. Det gjelder ansatte i såkalte ledende stillinger og ansatte i særlig uavhengige stillinger. Ansatte i ledende stillinger kjennetegnes ved at de har arbeidsgiveransvar, de både ansetter og sier opp folk. Ansatte i særlig uavhengige stillinger velger selv når og hvordan de skal utøve arbeidsoppgavene sine. De står ikke på vaktlister, og er ikke nødt til å være på jobb samtidig med sine underordnede.

– Rydd opp

Assisterende butikksjefer har vanligvis verken ledende eller særlig uavhengige stillinger, og skal derfor ha overtidsbetaling. Det slår Arbeidstilsynet fast. – Assisterende butikksjefer som ikke har et reelt arbeidsgiveransvar skal ikke unntas arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid. Vi forventer at Kiwi rydder opp i dette, sa seniorinspektør Bengt Eriksson til HK-Nytt i fjor høst.

Kiwis HR-sjef Espen Eriksen var slett ikke uenig i det. Kjedens butikksjefer hadde instrukser om å gi de assisterende butikksjefene overtidsbetaling, hevdet han. – Det er ikke uenighet om det. Jeg vet ikke hvorfor LOs sommerpatrulje melder om noe annet, sa Eriksen.

Samtidig varslet han om at butikkjeden var i ferd med å gå igjennom både stillingsinstruksen og avlønningen av assisterende butikksjefer. Eriksen lovet å varsle butikksjefene om at de må passe på at de assisterende butikksjefene får overtidsbetaling.

Anonyme

Mange assisterende butikksjefer i Kiwi tok kontakt med redaksjonen. Mangel på overtidsbetaling var ikke det eneste de hadde til felles. De ønsket heller ikke å stå fram med navn og bilde. Gjorde de det, spolerte de karrieren, mente de. For målet deres er det samme: At de en vakker dag selv skal bli butikksjefer. Men i mellomtiden liker de ikke å jobbe gratis.

– Hvis det er slik at det er de som jobber under butikksjefene som sørger for de fete bonusene, synes jeg det er for galt. Vi minimerer lønnskostnadene, men får ingenting tilbake. Det er de på toppen som karrer til seg pengene. Nå kjenner jeg at jeg blir forbanna, sa «Kjersti», en av de assisterende butikksjefene i Kiwi som tok kontakt med HK-Nytt.

Stempling i Kiwi

Så lenge verken «Kjersti» eller de andre assisterende butikksjefene i Kiwi ikke stemplet inn og ut, ble ikke arbeidstiden registrert. Dermed er det ikke enkelt å få overtidsbetaling og tillegg for ubekvem arbeidstid. Det skulle det nå bli en orden på. Fra nyttår lovet Kiwi at også denne gruppen arbeidstakere skulle stemple. Slik skulle overtidsarbeid og arbeid på ubekvemme arbeidstider, og som utløser tillegg, bli registrert. Fryd og gammel, altså. «Einar», en av de assisterende butikksjefene, var svært fornøyd etter at stemplingen ble innført. – Nå får jeg betalt for hvert minutt jeg jobber, sa han glad.

Antallet overtidstimer ble imidlertid færre. Det belastet nemlig butikkens budsjett for mye. Men «Einar» er fornøyd med at livet ikke lenger bare handler om jobb.

HK-Nytt kjenner likevel til at flere assisterende butikksjefer i Kiwi fremdeles ikke får overtidsbetaling. Kiwi skjønner ikke hvordan det kan ha seg, eller hvem de er.

Flere kjeder

Her kunne historien sluttet. Men den gjør ikke det. For etter at artiklene om de assisterende butikksjefene i Kiwi sto på trykk i HK-Nytt, tok mange fra den samme gruppa arbeidstakere kontakt med redaksjonen. De jobbet i ulike butikkjeder, i hele landet. De fortalte den samme historien. Alle som en jobbet langt mer enn 37,5 timers arbeidsuke. Og de fikk ikke ekstra betalt for det. Resultatet var at den reelle timelønna sank til langt under den de menige ansatte i butikken fikk. Ingen tør å stå fram. I noen butikkjeder har det kun vært enkeltpersoner som har fortalt sin historie. De har vi valgt ikke å viderebringe. Andre har tatt kontakt, men ombestemt seg. I frykt for å bli avslørt, har de ikke villet fortelle historien sin likevel.

Feil kontrakter i Meny?

To mellomledere i Meny-kjeden ville imidlertid fortelle sin historie. De fikk verken overtidsbetaling eller tillegg for ubekvem arbeidstid. «Jeg liker jobben min, men synes alle har fortjent å få betalt for den tiden de faktisk jobber», skrev en av dem i en e-post til HK-Nytt. Hun hevdet at hun hadde jobbet overtid tilsvarende 16 dager i 2010. I kontrakten hennes står det at hun ikke har krav på overtidsbetaling. Kvinnen har ikke personalansvar.

Ifølge Meny er reglene klare. Mellomledere uten personalansvar skal ha overtidsbetaling. Men det er opp til hver enkelt butikksjef å finne fram til riktig kontrakt på kjedens intranett. Har de feil kontrakt, må de ansatte selv ta kontakt med kjeden eller den tillitsvalgte, var beskjeden fra personalsjef Mette Martinsen.

Uten overtidsbetaling i Bunnpris

«Ole» er assisterende butikksjef i Bunnpris. Han fortalte den samme historien: Overtidsarbeid hver eneste dag, jobbing annenhver lørdag, og innimellom på søndager. Han anslår at han legger ned 180-190 arbeidstimer i måneden i butikken. «Ole» stempler inn og ut, men uansett hvor mange timer han jobber, får han bare betalt for 162,5 timer i måneden. Det begynner han å bli kraftig lei av. Men han er livredd for at vi skal bruke det virkelige navnet hans. – Hvis sjefene mine finner det ut, blir det liv, sa han til HK-Nytt.

Flere andre Bunnpris-ansatte fortalte lignede historier. Uansett hvor mange timer de arbeidet, lønna var den samme. HK-Nytt fikk ikke tak i representanter fra Bunnpris-kjeden da vi skrev om saken første gang. Vi fikk imidlertid tak i Arbeidstilsynet. Seniorinspektør Bengt Eriksson slo igjen fast at assisterende butikksjefer flest skal ha overtidsbetaling. De har verken ledende eller særlig uavhengige stillinger. Etter at HK-Nytt tok kontakt, ba Arbeidstilsynet Bunnpris om å redegjøre for sin praksis.

Delt løsning

Etter hvert kom Bunnpris på banen. Den Trondheims-baserte dagligvarekjeden bekreftet at de assisterende butikksjefene, eller NKere, nestkommanderende, som det heter der i gården, ikke får overtidsbetaling. Og slik skal det være, mente HR-direktør Torkil Pedersen.

Han medgikk at NKenes ansvar kunne variere fra butikk til butikk. I svaret til Arbeidstilsynet hevder Bunnpris at NKene har «overordnede stillinger med klare lederfunksjoner». Butikkjeden ville likevel åpne for at assisterende butikksjefer på små butikker med få ansatte og liten omsetning skulle få overtidsbetaling, mens de andre ikke skulle få det. Løsningen var å dele NKene i gruppene «butikksjef 1» og butikksjef 2» – med og uten overtidsbetaling.

Overtidsjubel

Det synes Arbeidstilsynet var en dårlig løsning, og ikke i tråd med arbeidsmiljøloven. Hver enkelt stilling må vurderes, det er ikke mulig å unnta hele stillingskategorier fra arbeidstidsbestemmelsene, het det fra den kanten. Butikkjeden bøyde seg. I august fikk Bunnpris-pipa en annen lyd: NKene skal få overtidsbetaling. – Vi skal vurdere hver enkelt NK, men vi kommer til å lande på et lønnssystem som står i samsvar med tariffavtalen og det loven krever. Jeg regner med at vi kommer i mål med dette i løpet av september, sa HR-direktør Pedersen til HK-Nytt.

NKene jublet, fremdeles anonymt.

Når vi skriver november, har ikke, etter det HK-Nytt kjenner til, NKene i Bunnpris fått overtidsbetaling. Det hevder imidlertid Torkil Pedersen at de får. – Alle får. Vi har ikke gjort unntak for noen. Det er det sendt ut beskjed om fra lønningsavdelingen, sier han.

HK-Nytt vil følge opp saken.

Samme historie i Statoil

Assisterende butikksjefer på Statoils bensinstasjoner reagerte også på det som kom fram i HK-Nytts artikler. Heller ikke de fikk overtidsbetaling. En av dem, «Elisabeth», jobber riktignok ikke mye ekstra på vinterstid, men om sommeren kan dagene bli lange med stor trafikk og mange kunder. «Elisabeth» fikk heller ikke tillegg for kvelds- og nattarbeid. Skulle det være slik? Statoil detaljist, som driver 25 Statoil-stasjoner, ville ikke ha på seg at de drev i strid med arbeidsmiljøloven. De opplyste at de ville ta kontakt med Arbeidstilsynet for å be om et møte.

– Vi vil ikke være uenig med Arbeidstilsynet. Dette er nytt for oss, men har de en annen oppfatning av hvordan disse skal lønnes, må vi forholde oss til det, sa informasjonssjef Pål Heldaas til HK-Nytt i mars.

Gjør endringer

Mange purringer og flere måneder senere opplyser Statoil at de har foretatt en gjennomgang av alle de aktuelle stillingene. – Stillingene det er snakk om ble opprettet som homogene stillinger, men gjennomgangen viser at de har utviklet seg noe ulikt ved den enkelte stasjon, skriver informasjonssjefen i en e-post til HK-Nytt.

Heldaas benytter anledningen til å takke for samvittighetsfull oppfølging.

Statoil mener 14 av NKerne har særlig uavhengige stillinger, som fortsatt ikke skal ha overtidsbetaling. På fire av stasjonene gjøres det justeringer av stillingene, slik at de heller ikke skal ha overtidsbetaling. Bare to nestkommanderende skal få det. Én stilling gjenstår å vurdere. Statoil er i ferd med å ansette to nye NKere. Om de skal få overtidsbetaling eller ei, er ikke avklart.

Uten overtid i Ica

I Ica-kjeden er det heller ikke slik det skal være. Flere assisterende butikksjefer og andre mellomledere henvender seg til HK-Nytt med spørsmål om overtidsbetaling. For første gang får vi snakke med en som ikke føler behov for å gjemme seg bak et alias. Poul Verner Jensen jobber som bakeriansvarlig på Ica Supermarked på Langhus i Akershus. Han har ennå ikke undertegnet på arbeidskontrakten han fikk da han begynte for to og et halvt år siden. Der står det nemlig at overtid er innbakt i lønna. – Selvfølgelig vil jeg ha kompensasjon for overtidsarbeid. Står du på ekstra, vil du jo ha noe igjen for det. For meg handler det ikke så mye om pengene, men mer om at jeg vil ha anerkjennelse for det jeg gjør, sa han til HK-Nytt i august.

Poul har fremdeles ikke fått ny kontrakt og overtidsbetaling.

Heller ikke «Iris», og to andre assisterende butikksjef i andre Ica-butikker, får overtidsbetaling. Det skjønner HR-direktør Trude Indregård ikke noe av. Hun mener det er et fåtall Ica-butikker som skal ha assisterende butikksjefer, og at disse har et så stort ansvar at de faller inn under lovens definisjoner av ledende eller særlig uavhengige stillinger, slik at de ikke skal ha overtidsbetaling. Men «Iris» står på vaktliste, og kan ikke komme og gå når hun vil, slik ansatte i slike stillinger skal kunne gjøre.

Indregård bedyrer at kjeden skal gå igjennom organisasjonen i hver enkelt butikk, slik at dette vil bli ryddet opp i, i løpet av året.

Nå er «Iris» ikke lenger assisterende butikksjef. Hun går ned i lønn, men skal begynne å få både ub-tillegg og overtidsbetaling. Og når sjefen er borte, skal hun få et eget tillegg. «Iris» er fornøyd.

Gratis arbeidskraft

Kiwi. Meny. Statoil. Bunnpris. Ica. Dette er bare noen av de kjedene hvor vi har fått rapporter om at assisterende butikksjefer ikke får overtidsbetaling. Vi snakker om en yrkesgruppe som ønsker seg opp og fram, de vil bli sjef i sin egen butikk. Derfor mener de at det ikke lønner seg for dem å stå opp og kreve overtidsbetaling. Da vil de bli sett på som kravstore bråkmakere, og ikke som ekte kremmersjeler. Karrieren vil bli ødelagt. Men det murres i flere kjeder. Om at de settes inn for å ta ekstraarbeidet, i stedet for at butikksjefene setter inn flere på jobb. Det er lønnsomt slik. En assisterende butikksjef som jobber gratis overtid, belaster ikke lønnsbudsjettet. Og det er én viktig faktor når kjedene skal regne ut butikksjefens bonus. Men det er ulovlig.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

22.12.2011
14:42
14.12.2013 12:33