Lene Svenning, HK-Nytt

lene.svenning@lomedia.no

Dermed blir dommen fra Borgarting lagmannsrett stående. Den gir den tidligere assisterende butikksjefen i dagligvarekjeden overtidsbetaling for 480 timer. Det er like mye som hun hevdet at hun hadde jobbet utover vanlig arbeidstid i løpet av de ni månedene hun jobbet i Kiwi i 2009 og 2010. Ifølge arbeidsmiljøloven har arbeidstakere lov til å jobbe maks 200 timer i året.

Dommen i lagmannsretten var langt mer gunstig for kvinnen enn dommen i tingretten. Da saken ble behandlet i Drammen tingrett, ble hun bare trodd på at hun hadde jobbet 300 timer overtid. Der ble hun også dømt til å betale både sine egne og Kiwis saksomkostninger.

Vinningsavståelse

Kvinnen valgte imidlertid å anke et annet punkt i lagmannsrettens dom til Høyesterett. Hun har nemlig hele tiden krevd såkalt vinningsavståelse, at Kiwi skulle betale henne det kjeden hadde tjent på overtidsarbeidet hennes. Advokaten hennes, Magnus Stray Vyrje har hele tiden hevdet at arbeidsmiljøloven bare regulerer hva arbeidstakere skal ha når de jobber lovlig overtid, ikke hva slags kompensasjon de skal ha når overtidsarbeidet har passert lovens grense. Det skulle kravet om vinningsavståelse bøte på. Men det fikk kvinnen verken tingretten eller lagmannsretten med på, og nå har også Høyesteretts ankeutvalg sagt nei til at dette spørsmålet blir behandlet i Norges høyeste rettsinstans.

Skuffet

Magnus Stray Vyrje er skuffet over avgjørelsen i ankeutvalget.

– Min klient er selvsagt glad for at hun til syvende og sist vant fullt frem med sitt krav om overtidstillegg. Men hun er skuffet over at Høyesterett ikke engang lar henne få prøve det viktige spørsmålet om ikke Kiwi også plikter å avstå hele eller deler av selskapets oppnådde vinning. Spørsmålet er prinsipielt. Verken arbeidsmiljøloven eller arbeidsavtalen hindrer et slikt vinningsavståelseskrav, mener han.

Advokat Vyrje mener at konsekvensen av at lagmannsrettens dom blir stående er at det lønner seg for arbeidsgivere å la sine ansatte arbeide ulovlig overtid, uten å få betalt.

– Det eneste man risikerer, er å måtte etterbetale lønn med overtidstillegg dersom arbeidstakeren går til søksmål og vinner frem. Slik beholder arbeidsgiveren all økonomisk vinning. Det lønner det seg å bryte loven, sier han.

Ferdig med saken

Vidar Jensen, administrativ driftssjef i Kiwi, er glad for at denne saken er avsluttet.

– Vi er helt enig i at spørsmålet om vinningsavståelse ikke er en sak for Høyesterett, og det har vi endelig fått bekreftet, sier han til HK-Nytt.

Jensen hevder at Kiwi er enig i at den tidligere ansatte skulle ha betalt for noen overtidstimer, men mener lagmannsretten har tilkjent kvinnen for mange timer. Det er det imidlertid ingen muligheter for å gjøre noe med nå.

I dag har Kiwi en annen praksis enn tidligere: Assisterende butikksjefer stempler inn og ut, og får betalt for alt overtidsarbeid.