Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Mobilskjermen til Eva B. Skjønhaug lyser opp. Hun sitter i et avdelingsmøte og hører på en annen som har ordet. Likevel plukker hun opp telefonen.

Det er en journalist som har sendt henne en e-post. Det står noe om mobilbruk, arbeidsliv og sosiale relasjoner.

Skjønhaug skal bare skal sjekke hvem det er fra, men så begynner hun å lese hele e-posten.

I bakgrunnen hører hun at kollegaen prater videre.

Så legger hun mobilen ned. Innser hva hun nettopp har gjort. Hun har nettopp latt mobilen gå ut over den personen som hadde ordet, og må be kollegaen gjenta seg.

– Vi «phubber» hele tiden. Det kan ta overhånd på arbeidsplassen, sier Skjønhaug, som er administrasjonssjef i Handel og Kontor i Norge.

Det har gått noen uker siden avdelingsmøtet. Skjønhaug har samlet noen kollegaer på et møterom i lokalene til Handel og Kontor for å snakke om mobilbruk. LO-Aktuelt er med på slep.

Tre av dem har mobilen foran seg. Sistemann har lagt den i lomma – kanskje for anledningen?

Hva gjør mobilen med oss?

Du har helt sikkert, opptil flere ganger, opplevd at mobilen har kommet i veien for deg og en partner eller venn.

Dette fenomenet kalles «phubbing», som kommer av ordene «phone» (telefon) og «snubbing» (avvisning).

Hvis du «phubber», avviser du altså et annet menneske til fordel for den lille skjermen.

Begrepet oppstod allerede i 2012. Men de siste årene har forskerne tatt steget ut av soverommene og undersøkt fenomenet ute på arbeidsplassene.

Ved Göteborgs universitet har de siden 2020 sett på hvordan mobilbruk påvirker det sosiale livet på jobb.

Leder for prosjektet og dosent ved Institutt for psykologi, Sara Thomée, skulle egentlig intervjue elektrikere om arbeidsulykker. Da ble hun oppmerksom på en helt annen problemstilling.

En av elektrikerne hun snakket med, fortalte at de ikke snakket om ulykkene i kaffepausene. De snakket ikke i det hele tatt. De satt med mobilen.

Observasjonen førte til at hun og flere andre svenske forskere studerte mobilbruken i elektronikkbransjen, helsesektoren og innenfor tannhelse.

Intervjuene med de ansatte viser at mobilbruk kan komme i veien for sosiale interaksjoner.

– Det vil kunne føre til at vi ikke prater sammen, noe som igjen gjør oss mindre effektive, sier Thomée.

Leder for prosjektet om fenomenet «phubbing», psykolog og dosent ved Institutt for psykologi på Gõteborgs universitet, Sara Thomée.

Johan Wingborg

Funnene viser også at mobilbruk oppfattes ulikt avhengig av alder. Mens yngre arbeidstakere bruker mobilen mye uten å ha særlig tanker rundt det, minnes ofte de eldre hvordan det var den gangen vi pratet med hverandre.

Ufrie mennesker

De svenske forskerne har også spurt 1.900 yrkesaktive om hvordan de opplever at mobilen påvirker arbeidsmiljøet.

Spørsmålene som 1.200 har besvart, dreier seg om hvordan mobilen påvirker fellesskapet, sosial støtte, arbeidsinkludering og engasjement for jobben.

Forskernes foreløpige hypotese er at det kan være delte tanker om mobilbruk på jobb.

– Kjenner du deg utenfor eller usikker i en gruppe, tyr du kanskje oftere til mobilen. Det er også flere som synes mobilen er et hvileskjær og kanskje ikke har lyst til å prate med andre i pausen sin. For ti år siden var det ikke legitimt å ikke ville prate med folk, men i dag er det det.

Thomée mener derimot at vi bør trene mer på å ikke ha mobilen tilgjengelig hele tiden.

– Det er ikke bra å være så avhengige av noe, å være så ufrie som vi er nå.

Finnes det regler?

Det finnes ingen generelle regler om mobilbruk på arbeidsplasser i Sverige, ei heller i Norge.

Det er med andre ord opp til hver enkelt arbeidsgiver å legge opp til hva som er greit og ikke.

I helse- og velferdstjenestene i Trondheim kommune har de gjort noen lokale grep. Ansatte som jobber med aktiviteter for eldre som bor hjemme, må for eksempel legge igjen mobilen i garderoben eller på vaktrommet.

Dette er blitt en regel fordi brukere ga tilbakemelding på at ansattes private mobil var forstyrrende. Det får LO-Aktuelt opplyst av Trondheim kommune.

Også i hjemmehjelptjenestene er det en regel om at du ikke skal drive med aktiviteter på privat mobil i arbeidstida. Dette fordi oppmerksomheten din skal være rettet mot arbeidsoppgavene dine.

LO-Aktuelt har ringt rundt til flere tillitsvalgte fra blant annet helse- og oppvekstsektoren og industrien, for å høre hva de tenker om mobilbruken der de jobber.

Flere av dem opplever mobilbruken som uproblematisk. Det er gjerne fordi de har jobber hvor de enten må låse inn mobilen av sikkerhets- og hygienehensyn, eller ikke har tid til å se på mobilen sin i løpet av en arbeidsdag.

Men noen tillitsvalgte forteller at mobilen er blitt mer dominerende – og at det ikke nødvendigvis er positivt.

Det handler om respekt

Tilbake på møterommet til Handel og Kontor ligger de tre mobiltelefonene fortsatt tilgjengelig foran eierne sine, men foreløpig er de uberørt.

Eva B. Skjønhaug har flere ganger opplevd at de hun snakker til, sitter med nesa i mobilskjermen. Også når hun holder presentasjoner.

– Det kan gi deg en følelse av at det du legger frem, er mindre interessant for tilhørerne å høre på enn å «surfe på sin egen mobil», sier hun.                 

Det hender at hun stopper opp og spør forsamlingen om de fikk med seg det hun nettopp sa. Hun har også bedt folk om å legge vekk mobil og PC når hun skal holde foredrag.

– Phubbing i arbeidslivet generelt kan påvirke møter hvor beslutninger tas – det skal vi være bevisst på, sier Skjønhaug.

Kollega Espen Strandhus mener det også handler om å respektere den som kanskje har lagt sjela si i det de skal si. Samtidig kan han være blant dem som bare må sjekke mobilen når det tikker inn en melding.

– Vi er i mange møter i løpet av en dag, og da er vi nok flere som har et behov for å svare på en melding. Men hvis du på forhånd vet at du kanskje må svare på en melding eller ta en telefon i løpet av et møte, er det fint å si ifra til møtelederen.

Espen Strandhus, faglig sekretær i forhandlingsavdelingen i Handel og Kontor, er den eneste av de fire kollegene som ikke har mobilen synlig tilgjengelig dagen de møter LO-Aktuelt. Til venstre sitter personalsjef Ellen Svensson og til høyre sitter Eva B. Skjønhaug, administrasjonssjefen.

Hanna Skotheim

Jobbe med mobilkulturen

Strandhus er faglig sekretær i forhandlingsavdelingen i HK. Derfor hender det at noen trenger raske avklaringer fra ham.

Det kan være i en oppsigelsessak, høringer eller tvisteløsninger. I løpet av timen han har sittet på møterommet med LO-aktuelt, har han derimot ikke plukket opp telefonen.

Det til tross for at den har vibrert ti ganger. Men: Det er en treningssak å ikke sjekke, innrømmer han.

– Mobilen har konsekvenser ut over at det er forstyrrende i møter. Jeg tror flere vil kunne gå på en smell fordi vi er for tilgjengelige.

Siden Strandhus faktisk må «phubbe» i noen møter, mener han at forbud ikke er veien å gå. Han er derimot positiv til å jobbe med mobilkulturen på arbeidsplassen.

Kollegene rundt bordet er helt enige. Eva B. Skjønhaug foreslår en boks der alle skal legge mobilene sine i møter. Ben-Julian Husvik, prosjektleder for forbundets medlemssystem, synes det høres ut som en god idé.

– Det å ta opp mobilen er et aktivt valg, sier Husvik.

Han innrømmer selv at han synder, særlig i lunsjen. Da hender det at alle sitter med mobilen. Men siden han selv gjør det, synes han det er vanskelig å skulle si ifra.

Hvis de ansatte får vite at det settes pris på om de legger vekk mobil og PC, tror de fire kollegene at terskelen for å si ifra blir lavere.

– Hvis vi skal endre noe, må vi tørre å si ifra og gjøre noe med det selv, sier Skjønhaug.

Skjønhaug er bevisst på mobilbruken på arbeidsplassen. Nå vil hun bli enda mer bevisst. Kanskje gjør hun også noen grep?

Hanna Skotheim

«Sometimes off»

I Norge, nærmere bestemt på Universitetet i Oslo (UiO), forsker de også på mobilbruk. Forskningsprosjektet Digitox tar for seg digital frakobling i livet generelt, inkludert arbeidslivet.

Prosjektlederen, Trine Syvertsen, mener det er viktig at du alene ikke skal ta ansvar for at du synes det er vanskelig å legge vekk mobilen.

Det ansvaret må bedriften der du jobber, eller samfunnet, ta sammen med deg.

– Det må legges til rette for at en kan koble av. Du skal ikke måtte føle på at du er flink som legger bort mobilen din, sier Syvertsen, som er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon på UiO.

I forbindelse med prosjektet har Kantar gjort en undersøkelse hvor de har spurt hvor ofte du pålegger deg selv mobilrestriksjoner i ulike situasjoner.

Mens måltider med venner og familie kom på førsteplass, kom møter på andreplass. 53 prosent sa at de alltid legger bort mobilen i møter, mens 25 prosent sa at de ofte legger den bort.

Det at så mange faktisk legger vekk mobilen i møter, tror Syvertsen handler om at det er i ferd med å bli en felles norm.

Det har også en av hennes medforskere, Karin Fast, sett at er tilfelle på såkalte «coworking spaces», eller kontorfellesskap på godt norsk.

Her kan du leie deg en kontorplass med andre som jobber innenfor ulike bransjer.

På flere slike steder organiserer de ikke-digitale aktiviteter som yoga, bordtennis og brettspill, de har egne stillerom og telefonbåser. Fast ser på «coworking spaces» som et vindu mot framtidens arbeidsplasser.

Hun mener flere tradisjonelle arbeidsplasser er i ferd med å bli inspirert av dette.

– Trenden er å kunne «sakke ned». Du skal få lov til å ta pauser. Tidligere var normen at vi skulle være «always on». Nå kan vi også være «sometimes off», sier Fast på telefon fra Sverige.

Karin Fast, medieviter ved Karlstad universitet.

Privat

Hun er medieviter og jobber til vanlig ved Karlstad universitet, men er nå også tilknyttet prosjektet ved UiO.

Der har Fast studert arbeidslivet, og da særlig kunnskapsarbeidere. Det vil si de som kan jobbe overalt, så lenge de har en laptop eller mobil tilgjengelig.

Det er ulikt hvordan kunnskapsarbeiderne opplever det å være avhengig av å være påkobla.

Det viser funn fra et tidligere forskningsprosjekt som Fast har vært en del av. De hun omtaler som «forretningsreisende», aksepterer og tilfredstilles i stor grad av å alltid være tilgjengelig.

Dette kan oppfattes annerledes for de med kreative yrker, som musikere.

– Deres lidenskap er musikken, ikke det å markedsføre seg på sosiale medier. Samtidig er det sånn de blir kjent, sier Fast.

Kan vi logge av?

Fast mener det har skjedd noe med måten vi forholder oss til mobilen vår på. Mens mobilen var på ønskelista til mange på 90-tallet, ble mobilkassen kåret til årets julegave i Sverige i 2019.

Men det er ikke bare uproblematisk å legge fra seg mobilen, mener medieviteren.

Selv om du kan ha et behov for en «digital detox» på jobben, betyr ikke det at arbeidsoppgavene dine blir borte.

Det vil derfor kunne gå ut over kollegene dine som må gjøre jobben din. Det kan også oppleves problematisk at kunder eller klienter plutselig ikke får tak i deg.

– Selv om mange snakker positivt om det å være frakoblet, så er det ikke nødvendigvis så lett å gjennomføre det i praksis.

Alltid påkoblet

Karin Fast vil verken si om hun mener det er positivt eller negativt å være påkoblet hele tiden.

– Det er like viktig å problematisere en påkoblet hverdag som å stille spørsmål ved digital detox. Det alt koker ned til, er at vi må diskutere dette. Hvilke grupper eller tjenester drar nytte av en påkoblet arbeidskultur, og hvem gjør ikke det? spør hun og legger til:

– Avkobling kan for noen redusere stress og skape kreativitet. Andre kan bli stressa fordi de kjenner på at jobben ikke tillater at de kobler av.