PERSONLIGE EGENSKAPER: Stå-på-vilje, omgjengelighet og teft er egenskaper som verdsettes mer enn fagbrev i varehandelen. Illustrasjonsfoto.

PERSONLIGE EGENSKAPER: Stå-på-vilje, omgjengelighet og teft er egenskaper som verdsettes mer enn fagbrev i varehandelen. Illustrasjonsfoto.

Martin Guttormsen Slørdal

Fagutdanning er ingen snarvei til jobb

Kun tre av 43 elever på videregående skole fullførte fagutdanning i salgsfaget. Nå ropes det varsku for utdanningen, som heller ikke er noen jobbgaranti.
09.09.2015
11:08
09.09.2015 12:32

martin.slordal@lomedia.no

– Lærefagene innen salg, service og sikkerhet sliter med å få fotfeste i arbeidslivet, sier Fafo-forsker Kaja Reegård.

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Reegård vært en av forskerne som har sett på mulighetene et fagbrev gir i arbeidslivet, og på kvaliteten på utdanningen for elever på videregående skoler. For fagbrevet i salg-, service- og sikkerhetsarbeid er det grunn til bekymring, mener Kaja Reegård.

– Mange arbeidsgivere kjenner dårlig til hva en faglært butikkarbeider er, og arbeidslivet verdsetter ikke den kompetansen dette fagbrevet gir, sier hun.

Teoritung utdanning

Reegård og kollegene fulgte 43 elever fra Vg2 i fagene salg-, service- og sikkerhetsarbeid over tre år, gjennom utdanning og læretid. Kun tre av de 43 fullførte. Reegård mener at måten utdanningen er lagt opp på, må ta noe av skylda for det store frafallet.

– Dette er en teoritung utdanning som er rettet mot et praktisk yrke, og det er lagt opp til lite praksis underveis. På skolene vi besøkte var det ingen praksisrom og elevene ble passive, forteller Reegård.

De tre elevene som fullførte fagbrevet og kom seg ut i jobb, var de mest motiverte allerede før de startet på utdanningen.

NY RAPPORT: Kaja Reegård har sett på mulighetene fagbrev gir elever på videregående skoler, i arbeidslivet.

NY RAPPORT: Kaja Reegård har sett på mulighetene fagbrev gir elever på videregående skoler, i arbeidslivet.

Martin Guttormsen Slørdal

Utkonkurreres av munnrapp ungdom

I et arbeidsmarked som stadig etterspør mer utdanning, er varehandelen et av stedene hvor unge arbeidssøkere fortsatt kan få seg jobb uten noen krav til formell kompetanse. Også her blir den faglærte butikkmedarbeideren utkonkurrert, ifølge Reegård.

– I varehandelen verdsettes ofte personlige egenskaper som «stå-på-vilje» og «teft». Det kan godt være en munnrapp ungdom fra gata som får butikkjobben framfor en med et fagbrev, sier hun.

Rapporten til Reegård viser at mange av elevene som tar salg-, service- og sikkerhetsfaget ikke har noen bestemt motivasjon for å begynne på akkurat denne utdanningen.

– Det kan være en av grunnene til at arbeidsgivere velger å ansette ufaglærte. De ansetter heller ungdom som er motiverte til å lære, sier Reegård.

Kjedeskoler

Flere butikkjeder har mye intern opplæring, eller egne skoler. Kjedene legger større vekt på den kompetansen enn det fagbrevet gir når de ansetter butikkmedarbeidere.

– Vi ser imidlertid at noen kjeder velger å satse på ansatte som kombinerer fagbrevutdanning med den interne opplæringen som gis av kjeden. Da får de ansatte både bred og en spesifikk kunnskap. Dette er en mulig vei å gå for å løfte opp fagbrevet i salgsfaget, mener Reegård.

Få rollemodeller

I mange andre yrkesgrupper har fagbrevet en langt sterkere posisjon og tradisjon, for eksempel i bygg- og anleggsfaget.

– Hvor i stillingshierarkiet hører den faglærte butikkarbeideren hjemme, spør forskeren.

– Vi har ingen som taler salgsfagets sak og det finnes få faglærte rollemodeller. Salgsfaget må nesten finne opp en ny, faglig tradisjon, sier Kaja Reegård.

Kontorfaget sliter også

Kaja Reegård sier at det er tydelige tegn på at også kontor- og administrasjonsfaget sliter med å holde posisjonen i arbeidslivet.

– I kontorbedrifter blir dette fagbrevet helt utkonkurrert av de med høyere utdanning. Arbeidsoppgavene i bedriftene har muligens blitt mer kompliserte, og utdanningen stemmer ikke overens med hva arbeidslivet forventer, sier forskeren.

HK: Kjedeskoler må preges av faget

Cecilie Fragaat Ødegård, organisasjonssekretær i Handel og Kontor, sitter i Utdanningsdirektoratets faglige råd for salg-, service- og sikkerhetsfagene. Hun er enig med forsker Kaja Reegård om at salgsfaget mangler tradisjoner.

– Flere voksne som har jobbet i varehandelen gjennom mange år burde tatt fagbrev. Vi skulle hatt voksne forbilder, sier hun.

HK er ikke i mot løsningene med internopplæring i bedriftene, kombinert med fagutdanningen.

– Kjedeskoler har kommet for å bli, men det er viktig at denne opplæringen preges av faget og ikke så mye av den interne bedriftskulturen. Man må kunne gjøre seg nytte av denne opplæringen hvis man velger å bytte jobb eller kjede, sier Ødegård.

Organisasjonssekretæren sier det pågår et nødvendig arbeid med å se på nye løsninger og modeller for salg-, service- og sikkerhetsfagene.

– Det er ingen vits å sende elever gjennom et utdanningsprogram som arbeidslivet verken vil ha eller kjenner til. Vi må få elevene raskere ut i praksis i bedriftene, sier Ødegård til HK-Nytt.

Virke: Mer samarbeid mellom skole og arbeidsliv

Seniorrådgiver Anne K. Eggen Lervik i hovedorganisasjonen Virke, sier at de kjenner til utfordringene og problemene knyttet til fagutdanningen innen salgsfaget. Lervik tror noe av problemet med fagutdanningen er at skolene kjenner for lite til bransjene.

– Arbeidslivet og arbeidsgiverne er de som kjenner behovene. Derfor bør fagutdanningen kombineres mer med intern opplæring i de enkelte bedriftene. Dette er noe både skolene og bedriftene ønsker, men samarbeidet er ikke formalisert. Vi ønsker et bedre samarbeid, gjennom en egen arbeidslivsveileder, sier Lervik.

Handel og Kontor og Virke har et prosjekt i Telemark der elever som tar fagutdanning i salgsfaget også får internopplæring i bestemte bedrifter. Anne K. Eggen Lervik tror dette kan være veien å gå for salgsfaget i framtida.

– Det er mange likhetstrekk mellom programfagene og ulike internopplæringer i varehandelen. Det er ikke slik at disse skal konkurrere med hverandre, men vi ønsker et tettere samarbeid mellom skolene og det lokale næringslivet, sier Lervik til HK-Nytt.

Anne K. Eggen Lervik sier at det også er gode erfaringer med lærere som hospiterer i bedrifter knyttet til service og samferdsel. Hun mener slike ordninger kan være med på å bedre arbeidslivkompetansen på skolene.

LO og NHO: Fagopplæringen skal styrkes

Stadig flere ungdommer velger seg til yrkesfaglig utdanning, samtidig som det er betydelige utfordringer med frafall underveis i utdanningsløpet. NHO og LO presenterte nylig 16 konkrete tiltak til hvordan yrkesopplæringen skal forbedres. Et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, flere fleksible opplæringsløp og flere læreplasser som mottar statlig finansiering, er tre av punktene som vil være med å styrke fagopplæringen, ifølge en felles pressemelding fra de to organisasjonene.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

09.09.2015
11:08
09.09.2015 12:32