JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

11.000 uten jobb

I forrige uke var det opphørssalg med 30 prosent rabatt i 2.200 Schlecker-filialer. Lørdag var det slutt. Rundt 11.000 ansatte mister jobben. Stort sett kvinner.
26.03.2012
12:35
16.12.2013 18:45

Lørdag klokken 13.00 ble dørene stengt i 2.200 av de i alt 7.800 Schlecker-filialene i Tyskland. I dag er det opprydding og siste arbeidsdag for rundt 11.000 Schlecker-ansatte. Det er en av de største konkurser i tysk næringsliv, men hvem bryr seg? Det er jo bare kvinnearbeidsplasser…

Reddet noen

De Schlecker-ansatte har levd i uvisse siden slutten av januar, da de første meldingene om en mulig konkurs dukket opp. Nå er det endelig avgjort. Opprinnelig hadde bobestyreren bestemt at 2.400 filialer skulle stenges med godt og vel 12.500 ansatte, men etter harde forhandlinger med fagforbundet Ver.di og de ansattes tillitsvalgte, er det endelige antallet filialer begrenset til 2.200 og rundt 11.000 ansatte.

Slett ikke lave tall, men for de over 1.000 ansatte som dermed redder jobben, er det langt fra uviktig.

Uviss framtid

Og likevel er fortsatt ikke alt avgjort. Det skal opprettes et såkalt «Transfergesellschaft», altså et overgangsselskap, som skal bistå de oppsagte med etter og videreutdanning for å hjelpe dem til ny jobb. Ifølge tysk lov kan et slikt selskap jobbe i ett år, men foreløpig er det ikke en gang sikkert om det blir noe av.

71 millioner euro startkapital trenger selskapet. Pengene skal de tyske delstatene garantere for, men flere delstater vegrer seg. Først mot slutten av uka vet vi om dette overgangsselskapet får tilstrekkelig støtte.

Det vil si, først da vet de oppsagte kvinnene om de kan forvente noen hjelp fra den kanten. Og mange er ikke en gang sikker om det er noen hjelp i det hele tatt. Kritikere sier at slike overgangsselskaper sjelden oppnår å formidle flere nye jobber enn den ordinære, statlige arbeidsformidlingen. Og det er normalt ikke mye. Bedriftene betaler uansett ikke sin andel av gildet, og dermed er deres interesse for prosjektet lik null, hevdes det.

Eventyret startet i 1972

Billigkjeden Schlecker startet i 1972. Gründeren Anton Schlecker skjønte hva liberaliseringen av salg av legemidler innebar, og startet umiddelbart med salg av reseptfrie medisiner, vaskemidler og parfyme. Det utviklet seg snart til et omfattende supermarked, og i dag står Schlecker med tusenvis av filialer i Tyskland og ytterligere flere tusen ansatte og filialer i sju andre europeiske land. Men i Tyskland er det skikkelige problemer.

Hvor store problemene er, vet ingen. Gründeren Anton Schlecker har for lengst overført alle aktiva til sin kone og to barn. Sånn sett er familiens milliardformue sikret, og de har hittil vist liten interesse for å bidra med egne midler for å redde mest mulig av handelskjeden.

Fagbevegelsen raser, men egentlig kan de ikke gjøre så mye. Selskapet har penger til å betale de beste jurister, og alt går rettslig ordentlig for seg.

Innhentes av fortiden

I Schlecker-filialene er det ikke like greit. Opphørssalget har ført til at filialene har fått helt nye kunder. Selvsagt dukker sparsomme tyskere opp for å sikre seg vaskepulver, dopapir, solkrem, globoid og bleier med 30 prosent rabatt, men det kommer også kunder som aldri før har satt sine ben i en Schleckerfilial av prinsipielle grunner: Det dreier seg om de mange kundene på venstresiden som lenge har irritert seg over Schleckers dårlige rykte som arbeidsgiver. Konsernet var lenge ansett som en fagforeningsversting, forbød tariffavtaler og betalte langt under tariff. Sånn sett innhentes selskapet av sin fortid.

Ryktet og omdømmet har holdt seg, selv om Schlecker-konsernet for snart tre år siden tok skjeen i en annen hånd og trykte fagforbundet Ver.dis hånd til sitt bryst i stedet. Schlecker lovte ikke bare å betale tarifflønn, men litt ekstra også, og plutselig ble de godt likt både hos ansatte og fagforbund.

Kunder husker langsomt

Men kundene husker langsommere, og så sent som på lørdag opplevde undetegnede å høre en eldre dame si i en Schleckerfilial, at «dere er jo så dårlig betalt».

Om det dårlige omdømmet er skyld i konkursen eller ikke, vil sikkert bli diskutert i årene framover. Uansett strømmet kundene til og vekk. Etter at varene ble satt ned med 30 prosent er det kø ved kasseapparatene. På tysk gjelder fortsatt den gamle parafrase fra Bertolt Brecht: Erst kommt das Fressen, dann kommt die Moral. (Først gjelder det å få mat livet, dernest moral.)

For Katharina B. og Doris Z. på Schlecker-filialen i Prenzlauer Berg i Berlin er det likegyldig. Til Berliner Zeitung forteller de at Schlecker har vært en all right arbeidsplass, i hvert fall de siste årene, og at de nå dessverre ikke har så store sjanser på arbeidsmarkedet.

Høyst sannsynlig ender de i arbeidsledighetskøen. Der står det allerede mange nok kvinner uten fagutdanning og venter på en sjanse. Enkelt blir det ikke i et land med over ti prosent arbeidsløshet.

26.03.2012
12:35
16.12.2013 18:45