JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

- Romslig overgang

Flere viktige konflikter ble ryddet av veien i sluttfasen av Banklovkommisjonens arbeid. LO-økonomen Eystein Gjelsvik mener resultatet ble romslige overgangsordninger til nye tjenestepensjonsordninger i privat sektor.
08.01.2013
15:20
14.12.2013 12:35

stig.christensen@lomedia.no

I juni i fjor leverte Banklovkommisjonen sin utredning om nye tjenestepensjonsordninger i privat sektor. I går kom kommisjonens forslag til regler som skal regulere overgangen fra dagens ordninger til de foreslåtte nye tjenestepensjonene.

– Les også: Forkamp om pensjon ogForeslår hybridpensjon

Interessekonflikter

Både finansminister Sigbjørn Johnsen, men også kommisjonsleder Erling Selvig, påpekte at det er betydelige interessekonflikter på området, mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.

- Konfliktene har gått på kostnadsnivåer, og hvem som skal bære følgene av endringer, sa Selvig.

Sigbjørn Johnsen sa at det vil være naturlig å ha en diskusjon mellom arbeidstakere og arbeidsgivere om hvordan tjenestepensjonene skal se ut i framtiden, mens praksis har vært at bedriftene har hatt styringen på dette området. LO vil ha tjenestepensjon inn i tariffavtalene, noe NHO er steinhardt imot.

Tre års overgang

Et viktig spørsmål for fagorganisasjonene som har deltatt i kommisjonens arbeid har vært å sikre romslige overgangsordninger. Kommisjonen går inn for at alle virksomheter kan fortsette med eksisterende pensjonsordninger i inntil tre år etter at loven er trådt i kraft. Det innebærer at de får tid på seg til å omdanne nåværende ytelsesordninger til en av de såkalte hybridpensjonene Banklovkommisjonen foreslo i sin forrige utredning.

Kommisjonen foreslår også at bedrifter kan fortsette med ytelsesordninger for lønnstakere født i 1962 eller tidligere.

- Romslige overgangsordninger er viktig for at de som har kort tid igjen til pensjonering kan videreføre en forventet opptjening gjennom ytelsespensjonene, sier økonom Eystein Gjelsvik i LO, som satt i kommisjonen.

Han mener videre at bedriftene på denne måten får mer tid til å se an markedet for å kunne vurdere pensjonsleverandør.

Har dårlig tid

Arbeidsgiverforeningen Spekter er ikke like tålmodige. De mener bedriftene raskt bør kunne endre sine ytelsesordninger:

- Overgangsordninger på tre år som kommisjonen legger opp til, er ment som en områingsperiode for de som må trenge det. Jeg forutsetter at pensjonsleverandørene har nye produkter og informasjon om disse i god tid før neste årsskifte. Mange virksomheter har ventet lenge på nye hybridløsninger og ønsker ingen forsinkelse, sier administrerende direktør Lars Haukaas i Spekter.

Positivt signal

Sjeføkonom i Unio, Erik Orskaug ser det som positivt at finansministeren på mandagens pressekonferanse åpnet for ny utredning om ytelsesbaserte pensjonsordninger.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim sier det slik:

- YS godtar ikke at ytelsesbaserte pensjonsordninger avvikles med tvang. Derfor er vi svært fornøyd med at heller ikke Banklovkommisjonen går inn for dette, i hvert fall ikke i denne omgang.

YS mener det er fullt mulig å tilpasse ytelsesbaserte pensjonsordninger til den nye folketrygden.

Andre er mer pessimistiske. Stein Stugu i De Facto sier for eksempel til Klassekampen i dag at han regner med at ytelsespensjonene i privat sektor er historie i løpet av få år.

Balansert, men…

YS mener på den ene siden at kommisjonen har levert en balansert utredning, på den andre siden at kommisjonen «tar mye hensyn til pensjonsleverandørene og utfordringene med å finansiere pensjonene til en befolkning som lever lenger enn beregnet».

Kommisjonens leder Erling Selvig sa på gårsdagens pressekonferanse at nye beregninger om levealder viser at dagens ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger ikke har bygget opp tilstrekkelige reserver til å dekke sine framtidige pensjonsforpliktelser. Ifølge kommisjonens rapport er det snakk om en underdekning som utgjør et tosifret milliardbeløp.

LOs utreder, Eystein Gjelsvik, mener mange av konfliktene i kommisjonen har vært knyttet til nettopp dette. Sjeføkonom Erik Orskaug i Unio mener regjeringen og livselskapene har hatt lang tid på seg for å gjøre noe med dette. Han mener det mangler 30 – 40 milliarder, kanskje mer, på grunn av at folk lever lenger enn tidligere beregnet.

- De har sett problemet siden 2008, uten å gjøre noe med det, sier han.

Eystein Gjelsvik mener dette må løses gjennom at livselskapene selv tar det hovedansvaret de har påtatt seg for manglende innbetalinger.

- Vi bør få en raskest mulig oppreservering slik at inngåtte forpliktelser ivaretas uten at dette går ut over oppbyggingen av nye pensjoner, sier han.

Grunnlovsfestet

Kommisjonsleder Erling Selvig sa på pressekonferansen i dag at opptjente rettigheter er der, uavhengig av reserver. «Lovutkastets overgangsordning vil ikke medføre noen innskrenkninger i pensjonsrettigheter som er opptjent før tjenestepensjonsloven er trådt i kraft», heter det fra kommisjonen. Disse pensjonsrettighetene er vernet av forbudet mot tilbakevirkning i Grunnlovens § 97. Dermed er det gjort et klart skille mellom gammel og ny ordning.

- Feil i Dagens Næringsliv

Gjelsvik mener for øvrig at Dagens Næringslivs oppslag mandag om at alle må velge selv når det gjelder risiko, er feil.

- I Standardmodellen er det ikke individuelt investeringsvalg. Der skal det årlig tilføres en avkastning minst lik lønnsveksten. Det er skuffende at Dagens Næringsliv opptrer så unøyaktig og nærmest som et mikrofonstativ for Storebrand, mener LO-økonomen, som mildt sagt er opprørt over oppslaget.

08.01.2013
15:20
14.12.2013 12:35