Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Vi har en måte å organisere en stadig større del av dagligvarehandelen på, som betyr at store konsern kan gå utenom de vanlige spillereglene som sikrer de ansatte innflytelse, slår SV-leder Audun Lysbakken fast overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

SV vil derfor ha en ny lov som regulerer den såkalte franchiseordningen som mange av de norske kjedene, blant andre Rema og 7-Eleven, opererer under. Franchise i de store kjedene i Norge betyr som regel at butikksjefene får drive butikker som selvstendige arbeidsgivere, mens kjeden bestemmer blant annet vareutvalget.

Frykter mer franchise

– Det betyr at du ikke kan få en samlet tariffavtale for hele konsernet, men at lønns- og avtalevilkår må forhandles fram på den enkelte butikk. Det betyr langt dårligere betingelser for fagorganisering. Det er ikke tillitsvalgte på konsernnivå, og de ansatte har generelt lavere sjanser for å ha innflytelse i selskapet. De ansatte har ingen forutsetninger for å kunne gå sammen og kreve en større del av verdiene og bedre betingelser, sier Lysbakken.

Han frykter at stadig mer bruk av franchise vil bli en måte å omgå den innflytelsen SV mener de ansatte skal ha.

SVs næringspolitiske talsmann Alf Holmelid er glad for at det pekes på utfordringene i bransjen i den nye arbeidslivsmeldingen, og at alle de rødgrønne partiene nå er enige om behovet for en lov om god forretningsskikk.

– Men SV er nå svært opptatt av å få fram også en ny franchiselov. Vi trenger framdrift i denne stortingsperioden, så en slik lov ikke blir hengende etter det øvrige vi gjør på arbeidslivsfeltet. Det som er gjort i arbeidslivsmeldingen er å beskrive dette som en problemstilling som må ses nærmere på. Vi vil konkretisere det nå, sier Holmelid til ANB.

Lov for de ansatte

– Franchise betyr utfordringer også for hver enkelt kjøpmann, for det er en detaljstyring ovenfra av den enkelte arbeidsplass, men uten den samme muligheten for påvirkning nedenfra, sier Lysbakken.

Han mener franchise er en måte å konsentrere makt på som gjør det vanskeligere å få til en rettferdig fordeling av både makt og goder i arbeidslivet.

– Det må åpnes for bedre innsyn i økonomien, samt bedre spilleregler mellom franchisegiver- og taker. Det er den ene biten. Men det SV ser for seg som sentrale elementer i en ny lov, er bedre innsyn for de ansatte, representasjon på konsernnivå, og mulig fortrinnsrett for kjøp ved avvikling av butikker. Det skal være mulig for de ansatte å handle bedre sammen kollektivt. I et lovarbeid må man finne reguleringer som gjør dette mulig. Det må være de politiske målsettingene bak en ny lov. Franchise skal ikke være framtidens måte å omgå den norske modellen på, slår Alf Holmelid fast.

Fagbevegelsen applauderer

I fagbevegelsen har de lenge ønsket seg en bedre regulering. LO-leder Roar Flåthen var blant dem som var på banen i debatten som fulgte i kjølvannet av Matkjedeutvalgets rapport.

– Franchisesystemet er i dag et område av norsk arbeidsliv som er helt uregulert og uten innsyn. Mens store konsern må forholde seg til sine ansatte som hva de er, nemlig egne ansatte, velger mange kjeder i dag å inngå avtaler om franchise med hver butikk. Butikken blir da arbeidsgiveren, kjeden bestemmer vareutvalget. Så kan kjedene høste inntektene, mens butikkene tar ansvaret, skrev Flåthen i et innlegg i Dagsavisen sammen med Handel og Kontors Sture Arntzen og Jan Egil Pedersen i Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund.

– I dag ser vi hvordan direktørene i de store kjedene forteller på tv om ansvaret for titusenvis av ansatte. Men den dagen LOs forbund møter dem over forhandlingsbordet og snakker om de ansattes kompetansebygging, forteller de samme direktører at det ikke er de som er arbeidsgivere, heter det fra fagbevegelsen. (ANB)