LENE SVENNING (tekst)

lene.svenning@lomedia.no

Handel og Kontor og arbeidsgiverforeningen Samfo la tirsdag ettermiddag fram sin felles utredning om tjenestepensjoner. Den ble de enige om å lage under tariffoppgjøret for to år siden.

Rapporten viser at alle som jobber i Coop har innskuddspensjon. Nær halvparten har lovens minimumskrav om 2 prosent av lønn i pensjonssparing. Legger vi disse sammen med den gruppen som har opp mot 3 prosent sparing, er andelen 78,5 prosent av de ansatte i dette tariffområdet. Det er ikke ulikt situasjonen i Virke-området, hvor størstedelen av de ansatte i varehandelen hører til.

Mens bare 25 prosent av de ansatte i Virke-området har tariffavtale, som gir rett til avtalefestet pensjon (AFP), gjelder det alle i Samfo-området, såfremt de oppfyller de individuelle kravene. AFP-tillegget gir en bedre pensjon totalt sett, men fremdeles er varehandelen en av bransjene med dårligst pensjonsordninger i norsk arbeidsliv.

Les også: HK og Virke uenige om veien videre

Avviser pensjonskrav

HK og Samfo er enige om pensjonsstatistikken i utredningen. Det er omtrent det eneste de er enige om. Handel og Kontor ønsker å få tjenestepensjonsordningene inn i tariffavtalene og slik skaffe seg innflytelse over dem. De vil innføre såkalt brede ordninger som kan gi lavere administrasjonsutgifter og mer penger til pensjon, og forbundet ønsker å tette flere såkalte «hull» i pensjonsordningene som gjør at unge, deltidsansatte kvinner taper penger. For Samfo er det uaktuelt å innfri kravene.

– HK kommer til å stille krav om endringer i pensjonsordningene i tariffoppgjøret denne våren. Kommer dere til å blånekte?

– Det er forhandlinger om alt, men vi mener lovverket er tilstrekkelig. Vi har tradisjon for å kunne snakke sammen, men tariffesting av tjenestepensjonene er helt uaktuelt, sier Torgeir Kroken, administrerende direktør i Samfo, til HK-Nytt.

Pensjon fra første krone

Et annet av HKs pensjonskrav er at de ansatte skal kunne tjene opp pensjon fra første krone av lønna. I dag er det vanligste at ansatte tjener opp pensjon først etter å ha tjent 1G, det vil si 90.000 kroner. Bare 8 prosent av de ansatte i Samfo-området tjener opp pensjon fra første krone. I Virke har 13 prosent opptjening fra første krone.

Om det hadde blitt slik for alle som har tjenestepensjon med 2 prosent sparing, vil det hatt stor effekt på pensjonen deres, sa forsker Jon M. Hippe fra Fafo, en av dem som står bak utredningen, under presentasjonen tirsdag.

Torgeir Kroken viser til at det er mulig å få til pensjonsopptjening fra første krone i dagens tjenestepensjonsordninger.

– Det er opp til hver enkelt bedrift. Men i varehandelen, med stor gjennomtrekk, er det knyttet høye kostnader til det. Generelt må hver enkelt bedrift vurdere hva de mener er riktig, sier han.

HK vil i tillegg endre på bestemmelser i tjenestepensjonsordningene slik at også de under 20 år, de som jobber mindre enn 20 prosent stilling, samt de som jobber hos en arbeidsgiver i mindre enn et år tjener opp pensjon. Heller ikke det vil Kroken være med på.

– Vi forholder oss til lovverket, sier han.

Taper på jobbytte

Ifølge pensjonsrapporten, som er utarbeidet i samarbeid med forskningsstiftelsen Fafo og Lillevold & Partners, taper ansatte pensjonskroner på å bytte jobb og dermed pensjonsordning. Et eksempel viser at en ansatt som bytter jobb fem ganger i løpet av arbeidslivet, taper 100.000 kroner på det. Dette kan bøtes på med å etablere brede pensjonsordninger som gjelder hele tariffområdet, og hvor ansatte blir i samme pensjonsordning ved jobbytte innenfor bransjen. Synes Kroken at det er en god idé?

– Om du deler 100.000 på for eksempel 25 år, er det bare 4.000 i året. Vi må heller informere de ansatte om konsekvensene av å bytte jobb. Det er slik lovverket er, og ferdig med det. Det er ikke mitt ansvar å endre det, sier han.

Lytter ikke

Bjørn Mietinen, nestleder i Handel og Kontor, synes det er rart at Samfo ikke vil diskutere pensjon.

– De sier nei på autopilot, og hører ikke etter. At vi får innflytelse over pensjonene kommer ikke til å koste noe ekstra, sier han og peker på at HK uansett vil måtte forholde seg til en økonomisk ramme når de skal forhandle om lønn og pensjon.

Tariffesting

LO har verken vedtatt hvilke krav de skal stille eller i hvilken form tariffoppgjøret skal skje i år. Det gjøres først på representantskapets møte 23. februar. Det er kjent at forbundene ikke er enige. Mens HK vil ha et samordnet oppgjør hvor LO og forbundene forhandler samlet, vil Fellesforbundet forhandle på egen kjøl. De er heller ikke enige om alle pensjonskravene.

HK-leder Trine Lise Sundnes er sikker på at forbundene klarer å bli enige før den 23. februar, og på at fagbevegelsen vil få gjennomslag for pensjonskrav.

– Det blir tariffesting på den ene eller den andre måten, sier hun til HK-Nytt.

– Hvilke måter finnes?

– Enten at vi blir enige om det, eller at vi streiker for det, sier hun.

Les også: Pensjonsstriden er ikke over