Skotsælva forever

LENE SVENNING (tekst)

lene.svenning@lomedia.no

MARTIN G. SLØRDAL (foto)

martin.slordal@lomedia.no

– Hei, hei!

Masud Gharahkhani kommer slentrende og smilende gjennom Stortingets foajé, pent antrukket i mørk grå dress, hvit skjorte og rødt slips. Her følges åpenbart kleskoden i nasjonalforsamlingen. Om drøye to timer skal den sylferske stortingsrepresentanten være på plass under det formelle oppropet i stortingssalen, da må alle de 169 sitte på plassen sin. Ennå er det en uke til den offisielle åpningen av det 162. storting, hvor Hans Majestet Kongen er til stede og leser trontalen.

– Jeg tror det er først da det kommer til å gå opp for meg at jeg faktisk er valgt inn i Norges nasjonalforsamling, sier Masud, og tar oss med bort til den kaffemaskina som avgir den beste kaffen på huset. Det har i alle fall Stortings-
fadderen hans fortalt ham.

STYRKEDRIKK: Ferskingen på Stortinget har funnet ut hvor Stortingets beste kaffe er å finne.

Martin Guttormsen Slørdal

Masud geleider oss opp trappa og bortover en korridor dekorert av portretter av tidligere representanter, han begynner å bli kjent på Stortinget nå. Ferskingen klarer i alle fall å finne fram til sitt midlertidige kontor, fremdeles står det Torgeir Michaelsen på messingskiltet på døra. I løpet av få dager vil Masud få tildelt et permanent kontor. Og om et døgn får han vite hvilken stortingskomité han skal sitte i. Og i løpet av uka skal han ha gjennomført introduksjonskurset for nye stortingsrepresentanter.

Ut og inn

På kvelden den 11. september satt Masud sammen med mange andre partifeller på valgvake i Folkets Hus i Drammen og fulgte tv-sendingene. Han hadde jobbet hardt under valgkampen; gått på husbesøk, stått på stand, og deltatt på møter. Målet var et regjeringsskifte. Og å komme inn på tinget, selvfølgelig, men tredjeplassen på Arbeiderpartiets liste i Buskerud ble regnet som en sikker plass.

– Utover kvelden skjønte jeg at det ville stå om marginer. En halvtimes tid så det ut som om jeg ikke kom inn. Da var jeg veldig lei meg. Det handlet ikke bare om plassen min, men mest at jeg innså at det ikke lå an til en ny regjering. Det kom noen tårer også, forteller han.

I 23-tida kunne han imidlertid konstatere at plassen på tinget var hans.

– Det føltes deilig. Samtidig var skuffelsen over at vi ikke fikk til et regjeringsskifte stor, sier han.

VETERAN: Tidligere stortingspresident Dag Terje Andersen peker ut hvem som er hvem blant forgjengerne til nyvalgte Maria-Karine Aasen-Svensrud og Masud Gharahkhani.

Martin Guttormsen Slørdal

Kryss og stryk

1.330. Så mange strøk Masud fra lista før de dyttet stemmeseddelen ned i valgurna.

– Jo mer profilert du er, dess flere strykninger får du. Dessuten har jeg fått meldinger fra flere som har fortalt meg at de hadde satt et kryss ved navnet mitt for å gi meg en ekstra dytt. Men et kryss i stortingsvalg blir det samme som å stryke et navn. Det er det ikke alle som vet, sier Masud og smiler skjevt.

– Du vet at stortingsrepresentanter med utenlandsk-klingende navn har fått flere strykninger enn andre?

– Ja, det kan godt hende, men jeg tror også veldig mange med flerkulturell bakgrunn har stemt på meg, sier han.

Tredjemandatet fra Buskerud ble sikret på grunn av stor oppslutning fra Drammen, byen hvor Masud Gharahkhani har vært aktiv i politikken de siste åra. Men det er ikke der han egentlig kommer fra.

Stjerner og bomber

Masud Gharahkhani kommer fra Øvre Eiker, en av nabokommunene til Drammen. Fødestedet er imidlertid Teheran, hovedstaden i Iran. Foreldrene hans, Bijan og Sara, var en del av revolusjonen som fikk fjernet sjahen av Iran som statsoverhode. Det som skulle bli ei ny tid med demokrati og frihet, ble alt annet. Ayatollah Khomeini tok over makta. Iran og nabolandet Irak var i krig. I 1987 hadde familien fått nok, og flyktet til Norge. Masud, som var fem år gammel, har få minner fra Iran. Det eneste han husker er sirenene om kveldene som varslet bombeangrep. Folk trakk ut i gatene for ikke å risikere å være inne i hus som ble bombet sønder og sammen.

– Jeg trodde det var stjerner på himmelen, men fikk forklart at det var bomber, forteller han.

I noen måneder bodde familien på et asylmottak på Larkollen. Det sterkeste minnet han har herfra er fra 6-årsdagen, da Masud ble feiret med kaker, sang og gaver. I mange år etterpå sendte styreren på asylmottaket meg gaver på bursdagene mine, minnes han.

Lille Maradona

En tante og onkel bodde i allerede i Skotselv i Øvre Eiker, eller «Skotsælva» med tjukk l, som Masud uttaler det.

– Du er ganske fisefin hvis du sier «Skotselv», opplyser han.

HJEMME BEST: Maud Gharahkhani er født i Teheran men i Skotselva han hører hjemme.

Martin Guttormsen Slørdal

Takket være slekta fikk også Masud og hans familie komme hit. I bygda ble han snart «Masud fra
Kopperudsvingen» - og altså ikke Masud fra Iran.

– Familien ble fort en del av lokalsamfunnet. Vi var tre flyktningfamilier i bygda, og folk tok godt i mot oss, på skolen, og i idrettslaget. Jeg ble kalt «Lille Maradona». Det var nok ikke på grunn av fotballferdighetene, men heller kroppsfasongen og hudfargen, flirer han.

21 år gammel meldte Masud seg inn i Arbeiderpartiets ungdomsfylking (AUF). Valget var ikke helt tilfeldig, faren hans var allerede kommunestyrerepresentant for moderpartiet i Øvre Eiker. Noen år seinere ble far og sønn sittende i samme kommunestyre.

I 2010 ble Masud spurt om han kunne tenke seg å være ordførerkandidat i Drammen? Det kunne han. Dermed måtte han flytte til byen. Ordfører ble han ikke, men jobben som gruppeleder for det største opposisjonspartiet ble hans, og har vært det fram til årets stortingsvalg. Ble det en snakkis av at ordførerkandidaten i Drammen kom fra Iran? Nei. Men at han kom fra Øvre Eiker ble ikke like godt mottatt av alle til å begynne med.

Lengter hjem

De siste årene har Masud reist jevnlig til Iran for å besøke familie.

– Det er store kontraster mellom Norge og Iran. Jeg hadde aldri hatt sjanse til å bli valgt inn i parlamentet der. Systemet er veldig nettverksbasert, og det er store skiller mellom folk. De rike er veldig rike, mens andre sliter hardt for å få endene til å møtes. Det er ikke et velferdssamfunn. Det er tøft å se, sier han.

Etter et par uker på ferie i Iran, lengter Masud hjem.

– Jeg tenker ikke på Iran som hjemlandet mitt. Jeg er norsk, sier han.

Da Masud var 18 år og på ferie i Iran, møtte han Sally på en fest. De ble gode venner, og holdt kontakten. For sju år siden giftet de seg, og Sally flyttet til Norge. Hun jobber i barnehage, og er i ferd med å utdanne seg til barne- og ungdomsarbeider.

– Hun har vært superflink; hun har lært seg norsk og kommet seg ut i arbeidslivet, sier han.

Sammen har de sønnen Sam på fire og et halvt år, en propell ifølge faren.

– Det er helt fantastisk, jeg elsker å være pappa. Uansett hvordan dagen har vært, glemmer jeg alt når jeg kommer hjem til ham, sier Masud.

Dårlig muslim?

Sine foreldres religion har han med seg i bagasjen. Det mener han er en privatsak.

– Jeg er født muslim, som mange nordmenn er født kristne. Noen vil vel si at jeg er en dårlig muslim, siden jeg er veldig glad i øl. Vi har veldig godt øl i Drammen altså, Aass bryggeri er jo landets eldste! Vet du hvor grunnleggeren av Aass kommer fra, spør han ivrig.

Vi aner svaret.

– Skotsælva, svarer han selv triumferende.

Hjemme i nettopp Skotselv var det ikke en eneste moské, det var i den lokale misjonskirka Masud og vennene hans vanka.

– Medmenneskelighet og solidaritet er det viktigste som går igjen i alle religioner. Jeg er muslim på min måte, sier han og blåser av de som måtte mene at han er en dårlig muslim fordi han liker øl og pølser og ikke går i moskeen.

– Det viktigste er hvordan du er i hjertet, sier han.

SAMLINGSSTED: Masud Gharahkhani er muslim men det var i Misjonskirken i hjembygda han var sammen med vennene sine som barn.

Martin Guttormsen Slørdal

Alle skal med

Masud er medlem i Handel og Kontor. Det har han vært siden han var ansatt som ungdomssekretær i LO i Vestfold. Av utdanning er han radiograf, og jobbet på sykehus i flere år før politikken tok ham for alvor. Han er opptatt av fagbevegelsen og dennes rolle i samfunnsutviklingen. Valget av parti handlet mest av alt om en ting: At alle skal ha muligheten til å lykkes.

– Arbeiderpartiet og LO har vært de viktigste premissleverandørene i utviklinga av velferdssamfunnet, mener han.

Masud ønsker å være en synlig HKer på tinget.

– Jeg er opptatt av at folk skal ha rett til heltidsstillinger, at vi skal fjerne nulltimerskontrakter i arbeidslivet, og at butikkene fortsatt skal ha stengt på søndager, sier han.

Masud Gharahkhani vil gjerne være en stortingsrepresentant som er lyttende og tilgjengelig for folket. Han håper han får tid til å få være mest mulig ute blant vanlig dødelige.

«Gakkarani»

Det er sju minutter til det første møtet i Stortinget. Klokka ringer for å varsle stortingsrepresentantene om at møtet snart er i gang. Masud Gharahkhani har funnet plassen sin på Buskerudbenken, midt i salen, mens andre fremdeles ikke har satt seg ned. Da klokka er slagen tar stortingspresident Olemic Thommessen klubba i bruk, og det blir ro i salen.

SYLFERSK: Masud Gharahkhani er ny på Stortinget. Han er en av minst 16 representanter som også er medlem i Handel og Kontor.

Martin Guttormsen Slørdal

I tur og orden kommer førstekandidaten fra hvert fylkes største parti opp til presidenten og overrekker ham en konvolutt med en liste over fylkets representanter. Presidenten leser opp navnene, representantene svarer høyt og tydelig ja. Gharahkhani blir imidlertid for vanskelig å uttale for stortingspresidenten, feilen får salen til å humre.

– Det var 80 prosent riktig uttalt. Man kunne forventet av en stortingspresident at han hadde pugget navnene på forhånd. Men han skal få nok av sjanser til å lære seg navnet mitt i framtida, sier Masud Gharahkhani.

{f3}