JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
HEKTA PÅ SLEKTA: Gina Martinsdatter Austad-Stavdal fyller stadig inn nye navn i familiepuslespillet sitt. Slektsgranskning er en lidenskap for HK-medlemmet.

HEKTA PÅ SLEKTA: Gina Martinsdatter Austad-Stavdal fyller stadig inn nye navn i familiepuslespillet sitt. Slektsgranskning er en lidenskap for HK-medlemmet.

Martin Guttormsen Slørdal

Ginas fjerne slektninger

Gina Martinsdatter Austad-Stavdal får kick av å oppdage ny slekt. Slektsgranskning er blitt mer enn en hobby for henne.
30.06.2016
16:46
21.08.2023 17:14

martin.slordal@lomedia.no

Da HK-medlemmet gikk på ungdomsskolen, fikk hun i oppgave å tegne slektstreet sitt i en historietime. Det sa umiddelbart klikk mellom Gina og de fjerne slektningene.

– Slektsgransking er mer enn en hobby for meg. Det er en lidenskap. Jeg får rett og slett kick av å oppdage nye personer som jeg er i slekt med, sier hun til HK-Nytt.

Ukjent farmor

Gina jobber på Plantasjen i Skien. Når hun ikke er blant planter og blomsterbed på arbeidsplassen, bruker hun tiden på slektsgransking fra hjemplassen i Siljan. Hun vil ikke bruke begrepet «slektsforskning», det bør kun brukes når det gås mer vitenskapelig til verks.

For HK-medlemmet startet interessen med en ukjent farmor. Da Gina var yngre trodde hun at farmoren ikke levde. Da hun skulle tegne slektstreet i historietimen, og gjorde nærmere undersøkelser, fant hun ut at dette ikke stemte. Farmorens liv forble riktignok et mysterium for Gina, men interessen for slektsgranskning har ikke avtatt.

PÅ VEGGEN: Fotografier kan være gode kilder på hvordan forfedrene dine levde. HK-Nytt har hengt Gina  på veggen sammen med deler av slekta.

PÅ VEGGEN: Fotografier kan være gode kilder på hvordan forfedrene dine levde. HK-Nytt har hengt Gina på veggen sammen med deler av slekta.

Martin Guttormsen Slørdal

Taster seg bakover i tid

Hvor mange timer hun har brukt på slekta si, har ikke Gina tall på. Foran pc-en glemmer hun både tid og sted. Du trenger nemlig ikke dra langt hvis du ønsker å vite mer om dine forfedre. Du kan starte på internett. I det statlige Digitalarkivet er blant annet flere folketellinger og kirkebøker søkbare.

– De som vil granske slekta bør begynne i Digitalarkivet. Her finner du de gode primærkildene. Hvis du har fødselsdatoer og noen navn, kan du begynne å lete. Det er nesten som et detektivarbeid, sier hun.

Prestesjokk

Og plutselig, som et troll opp av esken, kan det dukke opp noen du aldri ville forestille deg å være i slekt med. I Ginas familiepuslespill dukket det opp en kjent prest. På midten og slutten av 1600-tallet vandret han rundt i Nordland og skrev både dikt og salmer. Gina teller på fingrene, kikker i notatene sine og regner høyt:

– Petter Dass er min tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp- tippoldefar. Åtte ganger tipp. Det er jo litt moro. Jeg fikk nesten sjokk da jeg oppdaget det, ler hun.

I SLEKT MED KJENDISPREST: Dette maleriet som henger i Melhus kirke skal forestille Petter Dass, Ginas åtte ganger tippoldefar.

I SLEKT MED KJENDISPREST: Dette maleriet som henger i Melhus kirke skal forestille Petter Dass, Ginas åtte ganger tippoldefar.

Martin Guttormsen Slørdal

Holder orden i rekkene

Gina beskriver det som en følelse av opprømthet og glede når hun finner en person hun er i slekt med. Hun bruker en slektstavle i papir, et stort ark i A3-format, for å holde orden i rekkene. Her fyller hun inn nye navn etter hvert som de dukker opp. Det finnes også dataprogrammer som kan brukes, men Gina holder seg til papiret.

– Jeg synes det er lettere å ha oversikt på denne måten. Jeg fører det også inn i et dokument på pc-en, selvfølgelig. Det er viktig å notere alt du sjekker ut. Hvis ikke glemmer du det garantert neste dag, er rådet fra slektsgranskeren.

Alle personene som Gina er i slekt med har et nummer. Som mange slektsgranskere bruker hun det såkalte Stradonitz system. Det er et tallsystem for nummerering av aner. Da holder Gina oversikten over alt fra kjønn til hvilke barn som tilhører de ulike grenene på familietreet.

– Når folk i familien heter Ole Halvorsen og Halvor Olsen om hverandre, kan det fort gå i ball. Med dette systemet får hver person et unikt tall. Systemet er nødvendig og det er lett å bruke, mener hun.

Slitere og bønder

Når Gina skal beskrive slekta si, forteller hun at farssiden kommer fra Vestlandet og morssiden fra Telemark, Vestfold og Buskerud. Hun sier at de aller fleste har vært bønder og husmenn.

– De har vært slitere og arbeidsfolk, slik som de fleste var på 1700- og 1800-tallet. Ikke noe adelig blod her, nei. Mange av mine forfedre ligger begravet i fattigmannsjord, sier hun spøkefullt, og forklarer at det på 1800-tallet kostet penger å bli gravlagt nærmest kirka, mens fattigmannsjord var ytterste del av kirkegårdene.

Snakk med slekta!

Gina oppfordrer alle som vil begynne med slektsgransking om å snakke med den nærmeste familien, gjerne de eldste.

– De kan være en veldig god kilde til å fortelle om gamle dager, og kanskje de husker noen historier eller mennesker fra vår nære fortid. Snakk med de eldste nå, plutselig kan det være for sent, sier Gina.

HK-medlemmet har mange ganger lurt på hvordan forfedrene hennes hadde det, hvordan de levde og så ut. Noen bilder har hun, men det begrenser seg tilbake til slutten av 1800-tallet.

– Jeg skulle gjerne snakka med noen av dem. Det er spennende å tenke på hvordan folk levde for 200 år siden. Det var mye fattigdom og nød, ungene døde som fluer og mange vokste opp uten noe sikkerhetsnett, sier hun ettertenksomt.

HOLDER ORDEN: Det er viktig med systemer og orden når du slektsgransker. Gina skriver det meste ned med penn på papir.

HOLDER ORDEN: Det er viktig med systemer og orden når du slektsgransker. Gina skriver det meste ned med penn på papir.

Martin Guttormsen Slørdal

Lager slektsbok

Gina tror ikke hun noen gang kommer til å bli ferdig med å granske slekta, prosjektet vil vare livet ut. Noen ganger står hun fast og kommer ikke videre når familiemedlemmenes liv forsvinner ut av folketellinger, kirkebøker og bygdebøker. For hva skjedde egentlig med Ginas tipp-tipp-tippoldefar Sjul Halvorsen? Der står hun bom fast. Gina vet at han flyttet mellom ulike bosteder. Kanskje døde han på veien?

– Det er mulig jeg aldri finner ut av hva som skjedde med ham. Men med så mye tid som jeg har brukt på slektsgranskning, så skal jeg få laget en slektsbok, sier hun.

Den er det ikke noen deadline for. Kanskje
den kommer når Gina blir pensjonist? Det vet hun ikke.

– Jeg synes det er spennende å få et fullstendig bilde av slekta. Det er oppdraget mitt her i livet, men helt ferdig blir jeg nok aldri, sier Gina Martinsdatter Austad-Stavdal.

UTVANDRET: Martin Evenson, lengst til venstre, utvandret til Amerika. Søsteren Julie Austad, på bildet til høyre, er Ginas tippoldemor. Hun ble igjen i Telemark. Nå har Gina fått kontakt med sine amerikanske slektninger.

UTVANDRET: Martin Evenson, lengst til venstre, utvandret til Amerika. Søsteren Julie Austad, på bildet til høyre, er Ginas tippoldemor. Hun ble igjen i Telemark. Nå har Gina fått kontakt med sine amerikanske slektninger.

Martin Guttormsen Slørdal

Ginas åtte tips til deg som vil begynne med slektsgranskning:

1. Det statlige Digitalarkivet er en god primærkilde. Her kan du søke i folketellinger, kirkebøker og skiftebøker, for å neve noe.

2. Noter alt det du finner ut. Hvis ikke er det glemt dagen etterpå.

3. Lag system og hold orden på personene. Det finnes gode dataprogrammer til å hjelpe deg med dette.

4. Bygdebøker kan være gode sekundærkilder. Men informasjonen må tas med en klype salt.

5. Har du hatt en politiker i familien er det god mulighet for at det finnes bilde av vedkommende i et arkiv.

6. Snakk med de eldste i familien. De kan sitte på spennende historier og nyttig informasjon.

7. Meld deg inn i en slektsgranskerforening. «Slekt og Data» er landet største.

8. Kildereferanser er superviktig. Skriv ned hvor du finner informasjonen fra.

30.06.2016
16:46
21.08.2023 17:14

Ginas åtte tips til deg som vil begynne med slektsgranskning:

1. Det statlige Digitalarkivet er en god primærkilde. Her kan du søke i folketellinger, kirkebøker og skiftebøker, for å neve noe.

2. Noter alt det du finner ut. Hvis ikke er det glemt dagen etterpå.

3. Lag system og hold orden på personene. Det finnes gode dataprogrammer til å hjelpe deg med dette.

4. Bygdebøker kan være gode sekundærkilder. Men informasjonen må tas med en klype salt.

5. Har du hatt en politiker i familien er det god mulighet for at det finnes bilde av vedkommende i et arkiv.

6. Snakk med de eldste i familien. De kan sitte på spennende historier og nyttig informasjon.

7. Meld deg inn i en slektsgranskerforening. «Slekt og Data» er landet største.

8. Kildereferanser er superviktig. Skriv ned hvor du finner informasjonen fra.