ANNE SIRI RENÅ

hk-nytt@lomedia.no

– Jeg satt igjen som en klump av vondt, sier Kristian Fjellanger.

Sånn beskriver han tiden som fulgte etter at han ble foreldreløs, 37 år gammel. Om livet som gikk videre på vanlig vis for folk rundt, for venner og kolleger. Bare ikke for han. Sorgen tæret på immunforsvaret og gjorde ham konstant syk. Han kunne sove i timevis uten å føle seg uthvilt når han våknet igjen. Selv de minste ting kunne han glemme. Alle gjøremål tok lang tid. Finnes det en diagnose for dette?

En psykiatrisk diagnose

Fjellanger savner en egen sorgmelding.

– Hvis en er jævlig lei seg, har man egentlig ikke rett til sykmelding. Da finnes det sekkediagnoser som utbrenthet og psykisk ubalanse. Psykiatriske diagnoser kan skape trøbbel for folk videre i arbeidslivet, kommenterer han.

For mange vil det være belastende å få en psykiatrisk diagnose for å ha rett til sykmelding, istedenfor diagnosen «sorg». Ikke minst ville en sorgmelding gitt seg utslag på en egen statistikk. Behandlingstilbudet kunne vært bedre med konkrete tall, fastslår Fjellanger.

– Hver dag dør det i snitt 112 mennesker i Norge. Mange som sitter igjen vil slite med sorg. Kan det spares penger på å få folk i arbeid, for eksempel via sorggrupper?

For å få tilgang på offentlig psykolog måtte han selv skrive en begrunnelse. Det orket han ikke, og betalte heller tusen kroner i timen privat. Noe mange ikke har råd til, mener han.

– Ikke stigmatiserende

Lege Kjartan Olafsson har jobbet med sykmeldingsfeltet i årevis. Han mener det allerede i dag finnes en diagnose for sorg som er enkel å bruke, og som vil gi folk det pusterommet de trenger:

«Psykisk ubalanse situasjonsbetinget (inkluderer sorg og tapsreaksjoner)», heter den i Helsedirektoratets faglige veileder for sykmeldere. Den eksisterer altså, om enn noe skjult.

– Funksjonsevnen er langt mer nedsatt hos folk i sorg enn i mange andre sykdomstilfeller. Denne diagnosen er rund og ikke-stigmatiserende, sier Olafsson.

Han er allmennlege i Florø og styremedlem i Allmennlegeforeningen.

De som opplever sterk sorg vil være i psykisk ubalanse i en periode, forteller han. Han opplevde det selv da han mistet et barn i krybbedød.

– Det er som å ramle ned i et svart hull. Man blir fullstendig lammet, og klarer knapt å snakke eller bevege seg. Dette må anerkjennes, sier han.

Arbeidsgiver må skape rutiner

I to uker etter farens død hadde Kristian Fjellanger full sykmelding. De neste to månedene jobbet han 50 prosent redusert. På det tidspunktet var han mellomleder i Norsk Folkehjelp. Tilbake på jobben måtte han selv godkjenne fakturaen for blomsterbuketten han hadde fått fra arbeidsgiver da faren døde. Når man er i sorg kan en sånn liten ting oppleves som veldig stor, sier han.

Arbeidsgivere bør ha en konkret plan for å følge opp folk i sorg, mener Fjellanger.

– Hvordan kan de best gjøre det?

– Ved å gi tid og sette oppnåelige mål. Ved å lytte og være tilstede. Det er vanskelig å snakke om dette i et stort, åpent landskap eller ved kaffeautomaten. Finn andre steder å prate, sier Fjellanger.

Vær en kamerat

– Sorg er som en slags langvarig forkjølelse. En må bare vente den ut, sier Fjellanger.

Da han mistet faren i kreft i 2015 hadde han allerede erfaring med stor, tung sorg. Moren døde av samme sykdom 15 år tidligere. Gang nummer to visste han at det fantes en ende på mørket, men at det kom til å ta lang tid. De to som hadde elsket han betingelsesløst, var borte.

I august i fjor døde Erna Solbergs mamma, 90 år gammel. Fjellanger undrer seg over hvordan det var å være statsminister da. Ingen slipper unna sorg i løpet av livet, poengterer han. Menn har vanskeligere for å være åpne om rå sorg, mener Fjellanger. Mye på grunn av det skrev han også boka «Sorg. Ei lita bok om å være lei seg», som kom ut i fjor.

– Menn må bli flinkere til å spørre – og til å vente på svar. Vær en kamerat, oppfordrer Fjellanger.

Selv har han forelest for sorggrupper etter at boka kom ut. Deltakerne har utelukkende vært kvinner, kommenterer han.

Ta litt fri fra sorgen

Noen bekymrer seg for om en diagnose som «psykisk ubalanse» kan gjøre det vanskelig å tegne forsikringer eller bli ansatt i en viss type jobber. Lege Kjartan Olafsson avkrefter dette.

– Så lenge du ikke opplyser om dette selv, er det kun mellom deg og legen.

Olafsson er opptatt av å avstigmatisere diagnosen – og fortelle om at den faktisk finnes. I dag råder en del misforståelser rundt diagnosen, mener han. Videre er det opp til legen å gi pasientene den oppfølgingen de trenger. Det er ulikt fra person til person, men å kombinere aktiviteter og avlastning har god effekt for de fleste, sier legen.

– Døgnet har 24 timer. Hvis du kan unngå å være i tapet i noen få av disse timene, så er det en gave, sier Olafsson.

Ser sola igjen

Nå er Fjellanger valgkampleder for SV. Han ser opplagt ut, han har blitt glad igjen. Selv om sorgen er som spiralen: Den kommer tilbake igjen, på en dag som 17. mai, og på bursdagen hans, som han synes er en «drittdag».

Fjellanger likte ikke yrkesgruppen «PT», personlig trener. Sammen med en personlig trener løftet han seg likevel ut av den verste sorgen. Han fikk også to enkle og fine råd han ønsker å gi videre.

– Få sol i ansiktet og spis jordbær. Uansett hvor lei deg du er, vil sola varme og jordbæret i munnen smake godt, avslutter Kristian Fjellanger.