EVA LER NILSEN

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Sommerjobb er mange unges første møte med arbeidslivet. I de aller fleste tilfellene går det bra, men hvert år er det noen som går i fella og blir utnyttet. Det kan man unngå ved å gå igjennom en enkel sjekkliste over hva som må være på plass for at arbeidsvilkårene er i tråd med loven.

Kontrakten er viktig

– Det viktigste er å sikre seg en skriftlig arbeidskontrakt. Det er en sikkerhet dersom noe går galt, da kan man alltid vise til kontrakten og det som står der, sier HKs ungdomssekretær Vidar Hovland.

Han forteller at kontrakten skal inneholde en rekke punkter, som hva du får i lønn, hvem som er arbeidsgiveren din, hvor mange timer du skal jobbe, hvilke pauser du har krav på og hvor arbeidsstedet ditt er. Hva som skal med i kontrakten står i arbeidsmiljøloven.

– Er dette så viktig hvis du bare skal jobbe i et par uker?

– Da er det ekstra viktig, og kontrakten skal foreligge på første arbeidsdag. Arbeidsgiver bryter loven dersom ikke arbeidskontrakten er på plass, sier han.

Lurer du på hvordan en kontrakt skal se ut, sjekk nettsidene til Arbeidstilsynet. Der finner du eksempler på en standardkontrakt.

Lønna må avtales

Hva man skal tjene i sommerjobben er alltid et vanskelig spørsmål. Det er ingen lovbestemt minstelønn i Norge. Det betyr at det er du og arbeidsgiveren din som må bli enige om en akseptabel lønn. Men hva i all verden er det rimelig å kreve? Slapp av, det finnes noen rettesnorer:

– Fordi vi har et godt organisert arbeidsliv, har vi framforhandlet mange minstelønnssatser. Disse gjelder egentlig bare ansatte i bedrifter med tariffavtale, men det er mange bedrifter som velger å følge disse satsene, sier Hovland, og minner om de mest relevante satsene for handelen: Etter årets lønnsoppgjør er minstelønnssatsen til en under 18 år 115 kroner i timen. Er du over 18 år, skal du minimum ha 148 kroner i timen.

– Jeg anbefaler folk å høre litt med andre i samme alder og bransje hva de tjener. Det finnes også oversikter på nettet over minstelønna i de ulike bransjenes tariffavtaler, sier Hovland.

Han minner om at alle også har krav på lønn under opplæring. Overtidsarbeid skal også kompenseres, med minst 40 prosent av lønna i tillegg.

Ikke jobb svart!

Ungdomssekretæren advarer alle som synes det høres fristende ut å jobbe svart, altså å få hele lønna rett i lomma.

– Det må du for all del ikke finne på. Det er sjelden at noen spørres om det, men skjer det, så må du avslå tilbudet. Jobber du svart har du ingen rettigheter. Dessuten er det ulovlig. Det er bedre å miste sommerjobben og ikke ha noen jobb enn å jobbe svart, understreker han.

Hovland sier at man kan tjene opptil 50.000 kroner skattefritt uansett. Det er bare å skaffe seg et frikort. Resten skal det betales skatt av. Dokumentasjon i form av en lønnsslipp er viktig, påpeker Hovland.

– Det er et bevis på hva du har fått utbetalt i lønn, og hva du er trukket i skatt. Vi har sett eksempler på arbeidsgivere som ikke innbetaler skatt, og som blir avslørt. Er du en arbeidstaker som da ikke kan dokumentere at du er trukket i skatt, så kan du ende opp med å måtte tilbakebetale. Det slipper du hvis du har en lønnsslipp som viser at det er foretatt skattetrekk, forklarer han.

Kontant utbetaling av lønn er heller ikke noe Hovland anbefaler.

– Lønna bør gå inn på en konto. Det er alltid lurt å ha dokumentasjon på denne transaksjonen også. Da kan man ved behov vise hvor mye penger som er mottatt. Penger i hånda gir ikke samme mulighet, minner han om.

Ikke ubegrenset med jobb

Mange kan se på sommerukene som en gyllen mulighet til å jobbe mye og legge seg opp en god slump penger. Men det finnes en grense for hvor mye du kan jobbe. For det første må du være over 13 år for i det hele tatt å ha en sommerjobb. For det andre kan ingen under 18 år jobbe mellom klokka 23.00 og 06.00.

Når det gjelder daglig arbeidstid, er hovedregelen at det ikke skal jobbes mer enn ni timer, eller 40 timer per uke. Er det tariffavtale der du jobber, er antall timer i uka 37,5. Det er også bestemmelser i loven om pauser i løpet av arbeidsdagen: Alle som jobber mer enn 5,5 timer har krav på minst en halvtimes pause. Er du under 18 år skal du ha samme hviletid etter 4,5 timer.

– Om du ikke kan forlate arbeidsplassen i pausen, slik det ofte er i butikker, skal pausene være betalt, sier Hovland.

Du har også plikter

Som ung arbeidstaker er det ikke bare du som har rettigheter. Den du jobber for har også krav på at du følger din del av avtalen. Den som jobber har plikter. Det er det viktig å være klar over, sier HKs ungdomssekretær, og gir noen eksempler:

– Du skal gjøre de oppgavene du får beskjed om, med mindre det går langt ut over det man er enig om i kontrakten. Er du syk, ring så fort som mulig til sjefen for å gi beskjed. Du kan ikke ta deg til rette når det gjelder arbeidstidene dine. Det er i noen tilfeller greit å bytte vakter med andre, men det må være godkjent av arbeidsgiveren, minner Hovland om.

Det siste du må huske på er å be om en attest når sommerjobben er ferdig. Det er et fint bevis på hva du har tilegnet deg av kunnskap og hvordan du fungerer i en jobb.

– Attesten skal inneholde opplysninger om hvor lenge du har jobbet, hvor du har jobbet, for hvem du har jobbet og hva du har jobbet med. Det er vanlig at arbeidsgiver også skriver noe hyggelig i attesten, men det skal ikke stå noe negativt der, sier Vidar Hovland.

Fin erfaring

Han håper og tror at ungdommene får en positiv opplevelse gjennom å jobbe i sommer. Hovland mener det ikke er noen grunn til å krisemaksimere, få driver med bevisst utnytting av unge arbeidstakere.

– Jeg tror at mange av de lovbruddene som avdekkes hvert år skyldes uvitenhet hos arbeidsgivere. Det er nemlig noen sjefer som ikke kjenner til lovverket godt nok. Da er det ekstra viktig å passe på det som står i sjekklista, sier han.

– Sommerjobb er en hyggelig ting. Gjennom jobbing får man dessuten et innblikk i de grunnleggende spillereglene for arbeidslivet. Det er viktig med arbeidserfaring, og så er det jo også hyggelig å få lønn, sier han.

Selv hadde Hovland sin første sommerjobb i en skobutikk.

– Betingelsene var helt greie, men jeg har innsett i ettertid at det var noen små brudd på loven. Vi fikk blant annet ikke betalt for den tiden det tok å stenge kassa. Det er et råd til alle; skriv opp alle timer du tilbringer til disposisjon for arbeidsgiver. Når man finner seg i slike små lovbrudd, så undergraver man alle på jobben, og det blir en kultur for å akseptere små feil. Det er ikke riktig. Vi må være strenge med å overholde reglene for å få opprettholdt dem, sier Vidar Hovland.