EVA LER NILSEN

eva.ler.nilsen@lomedia.no

LO og HK har nå forhandlet ferdig med de fleste arbeidsgiverorganisasjonene i årets lønnsoppgjør. Det har gitt ulike resultater; generelle tillegg, lavlønnstillegg, økte minstelønnssatser, bedre pensjonsbestemmelser og slitertillegg for tidligpensjonister. Nå er det tid for å hente ut mer penger og flere goder i de lokale lønnsoppgjørene.

LES OGSÅ: Bankstreiken er over, LO kaller det en full seier

En årlig øvelse

Lokale forhandlinger handler i all hovedsak om at tillitsvalgte og ledelse på arbeidsplassene blir enige om størrelsen på lokale lønnstillegg og fordeling av dem. De fleste av HKs tariffavtaler har minstelønnssatser eller garantilønnssatser. Ifølge forbundet forutsettes det dermed at ansatte skal lønnes høyere enn de satsene som er avtalt sentralt i tariffavtalene. Lønna skal forhandles på arbeidsplassene hvert år.

– Alle tariffavtaler har bestemmelser om lokale forhandlinger. De bør man starte når de sentrale forhandlingene er ferdige. Disse kan omfatte mye mer enn lønn. Spesielt i «magre år», hvor det ikke er så store kronetillegg å hente, så kan man avtale andre ting og gjøre lokalavtalene bedre. Eksempler kan være gratis kaffe på jobben, kompetansetilbud, tilskudd til trening og bedre permisjonsregler. Og man kan jobbe for å få goder fra personalhåndboka inn i lokale avtaler eller inn i en protokoll. På den måten kan man være med og bestemme over det som er nedfelt i personalhåndboka, råder faglig sekretær Erling Hagen i HK.

Fikk pensjon fra første krone

De tillitsvalgte i Nortura er blant dem som har forhandlet om mye annet enn kroner og øre lokalt. Det har innimellom betalt seg godt. I fjor fikk de gjennomslag for at bedriften skal innbetale tjenestepensjon til de ansatte fra første krone de tjener, noe ikke loven pålegger bedriften å gjøre. Det vanligste er å ikke beregne pensjon av de første 93.000 kronene (1G) en ansatt tjener i året.

– Dette var en stor og viktig seier for oss, en ordning mange nyter godt av, sier Irene Åstveit, konserntillitsvalgt for de drøyt 100 HK-medlemmene som jobber i Nortura.

Foranledningen til at de ansatte prioriterte bedre tjenestepensjon framfor økt lønn, var et pågående arbeid på jobben, hvor partene så på omlegging av pensjonssystemet i bedriften. Ifølge Åstveit ble det tydelig for ansatterepresentantene at opptjening fra første krone var et rimelig krav å fremme i de lokale forhandlingene.

Nødvendig å samarbeide med andre

– Men vi hadde aldri klart å få til dette hvis vi ikke hadde stått sammen, alle fagforeningene i Nortura, understreker hun.

I tillegg til HK sto LO-forbundene NNN og FLT bak kravet, sammen med Negotia, Naturviterne og Lederne.

– Jeg er ikke så sikker på at NHO ga bedriften et klapp på skulderen etter dette, men ledelsen gikk med på det. Vi holdt oss innenfor den økonomiske ramma vi hadde til disposisjon, sier Åstveit.

Hun oppfordrer andre klubber til å tenke alternativt når de skal forhandle på arbeidsplassen.

– Det er ikke alltid at mer penger i lønningsposen er det beste. Noen ganger kan det vært lurt å forhandle om andre goder, som kanskje er lettere for ledelsen å si ja til, sier hun.

Tilpasser kravene

Etter det HK-Nytt kjenner til, sliter mange HK-tillitsvalgte med å få ledelsen med på lokale forhandlinger. I Nortura har det aldri vært et problem, her er det lange tradisjoner for et godt samarbeid mellom partene, forteller Irene Åstveit.

– Vi tillitsvalgte er involvert i alt som skjer. Det er utenkelig at vår ledelse gjør noe uten oss. Vi har lokale lønnsforhandlinger hvert eneste år, og det er alltid reelle forhandlinger, sier hun.

Akkurat nå er Nortura inne i en omfattende nedbemanningsprosess, så i år kan forhandlingsresultatet bli magrere, økonomisk sett, tror hun.

– Vi må være ansvarlige og tilpasse kravene. De årene bedriften går godt, tar vi ut mye, i andre år tar vi ut mindre. I år er et slikt år hvor vi er edruelige. Det kan hende at vi må nøye oss med det vi fikk i de sentrale forhandlingene. Vi skal i alle fall sørge for at medlemmene opprettholder kjøpekraften, sier Åstveit.

LES OGSÅ: Nå får Åse-Lill gå på do og spise i arbeidstida

Forberedelser er viktig

For at de lokale forhandlingene skal bli vellykket, er det avgjørende å forberede seg godt. Ifølge HK har de tillitsvalgte rett til å få oversikt over de ansattes lønninger. Noen tariffavtaler gir tillitsvalgte rett til innsyn i lønna til alle som omfattes av avtalen, også uorganiserte, mens andre avtaler begrenser innsynet til kun de organiserte. HK påpeker at tillitsvalgte også, etter hovedavtalen, har rett til å få utlevert bedriftens regnskaper.

Erling Hagen i HK anbefaler at man i tillegg henter inn lønnsopplysninger om sammenlignbare grupper, og ser på lønnsnivået for andre grupper i bedriften. De tillitsvalgte bør studere både lønnsstatistikker og regnskap, og utforme velbegrunnede og realistiske krav.

– Det er i og for seg ikke noe i veien for å stille høye krav så lenge man har en rimelig forklaring, men det er også viktig å tenke på om bedriften har økonomi til å tåle kravene, sier han.

Sko og pensjon

Hovedtillitsvalgt i Coop Klepp, Berit Westergård Solvik-Olsen, er enig med både Irene Åstveit og Erling Hagen.

– Det er vanskelig å få ut rene penger i lokale forhandlinger, vi har derfor valgt å ta ut andre ting lokalt, sier hun.

På hennes bedrift har de fått til litt av hvert oppigjennom årene: Penger til innkjøp av arbeidssko, forskuttering av lønn og feriepenger for ansatte som er syke eller er i foreldrepermisjon, samt 1 prosent mer innbetalt i tjenestepensjon.

– For å få 3 prosent av lønna, og ikke lovens minstekrav på 2 prosent, satt av til pensjon, solgte vi 1 prosent av personalbonusen vår. Men den forhandlet vi tilbake igjen neste år. Det gjelder å tenke to skritt fram, sier hun og ler.

Ifølge Solvik-Olsen forhandler HK-klubben med ledelsen hvert eneste år.

– Kravene diskuteres på klubbmøter og vi starter forberedelsene etter at de sentrale forhandlingene er i boks. De lokale forhandlingene foregår som oftest på høsten, sier hun.

Fri mellom jul og nyttår

HK-klubben i Humanetisk forbund er også blitt drevne i å forhandle med ledelsen om mer enn høyere lønn. Hovedtillitsvalgt Stine Strøm-Andresen forteller til HK-Nytt at de i lokale forhandlinger forrige året forhandlet fram betalt fri mellom jul og nyttår.

– Tidligere måtte vi spare opp timer og avspasere dersom vi ville ha fri i romjula, men nå er det altså en ny ordning som vi i HK-klubben fikk på plass, sier hun.

Det er ikke bare de 40 HK-medlemmene som nyter godt av romjulsfri, alle de 90 ansatte i forbundet landet rundt kan takke HK-klubben for godt arbeid i de lokale forhandlingene. Strøm-Andresen sier at nye krav vil komme på bordet når klubben møter ledelsen til årets forhandlinger i september.

«Mer» fri til syke barn

Ved Coops lager i Stavanger teller de timer, ikke dager, med syke barn. Det har HK-klubben sørget for i lokale forhandlinger. Nestleder Morten Wiik forteller at noen kolleger etterlyste en mer fleksibel ordning for fri til å passe på syke barn. Flere av småbarnsforeldrene på lageret hadde erfart at det ikke alltid er behov for å være borte fra jobben en hel dag. Noen ganger er det timer som trengs, andre ganger deler man kanskje dagen med den andre forelderen. Da er det «surt» å bruke opp en hel dag av de ti årlige betalte sykedagene man har etter loven.

– Vi tok opp dette, og det viste seg at lageret i Trondheim hadde en ordning hvor man registrerte timer og ikke dager. Da var det en smal sak å innføre det i systemet hos oss også. Å få det så fleksibelt er jo en vinn-vinn-situasjon, sier Wiik.

Evaluering er smart

Erling Hagen i HK sier det kan være lurt å gå igjennom hele prosessen etter de lokale forhandlingene, fra forberedelser til resultat, etter at man er ferdig.

– Da kan man finne ut hva som eventuelt gikk galt og hvorfor, og hva man kan forbedre til neste gang, sier han.

FØLG HK-NYTT PÅ FACEBOOK