EVA LER NILSEN

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Vi er vant til at det jobber svensker i norsk servicebransje, men det er faktisk en god del som reiser den andre veien også. Spesielt i grenseområdene.

Laila Olsen er en av dem. Nå er det 17 år siden hun startet den daglige pendlertilværelsen mellom boligen i Halden og arbeidsplassen i Strømstad. Hun har ikke tenkt å gi seg med det første. Uten kø tar det 25 minutter å komme seg på jobb, en helt grei reisevei, mener Laila. Hun trives dessuten godt i det svenske arbeidslivet, og selv om lønna er litt lavere enn i hjemlandet, kompenseres det med lavere skatt og høyere tillegg.

Ønsket seg en heltidsjobb

Østfold, der Laila er bosatt, er et av fylkene med høyest arbeidsløshet her i landet, bare slått av Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland i 2016, ifølge tall fra Nav. Laila Olsen sier at det i lengre tid har vært lettere å få seg jobb rett over grensa. Jobb­utsiktene var en avgjørende grunn til at hun selv ble pendler. I dag er hun svært glad for å ha en fast heltidsstilling her på Maxi Mat på Nordby kjøpesenter.

Jobber hele året

De store kjøpesentrene på den svenske siden av grensa er en magnet på handlevillige nordmenn. Selv om kronekursen for tiden ikke gjør det så mye billigere å foreta innkjøpene her, er det mange som tar svenskehandelen som en tur. Enten på egen hånd eller som del av de mange arrangerte bussturene hit. Ifølge Laila er det alltid mange kunder i butikken, både på hverdager, i helger og på norske helligdager.

– Jada, til og med på 17. mai har vi bunadskledte nordmenn innom, sier hun og ler.

Nordby kjøpesenter har åpent nesten alle årets 365 dager, det er kun et par unntak - første juledag og første nyttårsdag. Med åpningstidene følger også arbeidstidene. Laila Olsen synes det er greit å jobbe når mange andre hjemme i Halden har fri.

– Jeg jobber fast turnus annenhver helg, inkludert søndag. Jeg jobber også på en del av de norske helligdagene. Det er greit, det blir en vane som alt annet. Jeg har ikke lenger små barn og jeg er singel, sier hun.

Lavere lønn, mindre skatt

Laila Olsen er medlem av HKs svenske søsterforbund Handels. Det var naturlig for henne å melde seg inn der, i og med at Handels har en stor klubb i bedriften. De har også tariffavtale på Maxi Mat, som blant annet regulerer lønn og andre goder. Lønna er litt lavere her enn den som gjelder varehandelsansatte i Norge.

– Det er jo et annet land og et annet samfunnssystem. Blant annet er det langt flere som leier enn eier bolig her i Sverige. Det utgjør en stor forskjell i utgifter. Men det er også ytre faktorer som påvirker oss alle, ikke minst kronekursen. Det har vært perioder oppigjennom åra med svært stor forskjell på kursen, og det merkes, sier Laila.

Men hun påpeker at tilleggene for ubekvemme arbeidstider er høyere i Sverige.

– Vi får 100 prosent tillegg i lønna hele søndag, lørdag etter klokka 12 og på de svenske røde dagene. Men det er tilværelsen som såkalt grensegjenger som gir det største utslaget - lavere skatt, forteller hun.

En grensegjenger er, kort fortalt, en som bor i en kommune som grenser direkte til Sverige eller Finland, og som jobber i nabokommunen på den andre siden av grensa (se også faktaboks). Grensegjengere er omfattet av egne skatteregler: Man skatter til Norge, men slipper å betale trygdeavgift, fordi inntekten i nabolandet ikke er pensjonsgivende i Norge. Pensjonsforpliktelsene tas i Sverige.

– Dette betyr at jeg betaler min vanlige skatt til Halden. Det gjøres i ulike terminer, som om jeg er en selvstendig næringsdrivende. I tillegg betales det inn til den svenske Försäkringskassan. I framtida vil jeg derfor få store deler av min pensjon fra Sverige, og resten av ytelsene fra Norge, forklarer hun.

Hadde Laila bodd i Sarpsborg, nabokommunen noen kilometer lenger inn i landet, hadde hun ikke hatt disse privilegiene.

– Det er i all hovedsak folk fra Halden som jobber her. Det har nok med skatten å gjøre, legger hun til.

BOR I NORGE, JOBBER I SVERIGE: Både Daniel Bjerke og Cathrine Herstad er bosatt i Halden, men pendler til jobb i nabokommunen i Sverige. – Det er mange på min alder og yngre som kommer hit for å jobbe. Jeg trives kjempegodt, sier Herstad.

Martin Guttormsen Slørdal

En drømmejobb

En av Lailas kolleger på Maxi Mat er Daniel Bjerke. Han har jobbet her siden butikken åpnet i 2004. Da var han ung og ferdig studert, og hadde lyst på jobb i varehandelen.

– Jeg jobbet i en matbutikk hjemme i Halden, men fikk ikke full tid der. Det fikk jeg her, sier Bjerke.

Han tror imidlertid ikke at han kunne ha jobbet her om det ikke var for de gunstige skattereglene.

– Da hadde jeg ikke klart meg med denne lønna. Men heldigvis betaler vi ikke trygdeavgift, og vi har gode tillegg for kvelder og helger. Det gjør jobben lukrativ. Det er mange norske ungdommer som kommer hit som ekstrahjelper og sommervikarer, sier han.

Etter så mange år her tror Daniel Bjerke at han ville ha kjedet seg i en norsk butikk.

– Det er kanskje fordomsfullt, men det virker så stille og rolig. Med alle de forskjellige kundene skjer det noe her hele tiden, det er aldri to like arbeidsdager. Dette er en stor arbeidsplass med rundt 200 ansatte, opplyser Bjerke, som også er Handels-medlem og verneombud.

Samarbeid med HK

Laila Olsen sitter i styret for Handels-klubben på jobben. Hun synes det er fint å engasjere seg i fagforeningsarbeidet. Klubbstyret har møter hver måned, med små og store spørsmål på dagsordenen. De har også jevnlige møter med butikksjefen, som også er norsk.

– Det fungerer veldig bra. Vi har også et samarbeid med norsk HK, blant annet gjennom årlige grensekonferanser. Der tar vi opp aktuelle spørsmål for oss som jobber i grenseområdene. Det er interessant. Nav har hatt foredrag for oss, det samme har Försäkringskassan og Nordisk Råd, som forvalter regelverket. Tilretteleggingen for arbeid på tvers av grensene er temmelig godt regulert og prioritert, sier hun.

Om Laila har tenkt seg hjem igjen? Hun drar på det.

– Man vet jo aldri hva som skjer, men jeg har ingen planer om det. 17 år her sier sitt, jeg trives og har hyggelige kolleger. Men en ting er sikkert; jeg vil ikke flytte hit. Mange haldensere har gjort det, men jeg er ikke helt der. Jeg har blant annet en datter i Norge, og vil ikke miste den nærheten, sier hun.