LENE SVENNING

lene.svenning@lomedia.no

Arbeidstidsutvalget, som overleverte sine forslag til regjeringen onsdag, foreslår å unnta flere arbeidstakere fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. I dag finnes det unntak for de som er ansatt i ledende og såkalt særlig uavhengige stillinger. De bestemmer selv hvor mye de jobber, når og hvordan, og har for eksempel ikke krav på overtidsbetaling. Utvalget vil videreføre disse unntakene, men mener at det bør lovfestet at det skal stå i arbeidsavtalen om man har slike stillinger. Dessuten må vilkårene for slike stillinger presiseres, mener utvalget.

Ny stillingskategori

Hvis utvalgets forslag blir gjennomført, blir enda flere arbeidstakere unntatt arbeidstidsreglene. Et flertall i utvalget vil nemlig innføre en ny stillingskategori som de kaller "delvis uavhengige stillinger". I rapporten heter det at "dagens regulering innebærer en enten-eller-løsning som neppe er egnet for et stadig mer heterogent arbeidsliv".

Utvalget ser for seg at arbeidstakere i delvis uavhengige stillinger ikke vil ha en fast arbeidstid, de vil ha ansvarsfulle stillinger med noe selvstendig beslutningsmyndighet. Disse vil i hovedsak bestemme når, hvor og hvordan arbeidet utføres, og bestemmer i hovedsak omfanget på arbeidet. Men kravene som stilles til egen innflytelse over arbeidsdagen skal være mindre strenge enn for de i særlig uavhengig stilling.

Flertallet understreker imidlertid at arbeidstakere i delvis uavhengig stilling må ha en reell innflytelse over omfanget på arbeidet. Dessuten må arbeidstakere i denne nye kategorien, i motsetning til ansatte i ledende og særlig uavhengige stillinger, ha maksimumsgrenser for arbeidstiden. Den må ikke overstige 48 timer i gjennomsnitt i uka i en periode på 16 uker, og de ansatte skal ha minst åtte timer sammenhengende fri i løpet av et døgn.

Mindretall

Arbeidstidsutvalget mener det er nødvendig med klare retningslinjer for bruk av denne stillingskategorien, og mener de må være basert på innspill fra partene i arbeidslivet. Det bør også utarbeides en veileder for bruk av både ledende, særlig uavhengige og delvis uavhengige stillinger, mener utvalget.

Enkelte av medlemmene i arbeidstidsutvalget har tatt dissens. Det gjelder tidligere LO-advokat Ingeborg Moen Borgerud, Kristin Alsos fra Fafo og Pål Molander fra Stami. Mindretallet stiller seg ikke bak forslaget om å opprette en ny stillingskategori, men mener at dagens regelverk heller bør klargjøres. De anbefaler at kriteriene for bruk av særlig uavhengig stilling lovfestes. Mindretallet mener også at det kan være et alternativ at det skal stå i de ansattes arbeidskontrakter om de unntas fra deler eller hele arbeidstidskapitlet i arbeidsmiljøloven.

Virke er begeistret

HK-Nytt har i de siste månedene skrevet flere artikler om butikkjeder som har definert sine butikksjefer som å være i ledende eller særlig uavhengige stillinger. Flere har fått pålegg av Arbeidstilsynet om å endre butikksjefenes arbeidskontrakter, slik at de for eksempel får rett til overtidsbetaling. Butikksjefene har ikke selvstendige nok stillinger til å komme inn i disse kategoriene, mener tilsynet.

Om dette vil bli annerledes ved innføring av kategorien delvis uavhengig stilling, er ikke godt å si. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke er begeistret over forslaget fra arbeidstidsutvalget.

– Gjennom avtaler om delvis uavhengige stillinger, som foreslås, blir det rom for å legge mer vekt på at en oppgave er fullført, enn når den ansatte kom på kontoret om morgenen, skriver administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i en pressemelding.

Mer makt til arbeidsgiverne

LO kan imidlertid styre sin begeistring for forslagene, og mener de er med på å styrke arbeidsgivernes makt.

– Vi er glad for at utvalgets leder ved framleggingen så sterkt stadfester at arbeidsmiljøloven er en vernelov. Så ligger det forslag i rapporten som ser ut til å innebære en styrking av arbeidsgivers styringsrett når det gjelder arbeidstid, og som svekker tillitsvalgtes rolle. Dette – og andre forslag – må vi se nærmere på, sier LO-leder Gerd Kristiansen i en kommentar til arbeidstidsutvalgets rapport.

Flere forslag

Å innføre en ny stillingskategori er bare ett av fem hovedforslag fra Arbeidstidsutvalget. De ønsker også å endre reglene for skift og turnus slik at arbeidsgiver skal kunne forkorte den daglige, arbeidsfrie perioden og gjennomsnittsberegne arbeidstiden uten å måtte inngå avtaler med arbeidstaker eller tillitsvalgt.

Et annet forslag dreier seg om kveldsarbeid. Utvalget foreslår at dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det, kan deler av arbeidet legges til tidsrommet mellom klokken 21.00 og klokken 23.00, uten at dette skal regnes som nattarbeid. Arbeidstaker skal si seg villig til slikt arbeid i hvert enkelt tilfelle. I dag regnes arbeid mellom klokken 21.00 og klokken 06.00 nattarbeid, og er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.

Utvalget foreslår også å utvide mulighetene for en turnus som kalles medleverordning i helsesektoren. Dessuten foreslås det endringer i turnusordninger i oljesektoren.