JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FEIRET SEG SELV OG DISKUTERTE FRAMTIDA: Forbundslederne fra de nordiske handelsforbundene var samlet i sommer for feire hundre år med faglig samarbeid. Fra venstre Kim Simonsen (Danmark), Susanna Gideonsson (Sverige), Trine Lise Sundnes (Norge), Ann Selin (Finland)og Gudbrandur Einarson (Island).

FEIRET SEG SELV OG DISKUTERTE FRAMTIDA: Forbundslederne fra de nordiske handelsforbundene var samlet i sommer for feire hundre år med faglig samarbeid. Fra venstre Kim Simonsen (Danmark), Susanna Gideonsson (Sverige), Trine Lise Sundnes (Norge), Ann Selin (Finland)og Gudbrandur Einarson (Island).

Martin Guttormsen Slørdal

Feirer 100 års faglig samarbeid

De nordiske handelsforbundene brukte jubileet til å styrke båndene og planlegge framtida.
07.08.2018
21.08.2023 17:14

martin.slordal@lomedia.no

I slutten av november 1918 møttes representanter fra de danske, svenske og norske handelsforbundene i København for å innlede det som ble den spede starten på Nordisk Handels Samarbeidskomité. Bakgrunnen for samarbeidet, og den første såkalte medhjelperkonferansen i den danske hovedstaden, var prinsippet om at sammen er vi sterke, også på tvers av landegrensene.

LES OGSÅ: Heidi gikk opp 60 kroner i timen med tariffavtale

Framsynt komite

Trine Lise Sundnes, forbundsleder for HK i Norge, er nåværende leder for Nordisk Handels Samarbeidskomité. 100 år etter at komiteen så dagens lys, sitter Sundnes og lederne for de øvrige nordiske handelsforbundene i Sverige, Danmark, Finland og Island i et debattpanel i Keflavik på Island. Samarbeidskomiteen markerer sitt jubileum på sagaøya, og forbundslederne diskuterer utfordringer som handelsforbundene og fagbevegelsen i de ulike landene står ovenfor.

Sundnes sier at fagforeningsfolka som i 1918 la grunnlaget for et forbundssamarbeid mellom de skandinaviske og senere nordiske landene, var pionerer. I løpet av de hundre årene komiteen har eksistert har den vært et virkemiddel for å påvirke den fagligpolitiske debatten i alle de nordiske landene, og den vil være viktig også i tiden som kommer, mener Sundnes.

– Arbeidstakernes rettigheter bygges ned i Norden og i Europa, og vi ser også hvordan fascistiske krefter vokser fram. Et nordisk samarbeid mellom forbundene spiller en viktig rolle i å være en samordna motkraft som kan ta debattene, sier Sundnes til HK-Nytt.

Mer skolering av ungdom

Allerede i 1924 startet komiteen med kursarbeid for sine medlemmer fra de tre skandinaviske landene. 60 medlemmer var i København og fikk undervisning om Danmarks statsform og organisasjonsutviklingen i de tre landene. Kursdeltakerne ble også tatt med til lokale bedrifter og offentlige institusjoner.

Trine Lise Sundnes sier at denne tradisjonen har blitt borte, men hun mener at den nå må videreføre, spesielt med tilbud rettet mot ungdom.

I 1993 arrangerte komiteen en stor, nordisk leir for ungdom på Utøya. Dit kom «de beste foredragholderne» for å snakke om blant annet EF (dagens EU) og flerkulturelle arbeidsplasser, forteller Sundnes. Samarbeidskomiteen tok på seg ansvar for å gi ungdom i fagbevegelsen påfyll med relevant temaer. Det synes hun de skal fortsette med.

– Det er viktig at komiteen legger til rette for en felles nordisk mønstring for ungdom, kanskje allerede neste år. Da bør samarbeidskomiteen være til stede slik at vi kan høre debattene som ungdommene er opptatt av, sier Sundnes.

Den nordiske modellen

Båndene mellom landene i Norden har alltid vært tette og det er mange likhetstrekk mellom landene i dag. Ofte blir begrepet «den nordiske modellen» brukt til å forklare hvorfor landene i Norden har velferdssystemer som fungerer. I samfunn med lav arbeidsledighet, lave inntektsforskjeller og med en stor av grad likestilling mellom menn og kvinner, spiller fagbevegelsen, kollektive avtaler og organisasjonsgraden en viktig rolle.

Ann Selin er leder av Servicebranchens fackförbund (PAM) i Finland. Hun mener at nettopp disse fellesverdiene i alle landene har gjort at samarbeidet har overlevd i hundre år og gjør at det fortsatt vil vare.

– I Norden fungerer systemene i samfunnet og arbeidslivet på mange områder likt. Jeg tror resten av verden ser på Norden som en enhet, sier hun.

Den finske forbundslederen mener at Nordisk Handels Samarbeidskomité bør bli mer politisk i framtida. Hun sier at komiteen har vært for opptatt av å dele erfaringer fra landenes fagforeningsarbeid.

– Nå som nyliberalisme har så stor innflytelse i Norden og verden, så kunne vi hatt godt av å konsentrere oss om hvordan vi kan snu disse tendensene. Da må vi bli et mer politisk organ, mener Selin.

Nye tider

1. januar 2019 er det ikke lenger noe LO i Danmark. Da slår hovedorganisasjonene LO og FTF seg sammen, og den nye sammenslåingen vil ha 1,5 millioner medlemmer. Kim Simonsen, leder av HK i Danmark, tenker det er viktig å reflektere over hva denne sammenslåingen betyr, også for det nordiske samarbeidet.

– I HK Danmark er ikke handelsområdet størst, og i komiteen har oppmerksomheten vært rettet først og fremst mot handelen. På kontor- og serviceområdet har vi ikke lyktes i like stor grad, mener han.

Kim Simonsen tenker det kan være fornuftig og naturlig å invitere flere inn i Nordisk Handels Samarbeidskomité. Forbundslederen mener dessuten at det i framtidas arbeidsliv med digitalisering og plattformsøkonomi ikke lenger vil finnes yrker som kun tilhører LO.

– Kanskje samarbeidskomiteen kunne vært den plattformen som inviterer flere organisasjoner og forbund inn til et nordisk samarbeid, foreslår han.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

INNLEDET DEBATTEN: Christy Hoffman, nyvalgt generalsekretær i UNI Global Union.

INNLEDET DEBATTEN: Christy Hoffman, nyvalgt generalsekretær i UNI Global Union.

Martin Guttormsen Slørdal

Teknologien endrer arbeidslivet

At teknologiske endringer i arbeidslivet skaper usikkerhet blant ansatte, er ikke noe nytt. På 70- og 80-tallet var Nordisk Handels Samarbeidskomité opptatt av konsekvensene som innføringen av EDB ville få for medlemmene. I dag merker ansatte over hele verden hvordan roboter, automatisering og digitale løsninger skaper nytt innhold i jobbene, mens andre arbeidsoppgaver blir borte.

Nyvalgt generalsekretær i UNI Global Union, Christy Hoffman, hadde også tatt turen til Island for å ta del i feiringen av 100-åringen og i debatten om framtida. Hoffman mener at tilliten mellom partene i arbeidslivet i de nordiske landene er en fellesnevner en nyter godt av i framtidas arbeidsliv.

– Dere kan få til de positive sidene ved digitalisering. Når store multinasjonale selskaper som Amazon etablerer seg i Norden vil sterke fagforeninger kunne påvirke hvordan det vil se ut, sier hun.

Susanna Gideonsson, forbundsleder for Handels i Sverige, deler Hoffmans syn på dette. Hun sier at det er enkelt for de nordiske forbundene å samarbeide om politiske og faglige spørsmål fordi de ofte har det samme grunnsynet. Gideonsson er opptatt av hva forbundene og komiteen kan gjøre for å ivareta sine medlemmer nå som digitaliseringen skyter fart.

– Fagforeningene kan påvirke hvilke konsekvenser digitaliseringen får for våre medlemmer gjennom forhandlinger og samtaler med motpartene og politikerne, sier hun.

Lær av historien

I et Europa med framvekst av høyrepopulisme, digitalisering som truer de tradisjonelle arbeidsplasser der handelsforbundene organiserer sine medlemmer, og fallende organisasjonsgrad i flere av de nordiske landene, vil Nordisk Handels Samarbeidskomité bestå, mener Gudbrandur Einarson, forbundsleder for det islandske handelsforbundet LIV.

– Vi må lese historien og se hva de gjorde før oss. Et nordisk samarbeid har vært viktig. Vi kan lære mye av de som gikk foran, sier Einarson.

Kilde: Hundreårsberetningen: Nordisk Handels Samarbeidskomité 1918-2018/Vidar Hovland

Nordisk Handels Samarbeidskomité:

• Ble stiftet 24.-25. november 1918.

• Var først et skandinavisk samarbeid. Finland ble med i 1924, Island i 1960.

• Består i dag av forbundene HK i Norge, Handels i Sverige, HK i Danmark, PAM i Finland og LIV på Island.

• Driver med fagligpolitisk arbeid på tvers av grensene i Norden.

• Forvalter et fond på 267 millioner kroner, det såkalte Investeringsdepoet.

Kilde: Hundreårsberetningen: Nordisk Handels Samarbeidskomité 1918-2018/Vidar Hovland

Noen av sakene som har opptatt komiteens arbeid:

1930-tallet: Da Adolf Hitler tar over makten i Tyskland protesterer komiteen mot nazistenes voldelige behandling av fagforeningsmedlemmer og politiske motstandere av nazistene.

1950-tallet: Likestillingsspørsmålet kommer på dagsordenen for første gang. Arbeidsgiverne bruker sykedager som argument for ulik lønn mellom kjønnene. De nordiske forbundene kjemper for reell likelønn.

1960-tallet: Komiteen arrangerer sine første ungdomskurs. Deltidsproblematikken blir diskutert for første gang. Forbundene blir enige om å gjøre tiltak for organisere deltidsansatte.

1970-tallet: Åpningstidene er under press i alle de nordiske landene.

1980-tallet: Datamaskinene og elektronisk databehandling (EDB) får for alvor innpass i bedriftene. Medlemmene av handelsforbundene frykter å bli erstattet av datamaskiner, og komiteen arrangerer en stor datakonferanse i Stockholm i 1980 med søkelyset på endringene.

1990-tallet: Leketøysgiganten Toys R´Us etablerer seg i Norden. I Sverige må det streik til for å få på plass tariffavtale. De nordiske handelsforbundene samarbeider tett når kjeden kommer til andre nordiske landene.

2000-tallet: Solidaritetsarbeid i Estland og Kroatia.

Kilde: Hundreårsberetningen: Nordisk Handels Samarbeidskomité 1918-2018/Vidar Hovland

07.08.2018
21.08.2023 17:14

Nordisk Handels Samarbeidskomité:

• Ble stiftet 24.-25. november 1918.

• Var først et skandinavisk samarbeid. Finland ble med i 1924, Island i 1960.

• Består i dag av forbundene HK i Norge, Handels i Sverige, HK i Danmark, PAM i Finland og LIV på Island.

• Driver med fagligpolitisk arbeid på tvers av grensene i Norden.

• Forvalter et fond på 267 millioner kroner, det såkalte Investeringsdepoet.

Kilde: Hundreårsberetningen: Nordisk Handels Samarbeidskomité 1918-2018/Vidar Hovland